Solgte rekordmange kunstverk: – Ikke merket så mye til dyrtid

4 hours ago 5


Det globale kunstmarkedet hadde lavere omsetning i fjor, men satte ny volumrekord.

Daglig leder Kaja Fasting på Galleri D40 til venstre. Til høyre Marthe Bolstad, som er assisterende daglig leder. Foto: Marianne Stensland / E24

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

– Vi har egentlig ikke merket så mye til dyrtid, sier Kaja Fasting til E24.

Hun er daglig leder på Galleri D40 i Oslo. Kunstgalleriet, som ble startet av faren hennes, har ligget på Solli plass i mer enn 50 år. De selger hovedsakelig grafikk.

– Det er ikke så mye som er veldig dyrt her, så jeg har inntrykk av at folk tar seg råd til å kjøpe for eksempel et trykk til 6000 kroner når de først skal kjøpe noe. Men vi har sett en høyere etterspørsel etter print, som er billigere.

Les på E24+

Passiv inntekt: Triksene som gjør at du tjener penger mens du sover

Kraftig fall

Det globale kunstmarkedet opplevde en kraftig nedgang i 2024, ifølge en årlig rapport fra Artprice, en fransk database for kunstpriser.

Omsetningen falt med 33,5 prosent til 9,9 milliarder dollar (ca. 105,2 milliarder norske kroner) sammenlignet med 2023, og var i fjor den laveste siden 2009.

Et turbulent geopolitisk og økonomisk bilde bidro til at det ble solgt færre dyre verk i New York, London, Paris, Hongkong, Shanghai og Beijing, ifølge rapporten.

På samme tid bidro en oppgang i handel med rimeligere verk til å sette ny volumrekord. Totalt ble det solgt 804.000 partier med kunst. Rundt halvparten av disse var priset under 600 dollar (rundt 6.400 kroner).

– Litt tightere i lommeboka

– Jeg tror det kan være tilfelle, sier Rolf Stavnem, daglig leder hos Galleri Fineart på Tjuvholmen, når E24 spør om han kjenner seg igjen i rapportens funn om at det selges flere, men rimeligere verk.

Rolf Stavnem er daglig leder for Galleri Fineart. Foto: Anne Vesaas / Fineart Oslo

Stavnem sier at galleriet hadde rundt 100 millioner i omsetning i 2024, og står for mellom 12 og 15 prosent av kunsten som omsettes i Norge.

– Det er litt tightere i lommeboka i det høyeste segmentet, sier han.

– Men det er på ingen måte stopp i kunstsalget. Selvfølgelig var det enda bedre under pandemien, men vi er egentlig litt overrasket over hvor bra det har gått, med tanke på dyrtid, strøm og renter.

Fasting på Galleri D40 forteller at de har mange tilbakevendende kunder.

– Det er veldig hyggelig med lojale kunder som kommer tilbake, og det er nok noe av årsaken til at vi har en veldig jevn omsetning, sier hun.

– Hva er det folk er ute etter?

– Det er veldig forskjellig. Noen kommer inn og sier at de vil ha et stort bilde med mye farger, andre er veldig opptatt av navn. Noen har allerede plukket seg ut noe på nettsiden.

I tillegg har de ansatte merket en økt etterspørsel etter trykk i sjangeren pop artpop artPopkunst på norsk. En moderne kunstretning som i hovedsak oppstod i Europa på 1950- og 60-tallet. Kunstnerne brukte gjerne teknikker og uttrykk hentet fra dagliglivet, f.eks. tegneserier, reklamer og emballasje. Kjente kunstnere er blant annet Andy Warhol og Roy Lichtenstein. .

– Det er ikke bare unge i etableringsfasen som vil ha det, det er også en del godt voksne som er ute etter å fornye litt, sier Fasting.

Årets dyreste

Blant de dyreste maleriene som ble solgt i fjor, var det mye surrealistisk kunst, ifølge Artprice-rapporten.

Den beskriver en renessanse for surrealisme det globale kunstmarkedet i 2024.

Verket «Comedian» ble solgt til kryptogründer Justin Sun for 6,2 millioner dollar i fjor. Sun spiste opp bananen samme dag. Foto: PETER PARKS / AFP / NTB

Tross den generelle verdinedgangen oppnådde kunstretningen sitt nest beste år salgsår (målt i omsetningsverdi) noensinne, ledet an av den belgiske kunstneren René Magritte (1898–1967).

Hans maleri «L’empire des lumières» fra 1954 oppnådde fjorårets høyeste pris, da det ble solgt for 121,16 millioner dollar på auksjonshuset Christie’s i New York i fjor. Beløpet tilsvarer rundt 1,29 milliarder norske kroner.

«L’empire des lumières» utstilt i New York i november i fjor. Foto: KENA BETANCUR / AFP / NTB

Magritte-malerier dominerer hele topp 10-listen over mest innbringende kunstverk i 2024, med plasser på både andre, fjerde, femte, syvende, åttende og niende plass, i tillegg til førsteplassen.

– Flere yngre

På Galleri Fineart har Stavnem et annet inntrykk.

– Vi har erfart at fotokunst er veldig populært, så det vil jeg ikke si. Så har det vært mye debatt rundt klassisk og figurativ kunst i forbindelse med for eksempel Nedrum-serien, så vi har sett en oppsving i det, sier han.

– Er det noen nye kundegrupper som er kommet til?

– Ja, det er nok flere yngre. Mine foreldre gikk i gallerier på søndager. Nå ser 18–20-åringer mye kunst på nett, og er veldig interessert. De har jo ofte begrenset kjøpekraft, men derfor treffer vi dem ofte bedre med grafikk, sier Stavnem.

Figurativ og klassisk kunst har fått et oppsving den siste tiden, bemerker Galleri Fineart-sjefen. Her fra galleriet på Tjuvholmen i Oslo. Foto: Anne Vesaas / Fineart Oslo

– Er det noen nye kundegrupper som er kommet til?

– Ja, det er nok flere yngre. Mine foreldre gikk i gallerier på søndager. Nå ser 18–20-åringer mye kunst på nett, og er veldig interessert. De har jo ofte begrenset kjøpekraft, men derfor treffer vi dem ofte bedre med grafikk, sier Stavnem.

Han forteller at de unge er veldig opptatt av at det skal være signerte og nummererte verk i begrensede opplag.

– Det skal ikke være en Ikea-plakat. Det er de veldig klare på.

To nordmenn blant topp 500

Artprice-rapporten lister opp de 500 mest innbringende kunstnerne gjennom fjoråret. På listen finnes to norske navn.

Førstemann er Edvard Munch på 134. plass. Totalt ble det solgt 109 Munch-kunstverk i fjor, til en samlet pris på 9,7 millioner dollar (ca. 103 millioner kroner).

På 288. plass ligger Theodor Kittelsen. Hans kunst dro inn litt over 4,5 millioner dollar (ca. 47 millioner kroner) fordelt på 16 salg.

Det ikoniske maleriet «Kvitebjørn kong Valemon» av Theodor Kittelsen ble solgt på auksjon i november i fjor.

Kunstekspert Hans Richard Elgheim i Grev Wedels Plass Auksjoner svinger hammeren under auksjonen da «Kvitebjørn kong Valemon» satte prisrekord.  Foto: Lise Åserud / NTB

Med omkostningene på 25 prosent i tillegg må kjøperen ut med totalt 45 millioner kroner, som er rekord for et Kittelsen-maleri.

Nå henger bildet i Nasjonalmuseet, men den mystiske kjøperen har forblitt anonym.

– Et investeringsaspekt

Fasting sier at hun har inntrykk av at mange gallerier driver på sin egen måte, med egne kundegrupper.

– Jeg tror ikke at vi nødvendigvis konkurrerer så mye om de samme kundene. Mitt inntrykk er at mange har funnet «sitt» galleri.

– Er det flere som er opptatt av kunst som investering?

– Vi har ikke så mange av de kundene her hos oss. Hvis jeg får spørsmål om hva som er en god investering, så svarer jeg at det er vanskelig å forutse hvordan markedet vil se ut i fremtiden. Jeg pleier heller å anbefale folk å kjøpe kunst med hjertet, sier hun.

Stavnem har en annen opplevelse.

– Ja, det ligger også et investeringsaspekt i dette. Flere håper at det de kjøper kan stige i verdi. Det har vi jo veldig gode eksempler på i Norge, spesielt med Pushwagner. Folk kjøpte bilder av ham for 20.000 kroner, og kan nå selge det for seks-syv ganger så mye.

Samtidig merker den daglige lederen at de kanskje må jobbe litt hardere for å opprettholde omsetningen.

– Men da er det bare å komme seg opp av solsenga og begynne å jobbe. Så må man selvfølgelig ha god kvalitet og gode kunstnere. Men kunstmarkedet i Norge er ikke dødt i det hele tatt, som noen har hevdet.

Read Entire Article