Solgte gullet i 2004: – Historisk tabbe av Norges Bank

Sverige har 125 tonn gull. Danmark har rundt halvparten av Sveriges beholdning, mens finnene har rundt en tredel.

Norges Bank har ingen gullreserve.

I overkant av 33 tonn gull ble solgt i 2004. Noe ble beholdt av symbolsk og historisk betydning.

Totalt innbragte gullsalget 447,5 millioner dollar. Den gang tilsvarte salgssummen 3,1 milliarder kroner, ifølge Norges Banks beretning og regnskap for 2004. I dag er tilsvarende mengde gull verdt ca 4,5 milliarder dollar. Det tilsvarer ca 45 milliarder kroner med dagens dollarkurs.

– Jeg mener Norges Bank har gjort en historisk tabbe, sier finansprofessor Espen Haug ved Handelshøyskolen i Ås.

Sentralbanker kjøper gull

Gullprisen har steget rundt 60 prosent så langt i år.

Årsaken til den store etterspørselen er blant annet at flere sentralbanker, i for eksempel Polen, India og Kina, kjøper gull.

Siden 2004, har gullprisen tidoblet seg.

– Det ene er at man har gått glipp av en vanvittig bra avkastning. Det andre er at gull er helt unikt ved at det brukes som et slags worst case scenario-forsikring dersom f.eks. pengesystemet skulle bryte sammen. Og det er ikke utenkelig i disse dager, sier Haug.

Denne uka er det 150 år siden Norge fikk myntenheten norske kroner. 16. oktober 1875, ble verdien av vår valuta knyttet opp mot nettopp gull. I praksis varte den skandinaviske myntunionen 39 år, frem til 1.verdenskrig. Formelt varte unionen lenger.

Sammen med Canada er Norge blant de få vestlige landene som ikke har noen gullreserve. Canada har imidlertid betydelige gullforekomster og gruvevirksomhet, historisk knyttet til Yukon og Klondike.

Trygge havner i endring

Dagens pengesystem er tillitsbasert. Amerikanske statsobligasjoner har vært regnet som risikofrie pengeplasseringer, og dollaren regnes som den viktigste reservevalutaen.

Men geopolitisk usikkerhet og bekymringer om USAs enorme statsgjeld og lånebehov, har gjort at investorer vender seg bort fra dollarbaserte eiendeler.

– Stadig flere investorer ser for seg mulige worst case-scenarioer. Det er lav sannsynlighet, men hvis de først inntreffer, så kan dette bli en katastrofe for et land som ikke har gullreserver, mener Haug.

– Forsvinnende liten sannsynlighet

Ola Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han har liten tro på et totalt sammenbrudd.

– Hvis det skulle skje, så har jo Haug et argument, men sannsynligheten for at det skjer, den anser jeg som forsvinnende liten, sier Grytten.

Da Norges Bank solgte, utgjorde gullet bare 1 % av valutareserven. Begrunnelsen for salget var at verdiutviklinga hadde vært svak, og at gullet bidro lite til å redusere den samlede risikoen. I tillegg er det kostnader forbundet med å oppbevare store mengder gull.

– I ettertid kan vi si at det ikke var lurt av Norges Bank å selge gullet, siden gullprisen har steget til det tidoble, sier NHH-professoren.

Grytten mener imidlertid at Norges Bank hadde gode argumenter for å selge gullbeholdninga den gangen for over 20 år siden.

Pengene banken fikk fra salget, ble investert i valutareserven, som i hovedsak består av ulike rentepapirer. I dag består valutareserven også av aksjer, men aksjeandelen er lav sammenlignet med oljefondet.

Pengetrykking og inflasjon

– Hva skjer dersom ikke mange nok vil låne USA penger til å finansiere den enorme gjelda, spør Espen Haug, og svarer selv:

– Så må de selv kjøpe denne gjelden for å opprettholde sitt forbruk. Da er det sentralbanken Federal Reserve som må trykke penger for å gjøre det. Dermed kan du få veldig høy inflasjon. Når investorene begynner å se det, så lukter de nesten blod. Og da kjøper de gull og dumper statsobligasjoner, mener han.

Norges Banks valutareserve utgjorde ved utgangen av 2024 om lag 800 milliarder kroner. I tillegg eier Norge aksjer, rentepapirer og eiendommer for i overkant av 20 000 milliarder kroner i andre land valutaer.

Mesteparten i amerikanske dollar.

– Skulle vi få ei total krise, kan heller ikke oljefondet stå imot alle tenkelige scenarioer. Sånn sett hadde det vært kjekt å ha gull. Men nå har vi ikke det. Og uansett ... Om vi hadde beholdt gullbeholdningene, så ville det i dag ikke utgjort mer enn 5 % av valutareservene, avslutter Grytten.

Norges Bank har takket nei til å kommentere denne saken og påstandene fra Espen Haug. Sentralbanken opplyser om at det ikke finnes planer om å bygge opp igjen gullreserven.