Stadig flere sliter økonomisk: – Veldig utfordrende situasjon

715 millioner i underskudd i Bergen, 271 millioner i underskudd i Tromsø, minst 150 millioner i underskudd i Skien og 96,6 millioner i underskudd i Ullensaker.

Mens man i 17. mai-tog synger «Norge i rødt, hvitt og blått», synger kommuner over hele landet «kommuner i rødt, minus og underskudd».

I Harstad har kommunen gått fra 90 millioner i overskudd i 2022 til 155 millioner i underskudd i 2024.

– Situasjonen er veldig utfordrende, sier ordfører, Kari-Anne Opsal (Ap).

Og kommunen er ikke alene.

NRKs gjennomgang av i alt 119 kommuner, viser at mer enn 6 av 10 gikk med underskudd i 2024. En kraftig økning på om lag 20 prosentpoeng fra året før.

– Det er altfor høyt. Når så mange kommuner sliter, så er vi nødt til å se på hvordan vi skal få en bedre balanse i driften, sier ordfører i Ibestad, Jim Kristiansen (H), om NRKs tall.

– Veldig utfordrende

Lenge så fjoråret ut til å ende med underskudd for den lille øykommunen. Rekordutbetaling fra Havbruksfondet og ekstra bevilgning i statsbudsjettet gjorde likevel at kommunen greide å ende med 10 millioner i overskudd.

Likevel er ikke Kristiansen i tvil om at kommunen må omstille seg for fremtiden.

– Den underliggende driften går kraftig i underskudd, så vi er, i likhet med veldig mange andre kommuner, nødt til å gjøre noen kraftige tilpasninger i driften.

På andre siden av Vågsfjorden, i nabokommunen Harstad, er situasjonen en helt annen.

De to siste årenes samlede underskudd på over 240 millioner kroner har ført til kutt innenfor helse- og velferdssektoren og sak om skolestrukturen.

– Vi har levert to dårlige år med underskudd. Vi har nå fattet flere vedtak, både for å spare på kort sikt og omstille på lang sikt, sier Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal (Ap).

4 milliarder i minus

Direktør i Kommunesektorens Organisasjon (KS), Helge Eide, la onsdag frem KS’ nye regnskapsundersøkelse.

Rapporten viser at kommunene gikk med nær 4 milliarder kroner i minus i 2024. Dette til tross for at kommunene fikk 5 milliarder ekstra sist høst.

– Kraftig press på tjenestene i kommunene kombinert med skattesvikten, førte til at underskuddene ble veldig mye høyere enn tilleggsbevilgningen som kom mot slutten av året, selv om den var veldig positiv, sier Eide.

– Det betyr ikke at man har underbudsjettert?

– Det betyr at presset på tjenestene, og kanskje spesielt innenfor helse og omsorg, er veldig mye sterkere enn det som kan forklares av befolkningsutviklingen alene. Det er en langsiktig utfordring for kommunene.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) har ikke ønsket å kommentere saken onsdag.

Dette mener ordførerne om den økonomiske situasjonen i deres kommune:

Lån til lønn

I Trøndelag opplever Melhus-ordfører Einar Gimse-Syrstad (Ap) den økonomiske situasjonen som «ekstremt krevende og alvorlig».

Nylig vedtok politikerne å ta opp en kassekreditt på 140 millioner kroner. Dette da kommunen risikerte å ikke ha penger til utbetaling av lønn til kommunens ansatte, ifølge Trønderbladet, som først omtalte vedtaket.

– Vi har ikke råd til å gå slik i et år til. Da må vi begynne å tære på andre ting, sier han.

Gimse-Syrstad påpeker at lånet ikke har blitt tatt opp, og at kommunen nå ser på flere grep for å ta ned driftskostnadene.

Han forbereder innbyggerne på at de kommer til å merke kuttene på sikt.

– Nå har man slått på bremsene, og man holder tilbake der man kan på økonomiske ting.

– Nødt til å se alvoret

Selv har Kari-Anne Opsal lave forventninger til noen store ekstrabevilgninger fra regjeringen, som neste uke holder budsjettkonferanse.

Dette som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, med stor satsing på forsvaret.

– Jeg tror kommunene er nødt til å se alvoret i hvitøyet og omstille, slik at vi kan møte demografiutfordringene og rammebetingelsene vi får fremover, sier hun.

Selv om tiden fremover vil bli smertefull i flere kommuner, har hun en klar oppfordring til landets innbyggere for tiden fremover.

– Vi må tåle omstilling. Dere må ha troen på at det blir bra også etter en omstilling. Vi skal levere gode tjenester, det er det alle politikere går på jobb for hver eneste dag. Det er ingen som har lyst til å demontere den norske velferdsmodellen, sier hun.