SSB-topp om Spetalen-regnestykke: – Han tar fullstendig feil

Øystein Stray Spetalen hevder nordmenns kjøpekraft har rast 25 prosent under Støre-regjeringen. SSB sier den har økt.

Kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen gjestet i august podkasten «Gutta», som består av, fra venstre, Sebastian Brevik, Oskar Westerlin, Henrik Viken og Snorre Klanderud. Foto: Skjermdump fra YouTube.

Kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen gjestet i midten av august podkasten «Gutta», der han leverte et regnestykke han mener viser at nordmenn har blitt fattigere under Støre-regjeringen.

Investoren har kommet frem til at nordmenns kjøpekraft har svekket seg 25 prosent de siste fire årene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la denne uken frem ferske tall for den økonomiske utviklingen i Norge, blant annet nordmenns kjøpekraft.

Konklusjonen er at kjøpekraften per innbyggerkjøpekraften per innbyggerRegnestykket til SSB går sånn:  I første halvår 2025 var disponibel inntekt for husholdningene knapt 26 prosent høyere enn i første halvår 2021. I disponibel inntekt inngår lønn, pensjoner, og formuesinntekter, som alle har økt. Skatt og betalte renter er trukket fra. Prisene har økt i samme periode, og korrigert for prisvekst finner de disponibel realinntekt, som er knapt 5 prosent høyere enn i første halvår 2021. I den samme perioden har befolkningen økt med knapt 4 prosent. Det betyr at i gjennomsnitt, per innbygger, har disponibel realinntekt for husholdningene økt med omtrent 1 prosent. har økt med 1 prosent de siste fire årene.

– 1 prosent er veldig lav vekst, men ikke en nedgang på 25 prosent, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB, til E24.

– Spetalen ser ut til å ha regnet på en bestemt type husholdning, sikkert med noen ganske bestemte forutsetninger, og kommer dermed fram til et resultat som ikke har noe med gjennomsnittet for norske husholdninger å gjøre, sier SSB-toppen.

– Så han tar feil?

– Han tar fullstendig feil, sier Sletten.

Det to timer lange «Gutta»-intervjuet har nesten 300.000 avspillinger på YouTube. Kjendisinvestoren snakket blant annet om skattepolitikk, norsk økonomi, aksjer og investeringer.

Øystein Stray Spetalen har ikke svart på E24s henvendelser om saken.

– Stigningen er rask

Det er likevel ingen tvil om at norsk økonomi har lagt noen tunge år bak seg. I kjølvannet av pandemien og energikrisen i Europa steg prisveksten raskt, og Norges Bank svarte med å sette opp styringsrenten kraftig.

I 2022 og 2023 falt altså kjøpekraften, på økonomispråket den disponible realinntekten.

SSB har tall helt tilbake til 1978, og har aldri før målt to år etter hverandre med fall i kjøpekraft. Samtidig har utviklingen snudd fra 2024.

– Stigningen er rask. Veksttakten er høyere enn vi har sett på lenge, sier Sletten.

Ser vi på det siste kvartalet, er veksten på 2,22 prosent, ifølge SSB. Til sammenligning var den på 1,7 prosent gjennom første kvartal i år.

Statistisk sentralbyrå trekker frem flere faktorer som har dratt opp veksten:

• Økte lønnsinntekter og formuesinntekter
• Økning i pensjoner

«Reduksjon i ytelser og økning i premier betalt til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, samt økte skatter, dempet veksten», skrev SSB da de lanserte tallene denne uken.

Pål Sletten understreker at selv om gjennomsnittet øker, betyr ikke det at alle husholdninger nødvendig opplever at de har bedre råd.

– Det er store forskjeller mellom husholdningene, sa han i forbindelse med lanseringen av de nye tallene.

– Paradoksalt

Kjøpekraften for nordmenn vokste raskt gjennom 2000-tallet og frem til finanskrisen i 2008.

Etter finanskrisen har veksten i kjøpekraft vært svakere, før kjøpekraften altså falt fra 2022.

Seksjonslederen i SSB trekker det frem som «paradoksalt» at de samlede inntektene for Norge har økt markant, mens husholdningenes inntekter har stått i ro.

Disponibel realinntekt for Norge har økt nesten 18 prosent sammenlignet med for seks år siden, målt per innbygger.

– Det skyldes i stor grad gevinstene fra økt inntjening på olje- og gasseksport. Petroleumsinntektene spares i sin helhet i statens pensjonsfond utland, og fordeles dermed også til fremtidige generasjoner, sier Sletten.