- Erling Sande (Sp) truar med at Sp vil støtte ei endring av privatskulelova for å sikre vidaregåande opplæring i Lom.
- Sp vil gå inn for ei slik endring dersom ikkje regjeringa godkjenner skulen som privatskule.
- Mogelegheitene for godkjenning er at ei klage på avslaget blir teken til følgje av Kunnskapsdepartementet- eller ei lovendring for enklare godkjenning av privatskular.
- Klagen på vedtaket blir levert inn av Jotunheimen privatistskule i samarbeid med advokatfirma Elden denne veka.
– Dette er ei kjempeviktig sak for Senterpartiet. Her handlar det om eit stort geografisk område som kan ende opp utan vidaregåande opplæring, seier Sande til VG.
Han sit i peisestova i komitéhuset på Stortinget. Det knitrar ikkje i peisen. Men det gløder i augene på tidlegare kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
To mogelege utfall
Han tek over der partifellene Emilie Mehl og Marit Knutsdotter Strand slapp. Målet er at den nyoppståtte skulen i Lom - skal bli godkjend og permanent som privatskule etter nedlegginga av den og fem andre skular og skulestader i juni.
For at det skal skje, er det to mogelegheiter, ifølgje Sande:
- Anten gir Ap-regjeringa og KD den omstridde skulen i Lom medhald på ein klage på avslaget på godkjennning frå Utdanningsdirektoratet.
- Eller: Eit fleirtal på Stortinget endrar privatskulelova slik at fylkeskommunane sine tilrådingar blir mindre tungtvegande - og det blir lettare å starte privatskular med offentleg godkjenning og økonomisk tilskot.
Den aktuelle Jotunheimen Privatistskule i Lom har møtt på fleire hindringar.
Sjølv om skulen som opna i haust med folkefest i Lom, driv på med mange av dei tilsette frå nedlagde Lom vgs, så tilrådde fylkestinget (Ap, Høgre og MDG) i Innlandet med eit minst mogeleg fleirtal - eit nei til godkjenning.
Så sa også Utdanningsdirektoratet nei. Og det er dette avslaget som no blir klaga inn til endeleg avgjerd i Kunnskapsdepartementet.
I klagen på avslaget blir det vist til feil i framskrivingane på elevtal i høve til SSB sine hovedalternativ. Samt at det blir klaga på at Utdanningsdireltoratet i sitt avslag ikkje har teke distriktspolitiske omsyn og har vurdert saka som om det ikkje finst ein eksisterande privatistskule i Lom.
Les meir om klagen her:
Klagen på avslaget
Konklusjonen i klagen på avslaget om godkjenning av privatskule og statsstøtte - frå Jotunheimen privatistskule og adv.firma Elden:
- Avslaget på søknad om godkjenning av Jotunheimen Videregående skule er basert på en feilaktig fremstilling av saken. Det er lagt til grunn befolkningsframskrivinger som ikke stemmer overens med SSBs hovedalternativ. Videre har Udir vurdert søknaden opp mot en
hypotetisk situasjon der det ikke finnes noe skoletilbud for elever i videregående alder i Lom. - Imidlertid eksisterer det allerede en skole for barn og ungdom i videregående alder i Lom i dag – Jotunheimen privatistskole. Konsekvensene av å godkjenne Jotunheimen VGS må sammenlignes med privatistskolens videre eksistens med et fortsatt privatistgrunnlag på mellom 80 og 90 ungdommer, som i dag. Uten en slik sammenligning vil søknaden være vurdert på feil premisser. Eksistensen av denne skolen, og erfaringene fra denne viser dessuten at en videregående skole i Lom ikke vil true det offentlige skoletilbudet i fylket.
- Avslaget beror også på en feilpraktisering av privatskoleloven § 2-1. Det går klart frem i forarbeidene at vertsfylket ikke har vetorett. Likevel legges uttalelsen til Innlandet fylke uprøvd til grunn for vurderingen av konsekvensene til det offentlige skoletilbudet.
- Udir har heller ikke fulgt de klare forutsetningene fra lovgiver om at distriktspolitiske hensyn kan veie tyngre enn uttalelsen fra vertsfylket. Særlig sett i sammenheng med det dokumenterte distriktspolitiske behovet for skolen og at det ikke finnes andre videregående skoler med det omsøkte tilbudet i fylket, burde skolen vært godkjent etter gjeldende lov.
- Det mangler videre en tilfredsstillende vurdering av barnets beste. Udir har ikke vurdert godkjenningen av skolen opp mot dagens alternativ hvor privatistene på Jotunheimen mangler viktige rettigheter som følge av at skolen de går på ikke er godkjent. En manglende godkjenning vil særlig gå utover barn med funksjonsnedsettelser, uten at dette er vurdert av
direktoratet.
Styreleiar og primus motor for den aktuelle skulen i Lom, Hanna Skjåkødegård, har tru på klagebehandlinga i KD.
– Vår vurdering er at skulen bør godkjennast etter dagens lovverk, difor har vi stor tru på klagebehandlinga. Om vedtaket står seg, er det derimot tydeleg at lova ikkje fungerer slik den er tiltenkt, og då vil det vere behov for endring, seier ho til VG.
Kan bli ny runde
Erling Sande i Sp er samd:
– Dersom vedtaket skulle bli ståande vil vi i praksis sjå at privatskulelova då inneber ein vetorett for fylkeskommunane, og det var aldri tanken i den lova vi var med å sikre fleirtal for. I staden ville vi at lova skulle ha ein viktig ventil gjennom fylkestinget si tilråding, presiserar Sande.
Han legg til at dersom regjeringa no skulle lande på same konklusjon som Udir og Innlandet, så blir det «garantert» ein ny diskusjon om privatskulelova si innretning i Sp.
– Du pressar regjeringa med at dersom dei også seier nei til Lom - så går Sp med i eit stortingsfleirtal for å endre privatskulelova?
– Poenget er at dette er jo realpolitikk. Vi meinar at privatskulelova er viktig å bruke for å imøtekome slike skuleinitiativ som i Lom. Så dette er eigentleg ein prøvestein for lova. Og vi er ikkje interessert i å støtte ei lov som blir til ei maskin for sentralisering og nedlegging av skuletilbod rundt omkring i landet vårt, svarar Sande.
Har sagt ifrå til «Kari kunnskap»
Han har signalisert tydeleg kva som er Senterpartiet sitt standpunkt i denne saka til sin gamle regjeringskollega - kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
– Eg har sagt tydeleg ifrå om kva vi meiner om denne saka, seier Erling Sande.
Fylkesordførar Thomas Breen (Ap) i Innlandet irriterer seg over den sterke statlege innblandinga i saka frå Stortinget.
Breen: Overstyring
– Det vil være svært oppsiktsvekkande om det blir eit fleirtal for dette, fordi det i praksis vil vere ei overstyring av det forvaltningsnivået som har ansvaret, sa Thomas Breen til VG etter at Frp sin Simen Velle varsla at Stortinget burde overprøve fylkestinget og Udir - og godkjenne Jotunheimen privatistskule som privatskule med offentleg støtte.
I same sak kom det fram at Venstre-leiar og tidlegare kunnskapsminister Guri Melby fremja eit forslag på Stortinget som i praksis er det same som Senterpartiet no kan skape fleirtal for - dersom regjeringa også seier nei til godkjenning av skulen i Lom.
aDen bør godkjennast. Nord-Gudbrandsdal treng denne skulen for livskraft i framtida.bDen bør ikkje godkjennast. Regjeringa bør ta omsyn til kva lokaldemokratiet har sagt og at skulen kan undergrave offentlege skular.c
I forslaget heiter det at: «Stortinget ber regjeringa fremje for Stortinget ei endring i Privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, slik at uttalelsar frå vertskommunen eller vertsfylket ikkje lenger skal tilleggast «vesentleg vekt».
– Vi kan ikkje sitje roleg og sjå på at Lom og Nord-Gudbrandsdal ikkje får det opplæringstilbodet som dei på eiga hand har stabla raskt på beina, held Erling Sande fram til VG.
Mehl-angrep på Breen
– Kva med Sp som ein trufast tilhengar av at lokaldemokratiet kan bestemme over sin eigen skulestruktur?
– Her må vi vere tydelege. Først gjorde Innlandet eit vedtak i 2024 på utforming av sitt eige skuletilbod, altså det skuletilbodet som fylkeskommunen har ansvar for. Vi var ueinige i det og desse skulenedleggingane. Men dei var i sin fulle rett til å bestemme over det. Sjølv om det var nokon frå oss som sa veldig tydeleg i frå, seier Sande og held opp eit bilete av Emilie Mehl.
Den dåverande justisministaren - fekk refs av sin eigen statsministar Støre for hennar omtale av fylkesordførar Thomas Breen (Ap) i Innlandet.
– No er det eit initiativ for ein privatskule i Lom som skal behandlast. Det er ei statleg sak der fagdirektorat og departement skal avgjere om dette blir mogeleg. Det som i praksis skjer er at Innlandet fylkeskommune får vetorett, beklagar Sande.
I mellomtida driv skulen for rundt 90 elevar som ein privatistskule. Det betyr at skulen er utan naudsynt godkjenning for å vere ein vgs med standpunktkarakterar og offentleg støtte. Men lokale krefter har samla inn heile 70 millionar kroner til skuledrift, men som privatistskule.
Pengestøtten til godkjende privatskular utgjer 85 prosent av det elevane på offentlege vidaregåande skular kostar samfunnet.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skriv i ein sms til VG at ho enno ikkje har fått klagen frå Jotunheimen privatistskule på bordet, og at ho ikkje vil uttale seg før ho har behandla ein klage.

4 hours ago
1








English (US)