«Spennende lesning hele veien»

«Fyrsten» starter med 2017-valgkampen, som skulle bli en katastrofe for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.

Statsminister­kandidaten stilte til valg med to nestledere som ikke tålte synet av hverandre.

Også de fire siste årene i regjering har – utenfra sett – vært preget av skandaler som har gjort det vanskelig å få oppmerksomhet rundt det som har vært av politiske seire.

Skjeletter i skapet

Først mislyktes den nyvalgte stats­ministeren i å lage en ny rødgrønn regjering med både SV og Senterpartiet.

Så ramlet skjelettene ut av skapene til den ene statsråden etter den andre.

Forfatter Emil André Erstad ser disse begivenhetene fra et interessant ståsted.

I 2018 var han rådgiver for Knut Arild Hareide, som ønsket seg et samarbeid med Arbeiderpartiet, og Jonas Gahr Støre som statsminister.

Støre har ikke gått gradene i partiet. Han har ikke tilbrakt sin ungdoms somre på Utøya.

Han har ingen forankring i arbeider­bevegelsen.

Han er personlig kristen, og driver med hot yoga. Da er det kanskje ikke så overraskende at det er en som inntil nylig var kommentator i en kristen dagsavis som skriver dette – i det store og hele – positive portrettet.

Vestkant-millionær

I «Fyrsten» forsøker Erstad å komme til bunns i hvem Jonas Gahr Støre egentlig er.

Det går an å innvende at dette et fåfengt prosjekt. Sent i boken får Støres kone, gestalt­terapeuten Marit Slagsvold, komme med et korrekt motargument mot en slik menneske­forståelse.

Vi er ikke bare én person.

Vi tilpasser oss og transformerer, alt ettersom hvem vi er sammen med.

Erstad gir en utfyllende skildring av hvordan Støre mistet kontrollen over bildet av hvem han var i offentligheten.

All hans tunge internasjonale erfaring og prestisje­fylte utdanning ble brukt mot ham. Han var en millionær fra Oslos beste vestkant uten forankring i Arbeiderpartiet og i arbeider­klassen.

Til og med hans to nære rådgivere, Thomas Boe Hornburg og Tale Jordbakke, kom fra Bærum!

Kuppforsøk

Derfor var det heller ikke rart at det ulmet i partiet.

Erstad gjør rede for to kuppforsøk: Det første i 2021, da sentrale personer i LO og i Oslo Arbeiderparti ønsket å erstatte Støre med Oslos byrådsleder Raymond Johansen.

Det andre skal ha skjedd så sent som i desember i fjor, da flere sentrale Arbeiderparti-politikere ønsket å få nestleder Tonje Brenna som statsminister.

Oppgir kilder

Det tillitvekkende med Erstads fremstilling er at han ikke later som om han er den første som omtaler disse hendelsene.

Han har lest de andre bøkene som har kommet de siste årene.

Han er tydelig opptatt av å ikke havne i en tilsvarende diskusjon om kildebruk som Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant havnet i i fjor.

Han har hatt god tilgang til Jonas Gahr Støre, som helt klart har Erstads sympati.

Like god tilgang har han ikke hatt til Trond Giske, som Erstad åpenbart ikke har noe sans for.

Det er mildest talt delte meninger om hvorvidt Giske er en velsignelse for Arbeiderpartiet, men det er ingen tvil om at han er en velsignelse for enhver bok om Arbeiderpartiet.

Når Giske dukker opp igjen i denne historien, som initiativtaker til Nidaros sosialdemokratiske forum, blir det trønderfest på lokalet umiddelbart.

Erstad har snakket med flere som forteller at Trond Giske hadde planer om å gå til sak mot Arbeiderpartiet, på grunn av partiets håndtering av metoo-sakene, men at dette ble avverget ved at parti­ledelsen ikke ville motsette seg at Giske atter bygget opp tilliten i partiet.

Oppklarende øyeblikk

«Fyrsten» er spennende lesning hele veien.

For de av oss som ikke tråkker opp og ned i Stortingets vandre­hall til daglig, tilbyr boken mange oppklarende øyeblikk.

De færreste vil være kjent med at daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen kjempet forgjeves internt for å få regjeringen til å komme raskt på banen med en strømstøtte­ordning, uten å få gjennomslag.

For Jonas Gahr Støre kunne denne historien endt med evig fortapelse, for å bruke et bibel­språk som journalister i Vårt Land (Erstads tidligere arbeidsgiver) er godt kjent med.

Men så var det var før Jens Stoltenberg gjenoppsto som finans­minister.

Også denne tvisten i Arbeiderparti-sagaen har Erstad rukket å få med før boken gikk i trykken.

I utrygge tider ser det ut til at velgerne i mindre grad bryr seg om at stats­ministeren sier «have» og «weekend», og i større grad setter pris på hans tunge internasjonale erfaring.

I øyeblikket virker skildringen av landets stats­minister å harmonere godt med stemningen i folket. Så lenge det varer.

Hva er det med alle blåtime-bildene fra marka på Instagram? Arbeiderparti-lederen om oppveksten rett ved skogen og om arven han stadig blir konfrontert med i «Drivkraft» (episode fra 2021):