Solberg om uføre: – Vi skal klare det ingen har klart

3 hours ago 6

Kortversjonen

Erna Solberg innrømmer at verken Høyre eller Ap har lyktes med å redusere antall uføretrygdede.
Hun lover en omfattende arbeidsreform og aktiviteter i NAV-systemet hvis Høyre vinner valget.
Solberg fremhever Jack (42) og Fredrik (28) som eksempler på at mange uføre kan bidra i arbeidslivet.

– Vi skal klare det ingen har klart før. Vi skal få ned veksten i uføre, sier Høyre-lederen.

Lenger nede i saken sier Rødts Mímir Kristjánsson at Erna Solberg «er en landeplage for syke folk i Norge».

Vi møtte Solberg på Vålerengas hjemmebane, Intility Arena, hvor vi laget reportasje på to uføre menn, som jobber i Vålerenga ved siden av å være ufør:

Jack (42) har vært ruset i 20 år og har tatt seg fra å bo på gaten, til et rusfritt liv, hvor han ble lei av å sitte hjemme.

Fredrik (28) har en genfeil som gjorde at han ble ufør. Men også han har lyst til å jobbe, noe han har gjort i over tre år i resepsjonen til Vålerenga.

– Jack og Fredrik viser at det går an. Jeg er overbevist om at mange uføre har potensial til å jobbe noe. Ingen kan gjøre alt, men alle som vil gjøre litt, skal få muligheten. Så må vi også sørge for at færre nye havner på varig uføretrygd, sier hun og viser til dystre statistikker:

I fjor økte antallet uføre med 17 per dag. Samlet 6.400 nye uføre i fjor, opp til 373.000 uføre:
2005: 302.647
2015: 327.992
2024: 373.000
Kostnaden er på 132,7 milliarder kroner i året.

Mer uførestatistikk her:

Det er flere kvinner enn menn som er uføre: 219.000 kvinner og 153.900 menn. 12,6 prosent av landets kvinner mellom 18 og 67 år er uføre – 8,5 prosent av mennene.
Det er store geografiske variasjoner:
Innlandet topper. Der er 14,4 prosent av den voksne befolkningen ufør. Agder (14,2), Telemark (14,1) og Østfold (13,9) har størst andel, mens Oslo har lavest med 6,4 prosent.
Antall unge uføre mellom 18 og 29 år har også økt kraftig, fra 13.047 i 2015 til 22.373 i 2024. 69 prosent skyldes psykiske lidelser, 11 prosent nervesykdommer, 11 prosent medfødte misdannelser, 1,6 prosent muskel og skjelett-skade.

– Mye av dette skyldes at folk lever med tilstander og sykdommer man tidligere døde av. Det er bra. Men det er også mange mennesker som blir uføretrygdede, som ønsker å jobbe og som kan jobbe noe. Det må vi få til i større grad, sier Solberg.

Innrømmelse

Hun kommer med en erkjennelse:

– Jeg er den første til å innrømme at det også under vår regjeringsperiode ble for mange uføre. Hverken vår eller dagens regjering har lyktes godt nok med å få flere i jobb og å stanse utviklingen i antall uføre, sier Høyre-lederen:

– Dersom Høyre vinner valget til høsten vil vi derfor ta initiativ til en ny og omfattende aktivitets- og arbeidsreform av NAV-systemet. Og vi håper flest mulig partier vil være med.

– Regjeringen har nylig lagt frem sin arbeidsmarkedsmelding?

– Ja, men der kom det få konkrete grep for å få flere uføre i jobb. Vi trenger en aktivitetsreform som virkelig griper fatt i den store utfordringen som uføre-økningen utgjør.

Reform-punkter

Her er sentrale punkter hun mener må inngå i den nye uføre-reformen:

Som hovedregel skal ingen under 30 år uføretrygdes, unntatt helt åpenbare unntak.
Sørge for at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor en helserelatert ytelse:
Få på plass en ny arbeidsrettet ytelse for unge som faller utenfor. En ordning som ikke handler om diagnoser.
Få på plass et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye, unge søkere.

Flere forslag her:

Gi Nav et ansvar for å følge opp uføre som vil og kan prøve seg i jobb.
Pålegge Nav å bruke reduksjon i stønad i større grad for brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.
Gjøre det obligatorisk for alle som mottar sosialhjelp og er i stand til å arbeide, å delta i en form for aktivitet. Dette skal bli standardkravet, ikke unntaket.
Heve kvaliteten i aktivitetsplikten.
Gjennomgå praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne tilbys aktiviteter.
Øke antall VTA-plasser Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tilbud for dem som har uføretrygd og du jobber i en skjermet eller ordinær bedrift med tilpassede arbeidsoppgaver. Når du deltar på tiltaket varig tilrettelagt arbeid, får du en arbeidskontrakt på lik linje med andre arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Fribeløpet for uføretrygdede er på 49.622 kroner, altså hvor mye de kan tjene som ufør. Arbeidsgiver kan, hvis man er tilknyttet VTA, utbetale inntil 1G, 124.028 kroner, som bonus, uten at man får fratrekk i uføretrygden.med minst 1000 plasser i året.
Gjøre det enklere for unge å få kvelds- og helgejobber ved å åpne for noe lengre arbeidstider og forenkle regelverket rundt servering av alkohol.
Sette ned et utvalg som skal gjennomgå hele arbeidsmiljølovgivningen for å kartlegge hindre for inkludering i arbeidslivet.

Hun sier at reformen må reformere Nav.

– At mange blir uføre i stedet for å få en jobbtilknytning handler blant annet om at Nav-systemet har spilt fallitt.

– Det er en ganske heftig kritikk?

– Ja, det er kjempemange flinke medarbeidere i Nav som gjør en god jobb, men jeg mener at selve systemet har spilt fallitt. Istedenfor å bli møtt med hva du kan bidra med, blir det for mye fokus på hvor syk du er.

Hun utdyper sin kritikk her:

– I dag prioriteres de som allerede er blitt uføre langt nede i bunken. Nav prioriterer selvfølgelig mest de som er nærmest å få ut i jobb, de som fortsatt er på arbeidsavklaring. Blir du som ung ufør, så er det mange som opplever at de blir gitt opp. Det kan vi ikke gjøre mot folk som i utgangspunktet har hele livet foran seg. Vi må følge opp unge uføre bedre.

Men legger til:

– Nav har veldig mange dyktige folk som gjør en utmerket jobb, men det er nok en del gjennomtrekk som gjør at oppfølgingen blir litt dårligere.

– Sløsing

Solberg sier at det er på tide at politikerne samles om å stanse opp.

– Nav forventer at antallet uføretrygdede vil fortsette å øke de neste årene fordi sykefraværet og antall AAP-mottagere øker. Denne utviklingen kan ikke fortsette, sier hun.

NAVs prognoser forventer at antallet uføre vil øke fra 373.000 i 2024 til 389.000 i 2026.

– Vi driver forferdelig sløsing med mennesker i dette landet. Mange av de som står utenfor i dag både kan og vil jobbe. Men vi gir dem opp altfor tidlig, og vi har ikke gode nok tiltak som henter dem tilbake igjen. 

– «Vi skal klare det ingen har klart», sier du. Når hverken dere i deres regjeringstid fra 2013 til 2021 og heller ikke Støre-regjeringen siden 2021, klarte det, så er det en dristig garanti?

– Ja, og det kommer til å ta litt tid før vi får det til, men det skal vi klare.

Vil vri fokus

Hun peker på en hovedutfordring:

– De ordningene vi har for å sikre inntekten til folk er i veldig stor grad helserelaterte, altså at du må være syk nok for å få hjelp. Da blir også oppmerksomheten rettet mot sykdommen og utfordringene dine, fremfor hvilken aktivitet du kan delta i. 

Hun sier at de må bruke mellomløsninger som Vålerenga tilbyr.

– Mange uføre kan nok tenke seg å jobbe som Jack og Fredrik gjør, hvor arbeidsgiveren har forståelse for at det må tilrettelegging til. Arbeidsgiveren trenger også trygghet, som Nav er nødt til å bidra til.

Hun sier at det er noen som ikke kan jobbe, som er for syke, blant annet folk med multifunksjonshemninger og mennesker som har en tung psykisk utviklingshemming.

– Men det er mange med lettere psykiske utviklingshemminger og mange unge som er født med nedsatt funksjonsevne, som godt kan jobbe hvis vi som samfunn legger til rette for det. Som Jack og Fredrik sier; det er mye bedre å komme seg ut og jobbe og treffe folk, enn å sitte hjemme.

– Må tørre

– Det er flere av Høyres forslag som det er politisk uenighet om, blant annet at ingen under 30 år, som ikke har alvorlig sykdom/skade, i hovedregel skal uføretrygdes: Skal dere få til et bredt forlik, må det kompromisses?

– Ja, men vi må fremme vår primærpolitikk. Det er et forslag for å snu en tankegang og praksis i Nav.

Nav-direktør Hans Christian Holte vil ikke blande seg inn i den politiske debatten eller politiske påstander om fallitt, men sier de har samme utgangspunkt.

Holte

– Det vi jobber med

– En tankegang og praksis som fokuserer på hva du kan bidra med og hvilke aktiviteter du kan delta i, er akkurat det vi jobber med i Nav. Vi ønsker å unngå at fokus blir på sykdom og utfordringer.

Han sier at det er Stortinget og regjeringen som bestemmer hvilke velferdsordninger vi skal ha i Norge.

– Det er også de som vedtar budsjettet for Nav. Innenfor dette mandatet jobber vi kontinuerlig for å gi best mulig hjelp til alle som trenger oss. Det er nettopp den enkeltes muligheter som er utgangspunktet:

– Å inkludere flere i arbeidslivet er helt nødvendig, både for menneskene det gjelder og for oss som samfunn, legger han til.

– Glad

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er enig med Solberg om behovet for grep.

Brenna: – Jeg er glad for å høre at Solberg langt på vei er enig med Arbeiderpartiet i den viktige jobben vi gjør.

– Vi må gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd for den som kan jobbe noe. Vi må ikke gi slipp på de unge som trenger å få fotfeste i arbeidslivet. Derfor er regjeringen allerede i gang med både det meste Solberg tar opp, og mer til.

– Ikke råd til å overse

Leder Tom Tvedt i Norsk forbund for utviklingshemmede sier det er bra at det tverrpolitisk erkjennes at man ikke har lykkes.

Tom Tvedt

– De fleste mennesker har en arbeidsevne og vilje som vi som samfunn ikke har råd til å overse. Å være en del av et arbeidsfellesskap gir ethvert mennesker selvrespekt og vi trenger denne arbeidskraften som saken om Jack og Fredrik viser, sier han.

– Landeplage

Rødts Mímir Kristjánsson er nådeløs.

Mímir Kristjánsson

– Erna Solberg er en landeplage for syke folk i Norge. Å ta fra alle under 30 år sjansen til å få varig uføretrygd er et målrettet angrep på de aller sykeste. Skal vi få flere syke og skadede tilbake i jobb, må vi bruke gulrot, ikke pisk, sier han.

Read Entire Article