Spellemannprisen 2025: I seng med Marstein

5 hours ago 4

Marstein trenger ikke Spellemann. Spellemann trenger Marstein.

Torsdag 24. april kl. 22:32

Lørdag 2. februar 1991 delte Årets Spellemann 1989, Øystein Sunde, videre Grammatutten – som han kalte vandretrofeet.

«Det var ganske stas å få den i fjor,» fortalte han publikum. «Jeg følte meg som en åtteåring som fikk sin første radiostyrte bil. Den ble med i senga.»

Så annonserte han at Gitarkameratene – visesupergruppa han selv var en del av – hadde vunnet Årets Spellemann. Deretter spilte de «Fisketur i øsende regn».

Bjørn Eidsvåg vant for øvrig kategorien Underholdning.

34 år senere er det omvendt.

Marstein framførte «Sammen» og «3 Vise Menn» – låter som, ut fra titlene, kunne handlet om Gitarkameratene. Senere sto han sammen med bandet sitt Undergrunn – fjorårets mottaker av Årets Spellemann – og var med på å gi Grammofonen videre. Til seg selv. Han ble altså den andre i prisens over femti år lange historie som har vært Årets Spellemann to år på rad.

Milliardartisten Girl in Red vant for øvrig kategorien Alternativ pop.

Seerne fra Brasil og Mexico under YouTube-sendingen ønsket at Aurora Aksnes skulle vinne alt. Men bortsett fra en gripende fremføring fra av «Through The Eyes Of A Child», måtte det sør-amerikanske kommentarfeltet logge seg skuffet av.

«Festen» er som ifjor på en torsdag, denne gangen på YouTube, i en sending full av tekniske problemer. Samtidig som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg audiens hos Donald Trump.

Forholdene var ikke akkurat tilrettelagt for suksess utenfor festlokalet.

Seertallene var skjult. Mot slutten hadde sendingen rundt 240 likes – og et kommentarfelt som, på portugisisk, hovedsakelig lurte på hvem alle disse artistene som ikke er Aurora egentlig er.

«Jeg er 12 ganger Spellemannsnominert. Jeg har 4 nummer 1-album til navnet mitt. Jeg har gode venner. Jeg har fin familie. Jeg kommer inn på boligmarkedet. Er jeg fornøyd? Nei.», sa Marstein etter å ha vunnet prisen for Årets Hiphop. Jeg tviler på han tar vandretrofeet med i senga.

Han trenger ikke Spellemann.
Men Spellemann trenger at han vinner.

Utfordringene med den 53. Spellemannprisutdelingen er ikke at den eksisterer. Det er en viktig pris for veldig, veldig mange, primært den man kan kalle nisjeprisene. Men prisen virker å ha så lyst til å bli likt og sett. Av alle, både de unge og de gamle og av bransjen. Og være like allmenn som da den ble sendt i beste lørdagssendetid på NRK.

Hedersprisen, delt ut av Daniela Reyes til moren May Britt Andersen, ble sånn sett både fint, skjørt og familiefest-rart da en takknemlig mor fikk improvisert inn at de skulle synge «Ballongvisa» – sammen.

For å si det med Marstein: «Det er ekte vare, og bare det ekte varer». Det er en innsikt arrangørene trenger å ta innover seg. Og kanskje bare holde det ekte – som bransjefest uten direktesending – til neste år.

Samt huske hva de mest entusiastiske seerne er opptatt av: Tudo el mundo ama a Aurora: Alle elsker Aurora.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article