Stadig flere gjør som Synnøve (16). Kan få store konsekvenser senere

– Jeg er veldig interessert i å jobbe og trives skikkelig godt her, sier Synnøve Olsen Mentzoni.

Jobben på en kafe i Bodø sentrum kombinerer hun med å gå på videregående skole.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere ungdom gjør som Mentzoni.

De siste årene har antall unge som kombinerer jobb med skole eller studier økt.

Og det kan vise seg å være en smart kombinasjon, viser forskning fra Oslo Met.

Jobbverdiene har mye å si

Studien Ung i Norge har fulgt over 2.000 unge mennesker i 28 år.

Ifølge studien kan hva du ser etter i en jobb, få en del å si for hvordan livet ditt arter seg.

I forskningen bruker de fire kategorier for å kartlegge hva ungdommene ser etter og ønsker med en jobb.

Forsker Michal Kozák forklarer at de som helst ønsker å unngå stress, som ikke ønsker en jobb som er særlig krevende, men mist mulig stress, korte dager og mye fritid, kommer dårligst ut senere i livet.

– Du ønsker ikke noe. Du vil bare ha det enkelt. Da trenger du ikke å studere så hardt og oppnå høy utdanning. For du trenger det ikke for planene dine, forklarer Kozák.

– Men dessverre lever vi i en historisk periode hvor utdanning er helt avgjørende for hvor vellykket du er på arbeidsmarkedet.

De som ikke gjør en ekstra innsats, ender gjerne opp i lite gunstige og usikre arbeidsforhold med lavere inntekt, viser studien.

Sannsynlighet for at disse menneskene vil motta velferdsytelser i løpet av livet er også dobbelt så stor som den øvrige gruppen.

– Ironisk nok får du da akkurat det du ønsket, fordi minst mulig stress fra jobb og mest fritid oppnås når du ikke har noen jobb i det hele tatt.

Videre forklarer Kozák at de som prioritere enkle og lite krevende jobber, får en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

På den måten blir den en slags ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

Og dette rammer også privatlivet.

Blir mindre attraktiv

Studien viser nemlig også at personer som ønsker lite stress og korte arbeidsdager, har mindre sjanse for å finne en partner og å få barn.

– Å ha lav inntekt eller ingen jobb gjør deg ikke nødvendigvis til en veldig attraktiv partner, sier Kozák.

– Vi har ikke gått grundig inn i mekanismene her, men vi har noen teorier om hvorfor det kan være sånn.

– Folk med utfordringsvegringer ender som sagt oftere opp med jobber der lønna er lav. Og det kan igjen føre til at det blir vanskelig å stifte familie rent økonomisk, for eksempel. Men slike holdninger kan jo også gjøre deg mindre attraktiv for en mulig partner, sier Kozák.

Kombinerer med skole

16 år gamle Synne Olsen Mentzoni er i alle fall ikke redd for å ta i et tak.

Jobben på kafeen Brødrene Berbusmel i Bodø sentrum er mer enn bare en jobb for 16-åringen.

– Jeg får virkelig være meg selv. Bare det å komme til jobben og snakke med kunder, kollegaer og skape vennskap med både eldre og yngre mennesker elsker jeg.

– Det kan være krevende å kombinere skole og jobb, men for min del har det alltid gått bra. Det er nok fordi jeg er så glad i jobben min.

Hun tror det har mye å si at du trives med de du jobber med.

– Det blir et mye bedre miljø her av at vi trives sammen, sier Mentzoni.

Men løpet er ikke nødvendigvis kjørt, dersom du i ung alder skulle kjenne litt på utfordringsvegring, ifølge forsker Michal Kozák.

Mange bruker lang tid

For tiden jobber de nemlig med en annet studie, der de ser på hva som påvirker jobbverdiene til unge mennesker, og når disse verdiene skapes.

– I overgangene mellom for eksempel ungdomsskole og videregående, eller videregående skole og universitet, skjer det veldig mye. Dette er perioder i livet hvor ungdommene blir tvunget til å ta et valg eller gå inn i seg selv for å prøve å finne ut hva de vil med livene sine. Hva som er viktig for dem i en jobb, sier Kozák.

Forskerne ser også at jobbverdiene kan endre seg ganske mye over lang tid.

– For de fleste stabiliserer dette seg først i 30-årsalderen, sier han.

Men for å gjøre denne prosessen enklere for unge folk, slår Michal Kozák og hans kolleger et slag for mer karriereveiledning i skolen.

– Foreldre har nok den største innvirkningen på unge folk og deres jobbverdier. Men forskningen vår viser også at karriereveiledning virkelig bidrar til å forme og gjøre ungdommen obs på hva som er viktig for dem når de skal stake ut en kurs, sier han.