Dro inn langt mindre i lakseskatt enn ventet

Regjeringen anslo 3,7 milliarder kroner fra lakseskatten, men fikk bare inn 468 millioner kroner i fjor.

OMSTRIDT: Laksesskatten har møtt stor motstand siden 2022. Foto: Ole Martin Wold

Blant de skattepliktige selskapene var det 77 selskaper med kroner null i lakseskatt i 2024, skriver Skatteetaten.

Til sammen betalte lakseselskapene 468 millioner kroner i grunnrenteskatt.

Aftenposten omtalte saken først.

Skatten skal sikre at fellesskapet får en andel av avkastningen som skapes ved å bruke naturressursene.

Blant selskapene som ikke betalte grunnrenteskatt i fjor er Grieg Seafood, Salmar og Mowi.

Aftenposten skriver at det bare er verdiskapingen i sjø som utløser lakseskatt. Derfor er mange selskaper blitt splittet opp. I Mowis tilfelle eies all laksen i sjø av selskapet «Mowi Seawater».

Dette selskapet må kjøpe tjenester som fôr og slakting fra andre, dermed blir overskuddet og skattegrunnlaget mindre.

Se liste over hva de ulike betalte i skatt:

Kritisert

I 2022 sjokkerte regjeringen laksebransjen med forslaget om ekstra skatt.

Laksegigantene raste umiddelbart på Oslo Børs, og mange milliarder i verdier ble visket ut på kort tid.

Deretter ble det mobilisert en omfattende lobbykampanje, som blant annet resulterte i en høring med rekordmange svar.

Skatten ble likevel innført fra starten av 2023. I mai samme året ble skatten formelt vedtatt.

LAKSEKAMP: I 2023 lovet Mowi-sjef Ivan Vindheim en langvarig rettskamp mot lakseskatten. Foto: Gisle Oddstad / VG

Gikk til sak mot staten

Laksegiganten Mowi var blant dem som reagerte kraftig på skatten.

Selskapet ville reise sak mot staten.

Mowi hevder at bunnfradraget i lakseskatten på 70 millioner kroner kan være diskriminerende og i strid med EØS-reglene.

I 2024 avviste Hordaland tingrett Mowis søksmål mot lakseskatten.