1 day ago
8
Foto: Cornelius Poppe / NTBSterke lobbyister, svak regjering. Besøksbidraget skulle gi mer lokaldemokrati, men i stedet blir det mer statsbyråkrati.
Mathias Fischer
Daglig leder Initiativ Vest
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
«Svaret er avgifter – hva er spørsmålet?» var tittelen på spalten jeg skrev om turistskatt/besøksbidrag/hotellavgift i januar. Regjeringens forslag avslørte at selv om «alle» hadde vært for en variant av turistskatt, var det enighet om hverken hvorfor eller hvordan.
Forslaget var likevel forfriskende: Staten skulle gi norske lokalpolitikere mer makt. Det skjer ikke ofte i det sentraliserende landet Norge. Men den avgiften som nå for flertall på Stortinget, er langt unna regjeringsplattformens ord om tillitsreform og lokaldemokrati. For nå skal staten bestemme.
Ingen bedrifter ønsker høyere avgifter, selv om et påslag på 3 prosent for alle hoteller i samme kommune neppe kommer til å velte driften.
Men reiselivsnæringen stilte kritiske spørsmål: Vil ikke også kommuner uten negativt turistpress være fristet til å innføre en sånn avgift? Hvordan kan vi være sikre på at pengene går til reiselivsrelaterte kostnader og ikke til annen drift av kommunen?
Gode spørsmål, men de var nok i større grad ment som argumenter mot en avgift og i mindre grad reell bekymring for om regjeringens intensjon ble ivaretatt. Ap-regjeringen rodde avgiften i land sammen med sine venner Senterpartiet og SV. Da kom de kritiske spørsmålene i møte. Ikke med å avvise avgiften, men med å innføre byråkratiske sikkerhetsmekanismer.
Flertallet stiller noen nye krav for å få innføre avgiften.
Kommunene må:
- Dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur
- Utarbeide en plan for hvordan inntektene skal brukes, i tråd med lovens formål
- Involvere næringslivet
- Få planen godkjent av departementet før avgiften kan tre i kraft
Det var et forsøk på å blidgjøre en sympatisk interessegruppe, men det ender som et sysselsettingstiltak for byråkrater og konsulenter.
Nå må noen kommunalt ansatte samle inn data på at turister legger press på fellesgoder og infrastruktur. Kanskje skal de gå rundt og spørre folk med selfiestang og munnbind om de er tissetrengte.
Deretter må byråkratene skrive en rapport, og den må behandles i kommunen, og sjekkes av med kompetente folk for å se at den tilfredsstiller statens krav.
Allerede her har det gått noen ukeverk eller månedsverk av skattebetalernes penger for å slå fast det som alle kan se med egne øyne.
Så må byråkratene skrive en plan for hva pengene skal brukes på. Planen sendes til nærmeste leder som sender den ned igjen med noen rettelser, og den skal inn i utvalgsmøter til politikerne og bli behandlet i kommunestyret, der det helt sikkert vil være uenigheter. Og de skal sende på høring, ha dialogmøter med næringslivet, og så videre.
En statlig ansatt i departementet skal så lese planen, gi en kvalifisert vurdering, og vurderingen skal gå oppover i linje så alt er kvalitetssikret og fint.
Så må kommunestyret møtes for å vedta avgiften, og så til slutt behandle igjen hva pengene skal brukes på i neste års budsjett.
Alt dette for at kommunen skal få inn noen ekstra kroner til å sette opp skilt eller offentlige toaletter.
Det er 357 kommuner i Norge.
Seksjonen i Næringsdepartementet som har ansvar for avgiften, heter Seksjon for tjenester og reiseliv.
Den har ni ansatte.
Du kan ikke legge slike arbeidsoppgaver på dem uten at det går utover noe annet.
For reiselivsnæringen er det trolig en pyrrhosseier. Avgiften kommer uansett, men med økte administrasjonskostnader. Det vil ta ressurser i den ene avdelingen i staten som jobber for reiselivssaker.
Neste gang næringslivet klager over for mye byråkrati, kan de se seg selv i speilet.
Neste gang de sier at det er for mange som jobber i offentlig sektor, at det er mye penger som kan kuttes i staten så skattene kan senkes, kan de tenke på denne saken: Da et tiltak for å legge til rette for turisme i kommunene ble et grep for å sysselsette statlig ansatte i Oslo.
Det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg en sak som kommunene er bedre egnet enn staten til å avgjøre.
Er det ikke lokale politikere som vet best om det er press på infrastrukturen?
Er det ikke lokale politikere som vet best hvordan de skal bruke egne penger?
Vil det ikke uansett være kommunens interesser å involvere både innbyggere og næringsliv?
Jeg tipper ordføreren i Strand har vært på Preikestolen flere ganger enn hele Næringsdepartementet til sammen. Men likevel sitter det politikere på Stortinget som tror at det er byråkratene i departementet som vet best hva kommunen trenger.
Det er godt Stortinget snart skal ta ferie.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)