– Som å være inni en bløtkake!

3 hours ago 5

Klaus Joacim Sonstad ønsker velkommen til gards med vanilje i stemmen og jordbær i blikket.

Yngve Kvistad

Premiereløve i Trondheim Onsdag 15. januar kl. 17:39

Kortversjonen

Nye Hjorten Teater åpner i Trondheim, finansiert privat av Reitan-familien.
Designet er maksimalistisk med Gaudí-inspirerte former og farger.
Teatret har plass til 607 publikummere og byr på både hovedscene og biscene.
Klaus Joacim Sonstad er kreativ utvikler og skuespiller.

For nå er det servert:

Nye Hjorten Teater i Trondheim!

Et flunkende nytt scenehus til så mange millioner kroner at byggherre Ole Robert Reitan ikke tør si høyt hvor mye av Rema-formuen han har ødslet på denne åpenbaringen av et kulturbygg.

Ikke hver dag det realiseres et privatfinansiert teater, bygd fra grunnen.

Ikke i Norge.

Ikke noe sted, egentlig.

Nye Hjorten er svaret på ArkitektopprøretsArkitekturopprøret er en bevegelse som ønsker at nybygg og steder skal kunne bygges med tradisjonsorientert arkitektur. Bevegelsen ønsker nybygg i menneskelig målestokk, hvor hus i samme kvartal og gate danner en helhet. Mens arkitekter ofte tegner bygg som står i kontrast til eksisterende bebyggelse mener Arkitekturopprøret at nybygg må tilpasse seg omgivelsene ved å bruke tradisjonelle størrelser, materialer og formspråk. Høyt på ønskelisten står skjønnhet, harmoni, variasjon, småskala og ornamentikk. (Wikipedia) våte drøm:

Det er maksimalistisk i utførelse, med runde former og varme farger.

Organisk og feminint, som en forført kritiker kunne funnet på å kalle det.

Og i dag åpner herligheten med nyskrevet musikal signert teatersjef Mads Bones & co., til musikk av de internasjonale bysbarna i Grammy-grossist Stargate – samt et kjendisoppbud med en smak av Hollywood på den røde løperen.

– Stopp her. Ser du lyset?

Klaus Joacim Sonstad, legendarisk halvpart av NRK-duoen Are og Odin, har fått seg fast jobb som kreativ utvikler (og pressetalsmann) for landets splitter nye teater.

MURANOGLASS: Lysekronen er designet av Ida Ekblad og laget i Venezia. Foto: James Eric Hensley

Nå viser han VG smattende rundt i den makeløse smaksbomben. Han tar stand under en gedigen lysekrone i foajeen:

– Den er designet av Ida Ekblad og støpt i Venezia. Laget av italiensk muranoglass. Men du får jo lyst til å knekke av en bit og sutte på den,- saint ja?

Konfektmetaforene sitter løsere enn krokanstrøssel hos vår guide idet vi beveger oss innover i konditoriet – hvor mer snadder venter, må vite.

I det som kalles Teatertorget er det første som møter oss et par terrakottarøde søyler, asymmetriske nok til at publikum vil gjenkjenne den italienske følelsen fra lysekronen.

Men det er ikke den store Bernini, han med Baldakinen i Peterskirken, som har formet søylene.

De er signert Anemone Wille Våge, som også har prosjektert kongeleiligheten på Slottet og andre kulturhistoriske landemerker.

De buktende trappene og bølgende formasjonene som leder inn til den opplagt påkostede hovedsalen med sitt plysjtunge sceneteppe og gullanheng, signaliserer heller ikke trøndersk flegma.

Like lite som at det svulmende interiøret minner om noe som helst fra Rema-sortimentet.

Sist Hjortens gjester så noe lignende, rent formmessig, kan ha vært den katalanske arkitekten Antoni Gaudís buer i hjembyen Barcelona.

Eller kanskje i en film av Tim Burton.

Det er nærliggende å tenke på «Charlie og sjokoladefabrikken».

Gaudís art deco-inspirerte uttrykk går igjen i alle etasjer og publikumsrom i Nye Hjorten.

Selv toalettene har fått individuell utforming.

– Teater er jo magi. Her forfølger magien deg gjennom hele huset, – saint ja? Du kommer inn i teateret, du inntar etasje for etasje, og det er som å ta et steg i en annen tid, sier Klaus Joacim Sonstad på stigende romfyll.

Det er lett å la seg beruse av Midt-Norges nye storstue, som – paradoksalt nok – er et overraskende stort teater på en temmelig liten tomt, midt i Trondheim by.

130 ansatte har sitt daglige virke her i Apotekerveita 16.

Som adressen tilsier, er beliggenheten i en veit – det bergenserne kaller et smau.

Arkitekt Svein Skibnes har klart å «smette det inn med skoskje», som Hjorten-direktør Ida Dønheim uttrykte det overfor Adresseavisen i fjor høst.

Åpningsforestillingen

«Peter Pan – Stargate to Neverland» er skrevet av Mads Bones, Kyrre Havdal og Olve Løseth, fritt etter J. M. Barries historier om Peter Pan.
I denne versjonen smeltes eventyret sammen med produsentlegendene Mikkel Eriksen og Tor Erik Hermansens musikalske hit-maskin STARGATE.
Peter Pan tar deg med over Melkeveien, til et stjerneunivers der popstjerner og kunstnersjeler stråler av skaperlyst. Hadde det bare ikke vært for musikkrøverne i Pirate Bay ...
I tittelrollen som Peter Pan møter vi Sverre Breivik, bedre kjent som artisten Metteson. Han fronter et ensemble på 30 skuespillere, dansere og musikere, som inkluderer Olve Løseth i rollen som Captain Hook, Emil Olafsson som John og Julie Dahle Aagård som Tiger Lily. Tingeling spilles av Ida Waldine Solstad. Regi: Mads Bones.

Nye Hjorten Teater

Nye Hjorten Teater er et moderne, privateid folketeater som blir et helt nytt kulturelt tilbud i hjertet av Trondheim sentrum.
Initiativet til teateret kommer fra Rema-arvingen Ole Robert Reitan, som lenge hadde drømt om å skape et folketeater i sin barndomsby. Da byggetomt og arkitekter var på plass ble trøndertrioen Mads Bones, Kyrre Havdal og Olve Løseth en del av laget. Sammen dannet Reitan og trioen driftsselskapet Nye Hjorten Teater AS.
Teateret ønsker å levere det de kaller femstjerners opplevelser til et bredt publikum, med et repertoar som gir assosiasjoner til en festlig lørdag – hele uken.
Bygget er designet av Skibnes Arkitekter, mens det kreative interiørdesignet er utviklet av Anemone Studios.

Trondhjems Tivoli

Hjorten Revy- og Varietéteater, ofte kjent som Trondhjems Tivoli eller bare Hjorten, var et populært underholdnings- og serveringssted i Trondheim. Det ble grunnlagt i Ila i 1867 av Hans Lemvig Christiansen, som opprinnelig ga stedet navnet Christiansens Have. På 1880-tallet, under nye eiere, fikk stedet sitt ikoniske navn Hjorten.
Hjorten opplevde sin storhetstid fra 1890-årene og fram til første verdenskrig. En av de mest minneverdige øyeblikkene var da den svenske trubaduren og revyartisten Ernst Rolf fikk sitt gjennombrudd her i 1911.
Etter Christiansens død i 1879 ble stedet overtatt av tyske eiere, blant dem Rudolf Gehe og Fritz Topp. Disse eierne hentet inspirasjon fra «underholdningsbørser» i Hamburg og Berlin og tilførte Hjorten et internasjonalt preg ved å engasjere artister og musikere fra utlandet.
I 1925 tok Herbert Herding, bedre kjent som Herberth, over som teatersjef på Hjorten. Under hans ledelse opplevde teateret en ny oppblomstring de første årene, men publikum begynte igjen å svikte i 1928. Mange mente at dette skyldtes fraværet av lokal trøndersk farge i forestillingene. Herberth trakk seg og reiste videre til Chat Noir i Oslo.
Hjorten var kjent for sitt varierte program, som inkluderte både lokale revyer, som studentenes UKE-revy, og opptredener fra omreisende artister. Blant disse var også utøvere fra fjerne kulturer, som afrikanere og inuitter fra Canada, som viste frem sin kultur for et betalende publikum.
Anlegget besto av flere bygninger og et stort hageanlegg. Den mest kjente bygningen, restauranthuset i dragestil, ble tegnet av arkitekt Karl Norum og oppført ved vestenden av Ilaparken i 1899.
Underholdningen ved Hjorten tok slutt i 1947, mens restaurantdriften fortsatte til 1955. Bygningen ble etter hvert forlatt, og i 1961 ble den revet for å gi plass til Ila alders- og sykehjem.

Hele scenehuset er på litt over 5000 m², med en hovedscene som seter 607 publikummere og en biscene som tar hundre. I tillegg rommer Nye Hjorten serveringssteder for både vått og tørt.

Det største vannhullet heter kort og godt Teaterbaren, men tar man enda en trapp opp, til nye høyder, kommer man til Himalaya.

– Ikke like fjongt med Gråkallen bar?

– Navnet er en av mange referanser til gamle Hjorten; der var trappen opp til baren så bratt at den fikk tilnavnet Himalaya. Den var en skjenkekontroll i seg selv. For å få bestilt drikke måtte man klare å bestige de bratte trinnene.

Nye Hjorten Teater er oppkalt etter byens historiske Hjorten Revy- og Varietéteater, også kalt Trondhjems Tivoli, som forlystet tilreisende fra fjern og nær i nesten hundre år fra åpningen i 1867.

Blant noble gjester som frekventere etablissementet i glansdagene, var både kong Haakon, den tyske keiseren, Wilhelm II, og dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson

Ukjent/H. Werner's Kunstforlag, Trondhjem/Gunnerus/NTNU

På Hjorten hadde den nordiske revykongen Ernst Rolf sin debut i 1910, og i 1935 slo Adresseavisens anmelder fast at «den nye unge mann i ensemblet […] viste seg å være det rene funn, en komiker med et sjeldent lykkelig grep på sine ting».

Han het Arvid Nilssen og skulle siden sette Chat Noir og Edderkoppen på hodet.

Det opprinnelige underholdningskomplekset med flere scener og uteservering, hadde et spektakulært restaurantbygg i dragestil, tegnet av arkitekten Karl M. Norum.

Gamle Hjorten ble revet i 1961 fordi lokalpolitikerne trengte tomten til nytt aldershjem på Ila.

Norum tegnet også hotell Britannia og byens gamle hovedpostkontor, vegg-i-vegg med Nye Hjorten, et monumentalbygg som snart skal huse et nytt kunstmuseum.

Også det finansiert av Reitan-familien.

Slik sluttes ringen mellom gammelt og nytt i Trondheim.

Publisert: 15.01.25 kl. 17:39Oppdatert: 15.01.25 kl. 17:39

Read Entire Article