Stadig flere søker: – Er lei presset

Folkehøyskolene opplever en økning i søkertallene. Professor peker på fremtidsuro som mulig forklaring.

Elev på Oslo Folkehøgskole Rønningen, Lucas Wendel Nyberg, gleder seg over årets nasjonale søkertall for folkehøyskolene. Foto: Henrik Moisanen Jensen / VG

• 

• Henrik Moisanen Jensen

Oslo Folkehøgskole Rønningen Oppdatert lørdag 16. mai kl. 09:30

– Folkehøyskole var veien inn til Norge for meg.

Det sier elev Lucas Wendel Nyberg (20) på Oslo Folkehøgskole Rønningen.

VG møter ham i skolens resepsjon der fellesskapet blant elevene er merkbart.

Nyberg har bodd hele livet sitt i Spania før han i januar flyttet til Norge. Han går nå på linjen toppfotball, med treningsfylte og varierte hverdager.

Sammenlignet med samme periode i fjor, har folkehøyskolene landet over 20 prosent flere søkere i år.

Over 18 prosent flere har dessuten takket ja til skoleplass.

Unge uten arbeidserfaring melder om vanskeligheter med å skaffe seg jobb, samt usikkerhet rundt reising på grunn av krig og drivstoffpriser.

– Vi ser at unge i dag opplever folkehøyskole som et trygt alternativ. Folk søker seg til fellesskap, sier informasjonsleder ved Folkehøgskolene, Andreas Melberg, til VG.

Hittil har 5000 takket ja til folkehøyskoleplass, og Melberg regner med at 1000 til vil takke ja.

Litt over en tredjedel av søkerne er gutter.

– De unge ønsker gjerne å få testet ut en interesse eller et yrke. Det oppleves ikke som stress, og man kan få en pause fra et samfunn der det er mange krav, sier han.

Andreas Melberg

Informasjonsleder ved Folkehøgskolene

– En utrygghet

Melberg mener dagens urolige verdenssituasjon kan være en medvirkende faktor til de økende tallene.

Han forteller at de etter pandemien merket en usikkerhet hos unge når det gjaldt relasjoner.

– Ungdata sine undersøkelser viser at det er en utrygghet blant unge når det gjelder fremtiden, og det kommer av verdensbilde. I tillegg ser de for seg at jobbmarkedet kan stramme seg til, og gjøre det vanskeligere, sier Melberg.

Elev Nyberg trekker spesielt fram dyrking av fellesskap og personlig utvikling som viktige elementer for folkehøyskolen.

– Her må man lære det å tilpasse seg og ha rutiner. Fellesskapet her blir veldig sterkt i løpet av året, sier Nyberg.

Han tror viktige årsaker til økningen i søkertallene, er god markedsføring og at man er skolelei.

– Folk er gjerne lei det presset videregående skole medfører, og søker seg til et «pauseår» her.

Foto: Henrik Moisanen Jensen / VG

Stresskilde

Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Ole Jacob Madsen, tror også økningen kommer av den generelle usikkerheten rundt verdenssituasjonen.

– Den pågående konflikten mellom USA og Iran, har påvirket priser og gjort reising både dyrere og mer usikkert, sier Madsen.

Professoren peker på at unge i dag er påvirket av et stort prestasjonspress.

– Hvis man spør unge hva som er den fremste kilden til stress, kommer skolen ut på topp. Jeg tror folkehøyskolen kan representere et kjærkomment friår, sier han.

Ole Jacob Madsen

Professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo

Madsen viser til at lykkenivået blant unge har blitt redusert.

Forklaringen er ifølge Madsen større bekymringer for økonomi, jobbutsikter og mulighetene til å skaffe seg bolig.

– Det pleide å være sånn at det var 20- og 30-åringene som oppga de høyeste lykkenivåene, men det bildet har endret seg nå i nyere tid, sier han.

Til andre som vurderer folkehøyskole, har Nyberg følgende å si:

– Man får et år med unike opplevelser, vennskap og personlig utvikling. Det er ufattelig givende, sier han.