Staten dro inn 52,5 mrd. på strøm i fjor

Det er nesten 40 milliarder mindre enn året før.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Den norske staten har hatt store inntekter fra kraftbransjen de siste årene, etter en energikrise med uvanlig høye strømpriser.

Det er særlig grunnrenteskatten på utnyttelsen av fellesskapets vannressurser som drar inn penger for staten, i tillegg til alminnelig selskapsskatt og utbytte fra kraftprodusenten Statkraft.

I fjor fikk staten inn 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, ned fra 91,8 milliarder i 2023.

Det kommer frem i et skriftlig svar fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson og et annet svar til Hans Andreas Limi (Frp).

Statens inntekter fra kraftbransjen har variert mye de siste årene, men toppet seg i 2023.

Tidligere har regjeringen oppgitt statens inntekter i perioden fra 2019 til 2023 i et annet skriftlig svar til Stortinget (se figur under).

Saken er tidligere omtalt av Europower.

Kommunene tjener også penger

I tillegg til statens inntekter får vertskommuner inn mye penger gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og avgift på vindkraft.

Vertsommuner for vannkraft får også en viss andel av kraften. Denne konsesjonskraften kan de selge videre eller bruke selv, eller på egne innbyggere.

Kommuner som eier kraftprodusenter får også utbytteinntekter fra selskapene de eier.

I perioden 2019 til 2023 var disse inntektene for kommuner og fylker på mellom 11 milliarder og 24 milliarder kroner per år, anslår Finansdepartementet.

Staten har ikke oversikt over disse inntektene for 2024, men oppgir naturressursskatten til 1,63 milliarder kroner og avgiften på vindkraft til 279 millioner kroner.

Strømprisen falt i fjor

Strømprisene i Sør-Norge er ikke helt tilbake på normalen, etter flere år med energikrise i Europa og prissmitte på strøm.

I perioden mellom år 2000 og 2020 var årssnittet for norske strømpriser vanligvis mellom 30 og 40 øre kilowattimen.

Selv om prisene i Sør-Norge falt i fjor, er de fortsatt historisk høye:

• Det dyreste prisområdet i Norge (NO2) omfatter blant annet Stavanger og Kristiansand. I fjor ble snittprisen her på 58 øre kilowattimen, ned fra 90 øre året før og 213 øre i kriseåret 2022
• Her er det snakk om innkjøpsprisen på strøm, før avgifter og nettleie og før strømstøtten er trukket fra
• For prisområdene som omfatter henholdsvis Oslo og Bergen var snittprisen i 2024 på like under 49 øre kilowattimen, ned fra 76 øre kilowattimen i 2023 og 194 øre kilowattimen i 2022
• I Midt-Norge var snittprisen på strøm i 2024 på 33 øre kilowattimen, sammenlignet med priser på litt over 40 øre i både 2021, 2022 og 2023
• Nord-Norge hadde en snittpris på 27 øre kilowattimen i 2024, fra 34 øre året før og 25 øre i 2022

Det offentlige får høyere strømregning

Strømstøtten demper regningen for husholdninger, ved at staten dekker 90 prosent av den delen av strømprisen som er over 75 øre kilowattimen. Hytteeiere og bedrifter får ikke strømstøtte.

«Det er innført omfattende ekstraordinære strømstøttetiltak for ulike grupper, som følge av høye strømpriser, der strømstønadsordningen for husholdninger er den største», skriver Stoltenberg i brevet til Stortinget.

«Det offentlige har også betydelige ekstra strømutgifter på grunn av de høye strømprisene», skriver han.