Spørsmålet splitter Fotball-Norge: – Dørene er stengt

3 hours ago 1

Fotballpresident Lise Klaveness anbefalte å ikke ta med forslaget. Nå får supporterleder Ole Kristian Sandvik støtte fra en tidligere fotballtopp.

Steffen Stenersen

Tirsdag 4. mars kl. 09:03

Kortversjonen

Forslaget om å verne over den norske modellen for norske fotballklubber skapte splittelse på Fotballtinget.
Både Lise Klaveness og Cato Haug var prinsipielt enige, men mente tingsalen burde stemme mot.
Sandviks forslag ble likevel innlemmet i NFFs strategiplan med knapp margin.
Nå frykter Branns styremedlem Per Arne Flatberg en omkamp om norsk fotball.

– Jeg var overrasket over både Lise Klaveness og Cato Haug, sier Sandvik til VG.

Han er talsperson i Norsk Supporterallianse og har snakket mye om VAR den siste tiden, som var saken som fikk størst oppmerksomhet under Fotballtinget i helgen.

Men det var et forslag om norsk fotballs eierskap som skulle skape splittelse i tingsalen på søndag.

– Jeg tror man er enig i grunnprinsippene, men Norsk Toppfotball har selv ønsket å se på dette. Min innstilling er at vi ikke kan binde oss til en konkret ordlyd nå, sa Lise Klaveness.

Dette sa Klaveness

– Det er gjort veldig mye jobb rundt dette med innspill fra toppfotballen selv. Toppfotballen selv har ønsket den teksten som ligger der. Jeg tror man er enig i grunnprinsippene, men NTF har selv ønsket å se på dette. Min innstilling er at vi ikke kan binde oss til en konkret ordlyd nå. Jeg er enig i intensjonen. NFF sto her i hele går og sa det. Men Norsk Toppfotball har ønsket dette selv og det er vi enig i. Når vi har virksomheter på tresifret antall millioner så må vi se på modellen vår. Vi vil absolutt ta det inn i analysen, men vil ikke anbefale å ta inn en konkret ordlyd.

– En så tydelig begrensning kan i ytterste konsekvens være splittende for forholdet mellom topp og bredde, sa NTF-leder Cato Haug fra talerstolen.

Dette sa Haug

– Jeg skjønner Sandviks innspill om ikke å begrense demokratiet. Det støtter jeg hundre prosent. Men jeg er veldig bekymret for at det kan bli en begrensende faktor med tanke på en utvikling vi ikke styrer. Jeg synes debatten i går (lørdag) og det vi gjorde i går med å flytte beslutningen slik at vi får en demokratisk sal, var en veldig god beslutning. Jeg håper vi kan bruke det arbeidet til å ivareta det Sandvik egentlig foreslår. Jeg tror det kan bli unødvendig begrensende hvis vi i en strategi har en så tydelig begrensning. I ytterste konsekvens kan det være splittende for forholdet mellom topp og bredde. Vi kan komme i situasjoner hvor det blir splittende. Jeg minner om at Bodø/Glimt omsetter for 600 millioner kroner.

Forslaget lød slik:

«Norsk fotball skal verne om den norske modellen med selveiende klubber bestående av personlig medlemmer som styres av demokratisk valgte organer.»

Sandviks forslag ble stemt inn i NFFs nye strategiplan, men med en margin som viser hvor delt salen var:187 mot 168 stemmer.

Både Haug og Klaveness understreket at de var enig i prinsippet, men begge mente tingsalen burde stemme mot.

– Forslaget er tatt rett ut fra idrettsforbundets lover. Det er bare en stadfesting av en praksis vi har hatt i mange år. Det står også i strategien til NTF at «man ikke skal utrede nye eiermodeller», sier Sandvik om hvorfor han er overrasket over fotballtoppene.

Slik er norsk fotballs eiermodell

Norske fotballklubber er alle en del av Norges Idrettsforbund og dermed gjelder norsk idretts eget regelverk.

Der står det:

«Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid hvor et idrettslag lar andre forvalte hele eller deler av idrettslagets virksomhet, skal idrettslaget:

* opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående idrettslag,

* -ikke direkte eller indirekte overføre rettigheter eller beslutningsmyndighet over idrettslagets sportslige virksomhet til avtaleparten.»

Altså: Investorer kan kjøpe markedsrettighetene til norske fotballklubber. Molde er blant klubbene som har et eget AS som styrer markedssiden av klubben, mens de sportslige beslutningene ligger til idrettsklubben.

Tanken er at investorer eller rike onkler ikke skal ha mulighet til å kjøpe opp en hel klubb.

Regelverket er likevel blitt kritisert for å i praksis gi rike onkler makt over klubben, selv om det ikke er tillatt.

Tidligere fotballpresident Sondre Kåfjord var i salen og ga Sandvik en tommel opp underveis i sistnevntes tale. Kåfjord har mandag sendt en melding og gitt supporterlederen ros for forslaget.

Sondre Kåfjord

Tidligere fotballpresident

Da VG snakket med den tidligere fotballtoppen mandag ettermiddag, sa han at han stusset over at Klaveness ikke ville gå inn for ordlyden.

En time senere, etter at VG hadde kontaktet NFF for tilsvar, skrev Kåfjord at han har snakket med Klaveness og fått en god forklaring. En forklaring han ikke ønsker å dele med VG, men som gjør at han ikke lenger stusser over det fotballpresidenten sa.

Bør norsk fotball åpne mer opp for rike onkler? aJa, klubbene må ha tilskudd for å henge med på utviklingenbNei, det er viktig å sikre at makten fortsatt ligger hos medlemmenecDet må gå an å finne en gyllen middelvei

Om forslaget til Sandvik sier Kåfjord:

– Det tar vare på og beskytter medlemsmodellen. Det er veldig god formulert for å ivareta den gode idretts- og medlemsmodellen, sier Kåfjord.

– Klaveness sier blant annet at det ikke er lurt å binde seg til en konkret ordlyd. Skjønner du det?

– Det er veldig lurt å binde seg til en konkret ordlyd. Norsk fotball har vært angrepet fra kapitalsiden jevnt og trutt oppgjennom. Med en så klar formulering så er dørene stengt, sier Kåfjord.

Klaveness skriver følgende i en melding mandag kveld:

– Vi støtter opp om den norske modellen. Dette handlet mer om at teksten i strategien er nøye gjennomarbeidet og forankret gjennom et år med arbeid, hvor blant annet NSA og toppklubbene er blitt involvert i flere runder, skriver Klaveness, som sier forbundsstyret «lever mer enn godt» med den nye teksten.

Kåfjord var president fra 2004 til 2010 og var en av hovedmennene bak den norsk dualmodellen. Enkelt forklart gir den norske klubber mulighet til å hente penger fra investorer, uten å selge hele klubben til de samme investorene.

Det betyr også at det er medlemmene i klubbene som «eier» norske eliteserieklubber, noe klubbene har fått kjenne på i blant annet VAR-spørsmålet. Der har medlemmene på egen hånd sørget for et overtall blant toppklubbene for å fjerne videodømming fra norsk fotball:

I 2019 gikk Kåfjord opp på talerstolen og advarte mot det han mente ville gi investorer mulighet til å kjøpe norske klubber. Den gang ble NFFs forslag nedstemt.

I NFFs nye strategiplan beskrives fotballdemokratiet i Norge som «en av våre største styrker».

Samtidig påpekes det at det foregående året har vært «økende tendens til at medlemmer koordinerer seg for å utføre aksjonisme i enkeltsaker».

Slik beskrives eierskapet i strategiplanen

Fotballdemokratiet i Norge er en av våre største styrker. Norge skiller seg fra de fleste andre forbund når det gjelder styringsform ved at Norges Fotballforbund driver alle liganivåene fra bredde til topp, at alle klubber, også de profesjonelle, eies av medlemmene, og ved at alle klubber har direkte oppmøte- og stemmerett på krets- og forbundsting. Det er imidlertid gjennomgående lavt oppmøte både på krets- og forbundsting. Vi lever nå i en tid med et hardere debattklima, økende polarisering og populisme generelt i samfunnet blant annet på grunn av tilgang til mange ulike medieplattformer. Disse samfunnstrendene preger også norsk fotball.

I foregående år har vi også opplevd en økende tendens til at medlemmer koordinerer seg for å utføre aksjonisme i enkeltsaker, i noen tilfeller slik at det utfordrer sikkerheten til andre på stadion og kampavviklingen. Samlet sett er grunnstrukturene i fotballdemokratiet er mer sårbare enn tidligere.

Vi ønsker et levende fotballdemokrati som kan ivareta fellesskapets interesser på best mulig måte. Demokratiet skal gi rom for meningsutveksling, lokal forankring og bred deltakelse, men vi må hele tiden sikre at det er en hensiktsmessig balanse mellom involvering og lokalt eierskap på ene siden og ansvarlig styring og innovasjon på den andre. For å oppnå det trenger vi tydelige mandater for den valgte klubb- og forbundsledelsen som gir tilstrekkelig handlingsrom for effektiv styring til felleskapets beste, samt mer representativ oppslutning rundt fotballdemokratiet generelt.

I inneværende strategiperiode skal vi styrke den norske modellen, herunder vurdere nye måter og strukturer for hvordan vi styrer og organiserer norsk fotball til fellesskapets beste.

Cato Haug brukte Bodø/Glimt som eksempel da han uttalte at nordlendingene omsetter for 600 millioner kroner. Topplederne i klubben har selv vært ute i VG og ment at noe må gjøres med medlemspåvirkningen i norske toppklubber.

Read Entire Article