Spesialtegn i tittel gjorde at Victoria strøk på eksamen

– Disse to strekene her er grunnen til at jeg strøyk.

Det sier student Victoria Gjerløw mens hun peker på dataskjermen foran seg.

Victoria går på tekst- og skribentlinja på Høyskolen Kristiania. For litt over ett år siden strøk hun på eksamen.

Begrunnelsen til skolen er at Victoria leverte en mappe hvor filnavnet hadde to understreker.

Disse to spesialtegnene gjorde at sensor ikke klarte å åpne eksamenen hennes.

Victoria ble informert om at sensor måtte stryke henne fordi filen ikke kunne åpnes.

Flere gjorde samme feil

NRK har fått tilsendt flere skjermdumper fra studenter på Høyskolen Kristiana.

Disse viser leverte eksamensmapper som alle har understrek i filnavnet.

I motsetning til Victoria, besto disse studentene til tross for samme feil.

– Jeg kan ikke skjønne at det er rettferdig. Vi har gjort den samme feilen, men de besto og jeg strøk, sier hun og legger til:

– Hadde filen blitt åpnet av en annen sensor, ville jeg ha bestått eksamen.

Victoria har klaget på avgjørelsen til sensoren tre ganger, men har fått avslag hver gang.

Studentens ansvar

Høyskolen Kristiania skriver til NRK at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker.

Derfor svarer de generelt på kritikken Victoria retter mot skolen.

De sier at alle studenter får vite at tegn som understrek ikke skal brukes i filnavn når man leverer eksamen.

– Vi vet imidlertid at det skjer at studenter ikke får med seg dette og bruker spesialtegn likevel.

Skolen forteller at det er studentenes ansvar hvis de leverer en fil som av ulike grunner ikke kan åpnes.

– Hvis det skjer feil vil skolen likevel strekke seg lagt for å få oppgaven vurdert.

Skolen ønsker imidlertid ikke å uttale seg om hvorfor noen av Victoria sine medstudenter bestod tross understrek i filnavnet.

Ingen ga beskjed

Informasjonen om at spesialtegnene ikke var lov å bruke lå under en såkalt «support link», forteller Victoria.

– Jeg syns ikke det er noe intuitivt med å trykke inn på en slik lenke, når jeg ikke trenger «support».

– Hadde det vært merket som formelle krav, hadde jeg selvfølgelig gått inn og sett.

Studenten kjenner seg heller ikke igjen i tilbakemeldingen fra skolen.

– Jeg har lagt veldig mye tid og vært veldig nøye med denne oppgaven. Det ikke er tydelig nok merket, sier hun.

Hun forteller hun først fikk vite om feilen da hun møtte opp til vurderingen.

Ingen på skolen ringte henne for å si at sensor ikke fikk åpnet oppgaven hennes.

Studenten står igjen som taperen

– Når man ser ulike resultater basert på hvilken sensor du har så er det klart og tydelig uholdbar og urettferdig forskjellsbehandling.

Det forteller Kaja Ingdal Hovdenak, som er leder for Norges studentorganisasjon.

Hun sier at det ikke er første gang de hører om slike tilfeller.

– Det er rett og slett enda et bevis på at det er et hull i rettssikkerheten når det gjelder studenter, sier hun og legger til:

– Men gang på gang ser vi at studenten står igjen som taperen, når det er urettferdige avgjørelser.

Velger å «konte»

Tilbake på kjøkkenet sitter Victoria igjen frustrert.

– Man må gråte litt, og så må man nesten le litt.

Hun ser seg nå nødt til å ta opp eksamen på nytt, også kjent som å «konte».

– Jeg har ikke tid til å vente på en ny klagerunde hvis jeg skal ha en bachelor neste sommer.

En ny runde med intens jobbing til en sum av 2000 kroner.

– Det er jo meg dette går utover, det hadde ikke kosta noe for dem.