Stakk eller cash?

Nå er det konfirmasjonssesong. De unge og håpefulle møtes og tvinges til å snakke tro eller livet, eller begge deler.

Foreldre planlegger bordsetning, duker og menyer. Og gjestene kjøper inn kort, bøker med rørende tekster «til ungdommen» og de varmer opp Vipps-fingrene.

14/15-åringene som i realiteten er mange år unna voksenlivet, er for det meste tilskuer til planleggingen av denne spesielle festdagen som arrangeres for dem på et tidspunkt i livet hvor det ikke kunne vært mer flaut å bli holdt fest for.

Men pengene gjør det verdt det.

Les også

Selge alt eller laste på?

Og her er det et skille. For i mange familier er det dype bunadstradisjoner, og det er først og fremst jentene som ønsker seg og får bunad. Med tilbehør.

Det finnes selvfølgelig unntak, men egen svogerforskning viser at 15-årige gutter som ønsker seg bunad i konfirmasjonen er i mindretall.

Foreldre, slekt, fjern slekt og venner er kanskje alle med på dette spleiselaget som kreves for å få sydd bunad og kjøpt inn tilhørende sølv og sko.

Gutta stikker i butikken og kjøper seg en dress noen dager før, en dress de uansett har vokst ut av innen få måneder.

I stedet for spleiselag til bunad, spleiser familie, slekt og venner på en solid startkapital som kan investeres i fond.

Støtter man med dette mer eller mindre ubevisst opp under dagens situasjon der menn er i overtaket når det gjelder å investere i fond og aksjer? Kvinner står i dag for i overkant av 30 prosent av privatpersoner på børs, ifølge AksjeNorge.

Men det er store verdier i en bunad.

Et forsiktig anslag for en bunad sydd på mål, inkludert sølv og annet tilbehør er omtrent 65.000 kroner. Her er det bare fantasien og lommeboken som setter grensene.

Prisen varierer ut fra landsdeler og type bunad, stoffkvalitet, sølvmengde og om den er ferdigsydd eller sydd på mål fra materialpakke.

Det er stor usikkerhetsmargin her, men justert for inflasjon kan vi si at prisen for den bunaden som i dag er verdt rundt 65.000 kroner, kostet omtrent 40.000 kroner for 20 år siden, i 2006.

Det tilsvarer en verdiøkning på nesten 63 prosent.

Det er slett ikke dumt.

Og det er bare basert på inflasjonstall. Prisen på bunadssølv og håndarbeid kan ha steget mer i pris enn gjennomsnittet. Sølvprisene har gått til himmels det siste året, og ifølge en oversikt Bergens Tidende presenterte i april, har prisene på bunadssølv steget med over 110 prosent bare siden 2019.

Men hva om disse pengene i stedet settes inn i et bredt diversifisert globalt indeksfond, slik gutta får anledning til etter konfirmasjonen?

De vokser mer. Mye mer.

40.000 kroner investert i et bredt globalt indeksfond i første halvår 2006, ville i dag, forutsatt at finanskrisen ikke ga den unge spareren kalde føtter, trolig vært verdt rundt 300.000 kroner 40.000 * 5,6 * 1,39 * 0,96 = ca 299.000 Fondet vokser ca 5,6 ganger (ca 9% årlig avkastning gjennomsnittlig), valutaeffekt på 1,39, trekker fra fondskostnader på 0,2 % i året (blir 4 prosent over 20 år). før skatt. Da har vi hensyntatt lave kostnader (siden det er et indeksfond), valutaeffekter og renters-rente-effekten.

Det tilsvarer vekst på solide 650 prosent. Betydelig mer enn de 63 prosentene på bunadsinvesteringen gjort for 20 år siden.

Nå sømmer det seg jo å minne om at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig gevinst. Alt kan jo skje. Velger du bunad har du jo alltids den om apokalypsen inntreffer, inkludert en liten formue i sølv.

Med i beregningene her må det en hel rekke mer eller mindre hypotetiske regnestykker, basert på ulike scenarioer ikke bare rundt hva ungdommen velger å bruke penger på de neste 20 årene.

Vil konfirmanten med penger på (fonds) konto virkelig klare å la de pengene stå i 20 år? Den en gang så fornuftige 15-åringen kan fort ryke på en tur til Ayia Napa med gutta (eller jentene) når hen er 21, og om studielånet ikke helt strekker til, da er det kjappere å løse inn noen fondsandeler enn å selge en bunad.

Så hva er rådet?

Hjernen sier fond, men hele hjertet sier bunad.

Jeg elsker bunaden min, som jeg fikk til min konfirmasjon på slutten av 90-tallet. At pengene hadde vokst bedre på en fondskonto enn i klesskapet mitt har jeg faktisk ikke viet en tanke. Og jeg var av typen som glatt hadde løst inn fondsandeler for å dekke en kredittkortregning tidlig i 20-årene.

Jeg håper også at datteren min vil ønske seg en bunad når hun skal konfirmeres om 10 år. Men de unge gutta i husholdningen skal i ilden først. Og de ønsker seg ikke bunad.

De får jo dermed en bedre start på sin sparing enn søsteren. Og det gjør vondt i økonommammahjertet.

Bunaden er investering i tradisjoner og kvalitet. Den tunge stakken i skapet sparer deg kanskje også for noen utgifter i løpet av livet, i anledninger hvor du ellers kanskje hadde kjøpt deg noe nytt pentøy. Det er bra i en ellers så hurtigsnurrende fast-fashion-verden.

Og så ser man alltid velkledd ut i høytidelige anledninger.

Det må rett og slett «girl math» til for å forsvare å bruke penger på bunad fremfor fond.

Men av og til får det være greit det også.