Splittet av musikken

Meninger
Debattinnlegg

Eurovision 2026 endte med en bred europeisk seier. Flaks for EBU. Norge gjorde det bedre enn fryktet. Flaks for NRK.

Tor Martin Bøe

Musikk- og TV-anmelder

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / EPA / NTB

Søndag 17. mai kl. 03:01

For 40 år siden vant ikke Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen og David Chocrons «Inkululeko» Melodi Grand Prix i Stavanger. Et av de mer fascinerende norske MGP-bidragene fra 1980-tallet, en apartheidlåt, der tittelen kommer fra ordet for «frihet»» på det sørafrikanske språket xhosa, der frihet også gjentas på tysk og engelsk, endte på annenplass.

I stedet ble Ketil Stokkans «Romeo» sendt til Eurovisionfinalen i Bergen, husket like mye for sceneshowet med Great Garlic Girls som for selve låten. Det var første gang dragartister deltok i både norsk MGP og Eurovision.

Begge de norske bidragene sier noe om Eurovision: Et show som fortsetter å insistere på at det er inkluderende og grenseløst, samtidig som det knaker i sammenføyningene. I år mer enn noensinne.

Etter låt nummer 1789 i Eurovisions histori sto Bulgaria igjen som vinner for første gang. «Bangaranga» var lenge før finalen årets store TikTok-fenomen, en låt det er vanskelig å ignorere etter å ha hørt noen få sekunder. Umulig å glemme etter å ha sett sceneshowet.

Tittelen stammer fra et jamaicansk begrep, som fritt oversatt betyr «herlig kaos». Den er et virkelig nydelig musikalsk kaos, med plutselige temposkifter, melodiskifter og utrop.

«Bangaranga» må man kunne kalle en bred europeisk seier. Låtskriverne kommer fra Bulgaria, Hellas, Romania og Norge representert ved k-pop-pioneren Anne Judith Stokke Wik. Passende i en konkurranse som fortsatt er en låtskriverkonkurranse, som hevder å være «United by Music», men som er på sitt mest splittende når den går inn i sitt 70. år.

Irland, Island, Nederland, Slovenia og Spania trakk seg fra årets konkurranse fordi Israel fikk delta. Publikum buet både i semifinalen og finalen, særlig da Israel så ut til å vinne helt fram til Bulgaria sine publikumsstemmer skulle deles ut. En israelsk seier kunne fort ført til enda større krise rundt neste års konkurranse, både politisk og sikkerhetsmessig. Det kunne veltet hele arrangementet, året det runder 70 år.

Det slipper EBU å håndtere nå. Nå kan de kanskje prøve å flytte Israel over i den nye konkurransen Eurovision Asia. Eller lulle videre, for eksempel med Felicia Erikssons munnbind foran øynene. Det trenger ikke Sverige lenger, etter sin dårligste Eurovision-deltagelse på 16 år. Dessverre også denne hjulpet av norske låtskrivere.

Norge kan notere seg for et bedre resultat enn forventet. Jonas Lovv slet vokalt i finalen, men gjorde det klart bedre enn oddsen skulle tilsi – og bedre enn Sverige. Sist det skjedde var Margaret Bergers fjerdeplass i 2013, en låt som riktignok var skrevet av svenske Karin Park og MachoPsycho.

Ketil Stokkan endte som nummer 12 av 20 i 1986. Jonas Lovv gjorde dermed, matematisk sett, det litt bedre som nummer 14 av 25. «Inkululeko» ble fremført live i Oslo samtidig som finalen, på et arrangement mot Eurovision, til støtte for Palestina.

Dara fikk 312 publikumsstemmer og gikk forbi Israel. «Bangaranga» vant både folket og juryen. Det har ikke skjedd siden Portugals seier i 2017. Europa er likevel langt fra like «United by Music» som de var da.

Men litt mer enn i går.