Solgte barnehagebygg til seg selv for 140 millioner

Styrelederen i Private Barnehagers Landsforbund driver lobbyvirksomhet for mer statsstøtte til barnehagebygg. Selv har han høstet storgevinster fra å selge egne bygg.

STRYELEDER: Eirik Husby er barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund. De siste årene har han solgt unna eiendom og fått store gevinster. Her med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Jørgen Jelstad / Utdanningsnytt

Kjempegevinster fra salg av barnehagebygg. Over 45 millioner kroner i utbytter. 

Selskapet til barnehageeier Eirik Husby hadde gode tider i en treårsperiode fram til 2023. Han driver 20 barnehager i Oslo, Akershus og Østfold sammen med Egil Nicolaysen. Nå har de høstet fruktene fra flere eiendomssalg.

– Gjennom 20 år har vi tatt betydelig risiko i form av å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet som over tid har krevd en stor innsats fra oss som eiere og store investeringer. Det er hverken urimelig eller unaturlig at vi som eiere skal kunne få avkastning på den innsatsen som er lagt ned, skriver Husby om utbyttene i en e-post.

Husby er ikke alene. Norske eiere har solgt barnehagebygg for milliarder av kroner de siste årene.

Men Husby har også en annen rolle. Han er styreleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som er den viktigste interesseorganisasjonen for private barnehageeiere. Det har han vært siden 2015, og i mai ble han gjenvalgt for to nye år.

LOBBYISTER: PBL er den viktigste interesseorganisasjonen for barnehageeiere. Her er PBL-sjef Jørn-Tommy Schjeldrup (t.v.) og styreleder Eirik Husby. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Utdanningsnytt

I juni ble en ny finansieringsordning for private barnehager vedtatt i Stortinget. Som styreleder i PBL har Husby selv vært aktiv i lobbyvirksomheten opp mot politikerne.

Ett av stridstemaene er hvor mye penger staten skal gi i tilskudd til eiendom. 

Husleiehopp på 750.000

– Stortinget må bruke millioner i dag for å spare milliarder i morgen, sa Husby under en høring på Stortinget i fjor høst.

PBL mener de private driverne trenger mer statsstøtte til å dekke kostnader til husleier, byggelån og vedlikehold. De mener barnehagene er underfinansiert med flere hundre millioner kroner, ifølge et lobbynotat fra organisasjonen. 

Denne type eiendomskostnader har skutt i været de siste årene for mange private barnehager. Men en betydelig del av økningen stammer fra en rekke kjøp og salg av barnehager og barnehagebygg. Mens selgerne sitter igjen med storgevinster, må barnehagene betale prisen gjennom økte kostnader.

Flere av Husbys barnehager har også fått merke dette gjennom et brått hopp i husleiene. Det skjedde i 2022 - samme år som Husby og Nicolaysen solgte seks barnehagebygg til et nyopprettet selskap, Dovreskogen Eiendom. Et selskap hvor de selv er på eiersiden.

Gevinsten fra å selge eiendommene, var på rundt 140 millioner kroner, ifølge regnskapet til morselskapet Nedre Glommen Holding. 

Samtidig fikk flere av barnehagene økte kostnader gjennom de nye leiekontraktene. For den største barnehagen spratt husleien opp med 750.000 kroner, en økning på 45 prosent fra året før.

– Husleienivået for våre barnehager er fastsatt gjennom en markedsmessig vurdering og ligger på et moderat nivå sammenlignet med andre aktører i sektoren, svarer Husby i en e-post.

Barnehagene betaler nå 9-10 prosent av inntektene i husleie. Barnehager som leier bygg av utenlandske eiere betaler i snitt noe mer. Andre aktører i sektoren mener et husleienivå på over 10 prosent ikke er bærekraftig.

Husleien finansierer gevinster

Flere analyser og utredninger har pekt på nettopp denne utviklingen. I en regjeringsbestilt rapport fra 2023 skriver konsulentselskapet BDO at det har vært en stor økning i salg av barnehager og enkeltbygg, der barnehagene leier tilbake bygget av ny eier. 

«Kostnadene til bygg har økt betydelig i flere av barnehagene, og særlig i de som har gått fra eie til leie», skriver BDO.

I forarbeidet til den nye loven om finansiering og styring av private barnehager, skriver Kunnskapsdepartementet at alle eiendomssalgene har ført til «at store verdier har forsvunnet ut av barnehagesektoren».

Departementet peker på at salg av bygg med tilbakeleie fører til at staten må betale for byggene i flere omganger: 

• Først gjennom å gi gunstige subsidier og statlige lån til private aktører som bygger barnehager. 
• Deretter, når de samme aktørene henter ut store gevinster fra å selge bygget, må staten også betale for dette gjennom å finansiere høye husleier etter salget. 

Lobber for mer statsstøtte

I PBL mener de at de økte husleiene er en konsekvens av at det nå er flere profesjonelle eiendomsaktører som eier og leier ut barnehagebygg. Det innebærer at husleien er skrudd opp til en mer markedsmessig leie, ifølge lobbynotatet fra organisasjonen.

Deres egen analyse anslår at de private barnehagene fikk 365 millioner kroner for lite til eiendomskostnader i 2023. Hvis ikke statsstøtten øker, vil det «innebære en «tvunget» avvikling av et stort antall barnehager», står det i PBL-notatet fra desember.

– Situasjonen er kritisk for våre medlemsbarnehager, skrev Husby i en e-post til Utdanningsnytt/E24 i mars i år.

PBL-styrelederen viste til en kraftig underfinansiering av både eiendomskostnader og pensjonskostnader i private barnehager. 

I mai gikk han igjen inn dørene på Stortinget for å overbevise politikerne om å sørge for bedre kår for private drivere.

– Utfallet av Stortingets behandling kan være forskjellen på liv og død for mange private barnehageplasser, arbeidsplasser og private eieres livsverk, sa Husby til politikerne som da var i sluttspurten med endringene i finansieringsordningen.

– Ingen interessekonflikt

En uke senere troppet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) opp på PBLs landsmøte på et hotell utenfor Gardermoen. Der roste hun PBLs rolle som vaktbikkje underveis i arbeidet med en ny finansieringsordning.

– Dere har flinke folk i administrasjonen og stor påvirkningskraft. Det gjelder også i denne prosessen, sa Nordtun fra talerstolen.

FIKK ROS: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun roste PBL da hun talte på organisasjonens landsmøte. Foto: Jørgen Jelstad / Utdanningsnytt

I juni vedtok et flertall på Stortinget de nye reglene. Da var det gjort en rekke endringer, noe direktøren i PBL mente var «langt bedre» enn det opprinnelige forslaget regjeringen sendte på høring før nyttår. Samtidig vil noen av de store stridstemaene, som tilskuddene til eiendom og pensjon, først bli endelig avklart i arbeidet med forskrifter til lovverket.

Eirik Husby ser ingen konflikt mellom lobbyvirksomheten han driver som styreleder i PBL og virksomheten på eiendomssiden i sitt eget barnehageselskap. 

– Alle som er medlemmer i PBL, eller som er valgt inn i PBL-styret, sitter der for å ivareta en samlet sektors interesser, som da naturlig er sammenfallende med sine egne. Dette er jo kjernen i det å være medlem i en interesseorganisasjon, skriver Husby i en e-post.

Solgte bygg til milliardærfond

Utdanningsnytt og E24 har tidligere fortalt historien om hvordan flere av Norges rikeste investorer tjente millioner av kroner på å flippe barnehage- og omsorgsbygg i Norge og Finland.

Husby og medeier Nicolaysen var blant dem som solgte to eiendommer til dette investorfondet i 2021. Gevinsten var på rundt 40 millioner kroner, ifølge regnskapet.

– Ved å selge ut to av eiendommene våre i Oslo, styrket vi vår kapitalbase som sikrer fremtidig drift og trygge arbeidsplasser for våre ansatte, skriver Husby.

Investorfondet solgte deretter de to eiendommene videre til Kinland, som igjen er eid av det tyske selskapet Patrizia. De to barnehagene, Økernly og Stålverkskroken i Oslo, har også fått høyere eiendomskostnader etter salget. 

Samtidig var det lite igjen i barnehagenes tidligere velfylte sparebøsse. Over 15 millioner kroner i egenkapital ble så godt som tømt da eiendommene ble skilt ut fra selskapet. 

– Eiendommene ble vurdert til virkelig verdi etter selskapsrettslige prinsipper. Egenkapitalen fulgte eiendommene naturlig videre etter fisjonen, i tråd med selskapsrettslige, skatterettslige og regnskapsrettslige prinsipper, skriver Husby.

– Evighetsperspektiv

Husby forteller at de har måttet ta grep grunnet store endringer i sektoren. Han peker på kutt i tilskuddsordninger, et nytt krav om å opprette et eget selskap for hver enkelt barnehage, og at det ikke lenger er mulig å gi konsernlån.

– Vi startet derfor en større omstrukturering av konsernet for å sikre fremtidig drift og kapital til barnehagene våre. Vi valgte da blant annet å skille eiendom og drift, og foretok samtidig enkelte eiendomstransaksjoner, skriver Husby.

Han forteller at de dermed kunne innfri mesteparten av gjelden i barnehageselskapet, og at de fikk en struktur på driften som var tilpasset de endrede rammebetingelsene.

– Vi har vært i sektoren i mer enn 20 år, og vi skal drive barnehager i et evighetsperspektiv, skriver Husby.

PBL-gründer som styreleder

I Dovreskogen Eiendom er også en annen tidligere PBL-topp involvert. Arild M. Olsen er styreleder i det ferske eiendomsselskapet. Han var med å etablere PBL i 1993 og var daglig leder i organisasjonen i over 20 år fram til han gikk av i 2018. Den gangen, som nå, var Eirik Husby styreleder i PBL. 

Også Olsen peker på underfinansiering og økonomisk usikkerhet som årsaken bak å skille ut eiendommene. 

– Dovreskogen Eiendom skal sikre at barnehageeierne er i et fellesskap der barnehagene kan tåle vanskelige perioder. Gjøres ikke dette, vil det på sikt bare bli store kjeder som kan drive private barnehager, skriver Olsen i en uttalelse.

Han viser til at dette er eiere som ønsker å være i barnehagesektoren i lang tid fremover, og han mener eiendomsselskapet opererer med en moderat husleie og et moderat uttak av verdier.  

– Var ikke hensikten å drifte fremover, kunne barnehageeierne i Dovreskogen Eiendom, solgt til andre med betydelig mer i fortjeneste, skriver Olsen.

Det første hele driftsåret til Dovreskogen Eiendom var 2023. Da hadde selskapet 22,4 millioner kroner i husleieinntekter fra barnehagene. Overskuddet før skatt var på 3,5 millioner kroner. Selskapet betalte ut rundt 5 millioner kroner i utbytte til eierselskapene. 

– Dovreskogen Eiendom er ikke et selskap som skal opparbeide store verdier, men skal tilføre midler til eierne av barnehagedriften. Det gir solide eiere som bedre kan ivareta sitt ansvar som gode barnehageeiere, skriver Olsen på spørsmål om utbyttepolitikken i selskapet.