Steinen i vikinggraven overrasket forskerne

3 days ago 8

I en grav fra vikingtiden lå den.

Steinen ble oppdaget da arkeolog Søren Diinhoff og kollegaene fra Universitetsmuseet i Bergen gravde ut tre kvinnegraver høsten 2024. De fant steinen midt i graven, der masten til en båt ville ha stått.

Da de snudde steinen og så formen på den, tenkte de at dette symboliserte en kvinne.

Steinen så ut som et kvinnelig kjønnsorgan. En vulva.

– Steinen fra Skumsnesgraven mener jeg er et så klart symbol at selv en gammel tviler som jeg må erkjenne det, sier Diinhoff.

Det er funnet en god del steiner som ser ut som peniser, såkalte fallossteiner. Nå mener arkeologer altså at de har funnet en vulvastein fra vikingtiden på gården Skumsnes i Fitjar på Vestlandet.

– Det kan ikke være tvil

Selv om Diinhoff ikke vet om tilsvarende funn, så er han sikker.

– Graven er en steinsetning av et skip, og denne steinen ligger nøyaktig der hvor mast og mastefisk ville vært. Det er ingen tvil om symbolikken i plasseringen. Og når vi så snur steinen, så har den en tydelig fure. I en kvinnegrav kan ikke dette markere annet enn den kvinnen som er begravet her. Det kan ikke være tvil om hva det er steinen skal symbolisere, sier han.

Steinen som omtales som en vulvastein, ble funnet i midten av graven, mellom et halssmykke og en bronsenøkkel. Dens plassering er alt annet enn tilfeldig, ifølge arkeologene.

– Som jeg ser det, så er det symbolsk sett én ting som gjør denne steinen så spesiell at man har bragt den inn på gravfeltet på en kvinnegrav, og det er den furen som steinen har, sier arkeolog Søren Diinhoff.

Gudsdyrkelse og kjønnsorganer

Torun Zachrisson mener det er tenkelig at det finnes vulvasteiner, ut i fra hva vi vet om dyrking av fruktbarhet og gudeverdenen.

– Det er ikke usannsynlig at det kan finnes vulvasteiner, sier Torun Zachrisson.

Den svenske arkeologen er forskningssjef ved Upplandsmuseet i Uppsala.

Den lille gullfiguren, som forskere tror forestiller en naken kvinne i ekstase, ble funnet av en metalldetektorist på den danske øye Bornholm. Den er litt over 4 centimeter lang.

– Det finnes bilder av kvinner, figuriner av gull og forgylt bronse, som man forbinder med gudeverdenen, forteller Zachrisson.

En slik figur fra den danske øya Bornholm forestiller en kvinne som kanskje er i ekstase, med overtydelig kjønnsorgan. Figuren er datert til rundt år 500.

Det finnes også gudebilder i tre fra Danmark og Nord-Tyskland der vulvaen er tydelig.

– Det er ikke utenkelig at slike figurer har å gjøre med fruktbarhetsgudinnen Freia, sier Zachrisson.

– I det førkristne samfunnet hadde de hele tiden plasser som ble assosiert med mannlige eller kvinnelige guder, og som gjerne ble markert av kjønnskarakteristika.

Finnes langt flere falloser

Men det er betydelig flere falloser enn vulvaer blant denne typen figurer, forteller Zachrisson.

– Yngre jernalder, fra rundt 550, er en ganske patriarkalsk verden, med mye fokus på mannlighet og mannlige guder. Så det er jo ikke utenkelig at man kanskje hadde noen vulvasteiner, men at mengden er mindre enn fallosene. Hvis man tenker seg at det er knyttet til gudeverdenen, da.

De nevnte fallossteinene er en del av dette, forteller Zachrisson.

– Det har vært en tradisjon å reise steiner på toppen av visse mannsgraver, mens kvinnegraver har blitt markert med runde steiner som kalles gravklot.

Dyrke fruktbarhet

Fallossteinene i Norge er oftest datert til tidlig jernalder, fra rundt 500 og opp mot vikingtiden. Men bruken av slike steiner kan ha fortsatt inn i vikingtiden. At det antagelig handlet om å dyrke fruktbarhet, er de fleste enige om.

Mange er funnet på eller i graver, men det er også mange funn på eller nær plasser som ble brukt til religiøse ritualer. Noen ganger ligner steinene naturlig på en penis, andre ganger er de hugget til.

Men det er ikke alltid lett å se likheten med en fallos, skriver arkeolog Frans-Arne Stylegar i en artikkel. Noen av dem ligner mer på det svenskene kalle gravklot. Disse er rundere og flatere. Men de er en del av samme kulturelle tradisjon, mener Stylegar.

Undersøkelser har vist at disse runde steinene oftest finnes i kvinnegraver.

Et ovalt gravklot fra Södermanland med en innbuktning i den ene kanten. Steinen er fra etter år 500, men før 1000, ifølge Sörmlands museum.

Hva er de runde steinene i kvinnegraver?

På øya Lovö i Mälaren er det funnet gravklot i halvparten av kvinnegravene, skriver arkeolog Bo Petré i en nylig publisert rapport.

Han mener de representerer kvinners fruktbarhet, akkurat som bautasteiner funnet i enkelte andre graver representerer menns fruktbarhet.

Det er fristende å tolke gravklotene fra jernalderen ut fra kvinnegudsdyrking fra yngre bronsealder, skriver Petré.

Eller kanskje skal de være egg, som har symbolisert det å bli født på nytt, fruktbarhet og evig liv i kulturer over hele verden, til alle tider?

Enkelte gravklot er dekorert med et kors i midten, med sirkler eller med andre mønster. Noen har tolket dem som symboler for brød eller brødkurver.

Ifølge Petré er det sannsynlig at gravklot i kvinnegraver symboliserer muligheten til å gi liv – som bare kvinner kan gjennom å føde.

Gravklot med fletteornamentikk som skal være fra vikingtiden. Det ble oppdaget i 1957 og inngår i samlingen til Statens historiska museer i Stockholm.

Gravklot som ligger ved Högs kirke i Hudiksvall, med et kors på halve steinen og en ring som går rundt. To andre gravklot er murt inn i kirken, som er bygget på en gammel gravhaug.

Støtter tolkningen: Rimelig sikkert en vulva

Det ble stor ståhei da Rebecca Jonsson og kollegaene fant en stein risset til å se ut som en penis i en grav fra 600-tallet. At de også fant en rund stein av typen gravklot fikk mindre oppmerksomhet.

Den svenske arkeologen Rebecca Jonsson var nylig med på en utgraving der en grav fra 600-tallet inneholdt både en tydelig risset fallosstein og et gravklot.

– Det har blitt en slags arkeologisk sannhet at steiner som tolkes som falloser, kobles til mannsgraver, mens gravklot kobles til kvinnegraver, forteller Jonsson.

– Men ofte finner man dem i branngraver, og det kan være svært vanskelig å kjønnsbestemme brente bein. Så det er en vanskelig teori å få testet skikkelig.

Funnet av en mulig vulvastein i Norge synes hun er kjempespennende.

– Hadde man sett steinen i en annen sammenheng, så hadde man kanskje ikke tenkt vulva. Men i og med at den ligger midt i en grav på den måten, så fremstår det jo som en rimelig sikker tolkning, sier Jonsson.

Fallossteinen (til venstre) lå i midten av graven i Tystberga, sør for Stockholm, mens gravklotet (til høyre) lå sør for fallossteinen. Fallossteinen var tydelig innrisset for å se ut som en penis, ifølge arkeologene.

Skumsnes-steinen ble neppe hogget til

Vulvasteinen på Skumsnes er rundslipt og trolig ikke hugget ut for å se ut som en vulva, ifølge forskerne.

Steinen funnet på Skumsnes på Vestlandet er trolig ikke hugget ut for å se ut som en vulva.

Men den var helt annerledes enn de andre steinene brukt for å lage gravene, forteller Diinhoff. Disse er kantete og samlet opp i nærheten. Vulvasteinen er rundslipt og hentet langveis fra.

Det gir mer mening at steinen faktisk symboliserer en vulva enn at det skulle være helt tilfeldig, mener arkeologene bak utgravingen.

– Når vi snakker om graver som denne, så er det nok mye vi ikke forstår. Men det er ingen tilfeldigheter, sier Diinhoff.

En viktig forskjell fra fallossteinene

Marianne Moen er sjef for Arkeologisk seksjon på Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun har forsket mye på kjønnsperspektiver i arkeologien. Men heller ikke Moen kjenner til andre vulvasteiner.

På 1990-tallet var det forskere som var mer opptatt av vulvasymbolikk, forteller Moen. Blant annet argumenterte arkeologen Lil Gustafson for at langhauger – ovale gravhauger – burde tolkes som et symbol på det kvinnelige kjønnsorganet.

Men Moen lar seg ikke helt overbevise av vulvastein-tolkningen.

– Med det mener jeg ikke å si at det ikke er en god og absolutt mulig tolkning, men det er en tolkning som det vil bli vanskelig å kvalitetssikre.

Moen peker blant annet på nettopp det at steinenes form gjør at de kan tolkes som mange ulike ting.

– Det er kanskje den største forskjellen med fallossteinene, som tross alt ikke tillater mange andre tolkninger. De er jo ganske så tydelige i hva de forestiller, vil jeg si, sier hun.

– Det er selvsagt mulig at vi har oversett vulvasymbolikk til fordel for falloser, og det hadde jo vært helt i tråd med vår tids fokus på det mannlige. Likevel tenker jeg ikke umiddelbart at vi her har funnet motstykket til fallossteinene.

Eller er det et anker?

Arkeolog Frans-Arne Stylegar er ikke overbevist om at Skumsnes-steinen er en vulvastein.

Arkeolog Frans-Arne Stylegar sier til forskning.no at heller ikke han er helt overbevist om at Skumsnes-steinen er et symbol på kvinnen i graven.

Han tror det dreier seg om en stein som først og fremst har symbolsk betydning, men foreslår at det kan være et anker av stein, av en type som er funnet i andre båtgraver fra vikingtiden.

Fallossteiner og lignende er først og fremst fra tidligere perioder enn vikingtid, påpeker Stylegar.

– Når det gjelder steiner som kan ligne på egg eller brød og lignende, så er jeg selvsagt åpen for at slike gjenstandsfunn kan representere kvinnelig fruktbarhet, sier han.