Staten har ikke lært av Fosen-saken

Det er vanskelig å skulle godta å bli ilagt straff av staten Norge.

FORTSATT KAMP: – De utallige naturinngrepene i samiske områder må stoppes, skriver Ella Marie Hætta Isaksen. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Torsdag 19. juni kl. 07:13

I dag, torsdag 19. juni, står jeg og mine medaksjonister fra Fosenaksjonen tiltalt i Høyesterett. Vi vant over staten i både Tingretten og Lagmannsretten, men staten ga seg ikke.

Nå skal vi igjen forsvare aksjonene vi satte i gang mot menneskerettighetsbruddet på Fosen i 2023.

Det var en enstemmig Høyesterettsdom som i 2021 konstaterte at vindturbinene på Fosen var bygd i strid med menneskerettighetene.

Vindturbinene i reinbeitelandet på Fosen var til så stor hinder for den sørsamiske kulturutøvelsen at terskelen for menneskerettighetsbrudd var nådd.

Dommen ble en stor seier for det samiske samfunnet, men seiersfølelsen bleknet raskt.

Regjeringen satte ikke i gang tiltak for å reparere lovbruddet. Fosen-saken ble brått en bekreftelse på rettsløsheten mange samer lenge hadde kjent på.

Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Det var Fosen-samenes seier i Høyesterett vi ville forsvare da vi tok oss inn på Olje- og energidepartementet i februar 2023.

Da hadde det gått 500 dager siden menneskerettighetsbruddet var konstatert, og vi kunne ikke lenger akseptere regjeringens stillhet.

Etter nesten fire døgn med fredelig demonstrasjon inne på departementet, kom politiet. Vi nektet å flytte oss da politiet ga oss pålegg, og ble dermed båret ut og innbrakt til politistasjonen.

De følgende dagene fortsatte bevegelsen og klarte dermed å tvinge frem den første beklagelsen fra statsministeren.

En prosess for å stanse og reparere menneskerettighetsbruddet på Fosen ble endelig satt i gang.

Det er i grunn vanskelig å akseptere at det var en gjeng unge samer og en okkupasjon av Olje- og energidepartementet som skulle til, for at staten til slutt valgte å etterfølge sin egen lov.

Men det går an å leve med det.

Jeg kan godta alle årene jeg har ofret og fremdeles kommer til å ofre for den samiske rettighetskampen. For likestilling, for rettferdighet.

Alle de søvnløse nettene, alle tårene, hetsen, studiene som har blitt brutt, karrieremulighetene som har gått tapt og helsa som aldri vil bli den samme.

Men det er vanskelig å skulle godta å bli ilagt straff av staten Norge.

Det ville vært absurt å bli dømt i Høyesterett for å ha forsvart en Høyesterettsdom. For å ha forsvart rettsstaten og vår alles rettssikkerhet. Men den største straffen staten ilegger oss er likevel frykten for vår egen fremtid.

Myndighetene har ikke lært noe av Fosen-saken. Ingen strukturelle endringer er foretatt for å sikre at Fosen-saken ikke vil gjenta seg.

Lignende saker er allerede på trappene, og mens vi forbereder oss til Høyesterett, etableres en ny protestleir i Repparfjord i Finnmark.

Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Det kanadiske gruveselskapet Blue Moon Metals er i gang med å sprenge i Nussirfjellet. Reinflokken i området, som er midt i den sårbare kalvingstiden, blir skremt bort av smellene.

Reineierne fikk ingen forvarsel. Historien er i ferd med å gjenta seg.

Fosenaksjonene ble den største samiske mobiliseringen siden Alta-kampen på 70- og 80-tallet.

Mens aktivistene som satte menneskerettighetsbruddet på dagsordenen blir straffeforfulgt, går staten som begikk menneskerettighetsbrudd fri.

Fosenaksjonen vender nesen mot neste kamp, mot Nussirgruva i Repparfjord. Til tross for at staten og regjeringen ikke lærer av egne feilgrep, så håper vi folk flest vil ta et oppgjør.

De utallige naturinngrepene i samiske områder må stoppes.

Det er et spørsmål om vår eksistens.