«Jeg har informasjon som kan være fordelaktig for dere. Jeg kan ikke si mer før jeg møter noen ansvarlige».
Det skriver den tiltalte i sin første e-post til den russiske ambassaden.
Hei! Jeg var nettopp utenfor ambassaden deres og ønsket å snakke med noen som har ansvaret for sikkerheten på ambassaden. Sekretæren fortalte meg at den eneste måten å få et møte på er å sende en e-post. Jeg har informasjon som vil være til fordel for dere. Jeg kan ikke fortelle mer før jeg møter noen som er ansvarlige. Vennlig hilsen [Tiltaltes navn]
Det kommer fram i aktors innledningsforedrag. Det er første dag i den to uker lange rettsaken i Oslo tingrett.
Den tiltalte mannen i 20-årene ble pågrepet av PST i november ifjor. Mannen har forklart seg til PST, og blant annet pekt ut en russisk føringsoffiser.
PST mener å ha identifisert føringsoffiseren. Aktor Carl Fari gjennomgår noe av korrespondansen mellom føringsoffiseren og tiltalte i innledningsforedraget.
Jobbet på amerikanske ambassaden
I tingretten er mannen kledd i en grå hettejakke og hvit skjorte.
Han jobbet på den amerikanske ambassaden i Oslo da han ble pågrepet.
Mannen er tiltalt for å ha utlevert flere opplysninger som «enkeltvis eller samlet» kunne «skade grunnleggende nasjonale interesser», ifølge tiltalen.
Både tiltalte og PST er enige om at han har samlet inn og delt opplysninger, men de er uenige i om de er hemmelige.
Ifølge tiltalen har mannen delt blant annet:
- En liste over «kurerer», altså ansatte, fra den norske Etterretningstjenesten, som er gradert som en «begrenset» opplysning
- Navn, adresser, telefonnumre og kjøretøyopplysninger om ambassadeansatte og diplomater, samt deres familier
- De ansattes roller ved ambassaden
- Forhåndsanmeldte besøk til ambassaden
- Sikkerhetsrutiner
- Plantegninger over ambassaden
- Bilder av garasjeanlegg og kommunikasjonsutstyr
Første gang med ny spionlov
Saken er spesiell. Det er første gang en sak som gjelder etterretning føres for retten etter at loven på dette området ble oppdatert i 2008.
I forkant av rettssaken forsøkte også USA å få engasjert en bistandsadvokat for seg.
Bistandsadvokater skal vanligvis sikre rettighetene og ivareta fornærmede eller etterlatte i saker som gjelder vold, drap og overgrep.
Oslo tingrett avslo først å la USA skaffe seg en slik advokat. Borgarting lagmannsrett tillot derimot dette, før Høyesterett endelig avgjorde at ikke det var rom for å la USA skaffe seg en bistandsadvokat.
Det ville i så fall gjort dem til en formell part i saken.
Det er satt av to uker til rettsaken i Oslo tingrett.
Publisert 20.08.2025, kl. 09.48 Oppdatert 20.08.2025, kl. 09.59