SMS-diplomaten

2 hours ago 4


  • Finlands president Alexander Stubb sier Ukraina er på vei til å vinne krigen mot Russland.
  • Han trekker paralleller til Finlands tap av Karelen etter krigen i 1944.
  • Stubb mener FN må reformeres og stormakter bør gi opp vetoretten.
  • Han fremhever sitt nære forhold til Jonas Gahr Støre, og forteller om den lange golfrunden med USAs president.

Iskald vind sniker seg rundt gatehjørnene i Helsingfors. Fjorden er like frosset som Finlands forhold til Russland.

Isbrytere jobber dag og natt for å holde råker åpne for skipstrafikken som forbinder hovedstaden med omverdenen.

Innerst i havnen ligger presidentpalasset. Der inne sitter Alexander Stubb (57) og forteller VG om hvordan isen kan brytes, og en ny verdensorden kan utformes.

Og hvorfor han mener at Russland er i ferd med å tape krigen i Ukraina.

Mistet Karelen

Stubbs farmor og farfar var født i Karelen, som ble sovjetisk territorium i 1944 etter utmattende krigsår. Finland måtte også betale enorme beløp i krigserstatning til Moskva, og ble tvunget til et rettsoppgjør.

Finlands tidligere president Risto Ryti ble dømt til 10 års fengsel.

– Vi fikk beholde vår selvstendighet, men vi tapte vår suverenitet, sier Stubb.

– Sovjetunionen dikterte vilkårene: I starten fikk vi ikke være med i Nordisk råd, i FN eller i EFTA.

Fire år med krig

Tirsdag 24. februar er det fire år siden russiske stridsvogner rullet mot Kyiv. Etter krigens første fase har Russland i liten grad lyktes med å erobre mer av Ukrainas landareal. De siste månedene har Putin gjort alt han kan for å fryse ut befolkningen.

– Kan det være en løsning for Ukraina, å gi bort areal i bytte med fred slik Finland måtte i 1944?

– Ut fra vår historie, forstår finnene det som holder på å skje i Ukraina. Men Ukraina er i en langt bedre situasjon en Finland var i, forklarer han.

– Ukraina har ikke tapt denne krigen, slår Stubb fast.

– Det er Russland som har tapt, både militært, strategisk og økonomisk. Selv om Russland kontrollerer 20 prosent av Ukrainas areal, har de bare klart å ta ytterligere en prosent de to siste årene. 65.000 russiske soldater døde bare i desember og januar. Da forstår du at Russland ikke kan vinne denne krigen. Ukraina vil også få sikkerhetsgarantier fra USA og Europa. Det hadde ikke Finland i 1944. Vi sto helt alene, sier den finske presidenten.

FN-reformer

Vi snakket også med den finske presidenten om golf-runden som ga en unik tilgang til USAs president.

Han skal i tillegg fortelle mer om det nære vennskapet med Jonas Gahr Støre.

Men først: Alexander Stubb mener at FN må reformeres. Ett av forslagene er at stormaktene må oppgi sin vetorett i FNs sikkerhetsråd, og landene i sør må få mer å si.

– Jeg kaller det for verdibasert realisme, sier Stubb.

Det har han skrevet en bok om. «En ny verdensorden» er nå ute på norsk.

Optimist av natur

– Våre nordiske verdier som frihet, sikkerhet, menneskerettigheter og demokrati må ligge fast. Men for å løse verdens største problemer som handler om klima, konflikter, energi og teknologi, da må du samarbeide med land som ikke har de samme verdiene, fortsetter han.

– Tror du virkelig at de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet vil gi opp sin vetorett?

– Det vet jeg ikke. Men om man er optimist av natur, så må man i det minste forsøke å tenke nytt, sier Stubb.

Dette er Alexander Stubb

Cai-Göran Alexander Stubb (født 1. april 1968) har vært Finlands president siden 1. mars 2024.

Han vokste opp i Helsingfors i et tospråklig hjem: moren var finskspråklig mens faren snakket svensk og var toppsjef i Finlands ishockeyforbund og talentspeider for den amerikanske ishockeyligaen NHL.

Alexander Stubb har studert ved universiteter i USA, Frankrike, Belgia og Storbritannia, og har en doktorgrad i statsvitenskap fra London School of Economics.

Etter en periode som folkevalgt i EU-parlamentet for Samlingspartiet, som er Høyres finske søsterparti, ble Stubb utnevnt til utenriksminister i Finland i 2008. Han fortsatte i ulike finske koalisjonsregjeringer som europaminister, statsminister og finansminister fram til 2016.

I 2017 forlot han Finland for å bli visepresident i den europeiske investeringsbanken. Fra 2020 og fram til han startet president-kampanjen høsten 2023, var han professor i statsvitenskap ved Europa-universitetet i Firenze.

Stubb vant europamesterskapet i triatlon i sin aldersklasse i 2022. I fjor sommer tok han annenplassen i et triatlon-stevne i Finland, som besto av 750 meter svømming, 20 kilometer sykling og 5 kilometer løping.

Maktens triangel

I boken beskriver Stubb «maktens triangel»: Tre ideologier som han kaller det globale vest, det globale sør og det globale øst. Samspillet mellom dem vil påvirke den nye verdensordenen.

Bokanmeldelse: Men hva med Trump?

– Vi ser at verden er i endring, men vi vet ennå ikke hvor den er på vei. I boken argumenterer jeg for at det vil gå noen år, kanskje til 2030, før en ny verdensorden kommer på plass. Akkurat nå er vi i en periode hvor mektige aktører prøver å posisjonere seg der det finnes maktvakuum. Kina gjør det, og Trumps nye fredsforum har ambisjoner om å gjøre det, sier han.

Kampen står nå mellom to motstridende ideologier, ifølge Stubb: «Jalta» eller «Helsingfors».

Fra krise til løsning

Stubb argumenterer for at krisene i verden har tømret de europeiske landene mye tettere sammen. Han beskriver EU-samarbeidet i tre typiske faser:

– Først er det krise, så kaos – men så finner vi en løsning alle kan leve med, forklarer han.

Han ramser opp:

Brexit dro de europeiske landene tettere sammen. Så kom covid, krigen i Ukraina, og energikrisen som landene samarbeidet om å løse. Legg til sikkerhetstrusselen fra Russland, og «et visst trykk fra USA», som Stubb beskriver.

Den han snakker mest med

Stubbs nærmeste samtalepartner i Europa er imidlertid ikke medlem i EU:

– Skal jeg trekke fram den europeiske lederen som jeg har mest kommunikasjon med, så er det Jonas Gahr Støre, sier han.

Støre har også bekreftet den tette kontakten med president Stubb. De snakker sammen eller utveksler SMS-er omtrent hver eneste dag.

– Hvordan kan Norge være på innsiden av de store beslutningene i Europa uten å være medlem i EU?

– EU-medlemskapet er en beslutning Norge selv må ta, selv om jeg personlig skulle ønske at Storbritannia Island og Norge var med. Men som Nato-medlem er Norge en stor aktør i saker om sikkerhet, og spesielt om Arktis.

– Hva har Norge å legge på bordet, i tillegg til olje og gass, for å bli hørt?

– Mye handler om personlighet. Jonas er svært aktiv i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Den interessen har vi begge som tidligere utenriksministre. Norge bidrar med økt sikkerhet for oss som nytt medlem i Nato. Nå samarbeider Finland, Sverige og Norge mye tettere om forsvar.

SMS til Trump

Søndag 18. januar sendte Støre og Stubb en felles tekstmelding til Donald Trump. De ramset opp uenighet om Grønland, Gaza, Ukraina og straffetoll, og ba om et snarlig møte.

 Hallgeir Vågenes / VGFoto: Hallgeir Vågenes / VG

27 minutter senere fikk Støre svar fra Trump, som den amerikanske presidenten publiserte i sosiale medier: Ettersom Norge ikke ga Trump Nobels fredspris, var Trump ikke lengre forpliktet til å tenke fred alltid. Trump gjentok også kravet om å overgi Grønland til USA.

Slik var SMS-utvekslingen

Tekstmelding fra statsminister Støre til president Trump 18. januar kl. 15:48: «Dear Mr president, dear Donald – on the contact across the Atlantic – on Greenland, Gaza, Ukraine – and your tariff announcement yesterday. You know our position on these issues. But we believe we all should work to take this down and de-escalate – so much is happening around us where we need to stand together. We are proposing a call with you later today – with both of us or separately – give us a hint of what you prefer! Best – Alex and Jonas»

Tekstmelding fra president Trump til statsminister Støre 18. januar kl. 16:15: «Dear Jonas: Considering your Country decided not to give me the Nobel Peace Prize for having stopped 8 Wars PLUS, I no longer feel an obligation to think purely of Peace, although it will always be predominant, but can now think about what is good and proper for the United States of America. Denmark cannot protect that land from Russia or China, and why do they have a “right of ownership” anyway? There are no written documents, it’s only that a boat landed there hundreds of years ago, but we had boats landing there, also. I have done more for NATO than any other person since its founding, and now, NATO should do something for the United States. The World is not secure unless we have Complete and Total Control of Greenland. Thank you! President DJT»

– Jeg fikk den nøyaktig samme meldingen. Det sto «Dear Jonas» på min også, bekrefter Stubb.

– Vi melder ofte med Trump, og vi gjør det sammen. Vi sender felles meldinger til andre europeiske ledere, til Ukrainas president Zelenskyj, forteller han.

Alexander Stubb har ytterligere en relasjon til Donald Trump som Støre ikke har.

Golf-møtet

I sin ungdom var Stubb på Finlands ungdomslandslag i golf. 29. mars i fjor gikk Stubb og Trump ut på Trump International Golf Club i Florida.

– Jeg fikk syv timer på tomannshånd med USAs president, mer enn alle mine forgjengere til sammen. Jeg skal ikke overvurdere min relasjon med presidenten, men jeg mener det var vel anvendt tid.

 Finnish Presidential Office via InstagramFoto: Finnish Presidential Office via Instagram

De var et team på fem og spilte «best ball», hvor de to beste scorene på hvert hull talte. De vekslet mellom å score par og birdies. I en turnering med rundt 30 team, vant laget med de to presidentene.

– Hva fikk du og Finland igjen for det?

– I ettertid tekster vi, vi ringes og vi diskuterer. Jeg tror det har vært nyttig ved at vi etterpå har solgt 11 isbrytere til USA. Det er lett å glemme at diplomati egentlig har to ben. Det ene er det mellomstatlige forholdet, interessebasert ut fra makt, kultur og historie. Det andre er personlig. Som Finlands president er det min jobb å ha et bra forhold til USAs president. Om jeg lanserer 10 ideer og han tar en av dem, da har jeg lyktes.

Sier fra

– På grunn av ditt golfspill, er Finland på et bedre sted enn andre europeiske land?

– Vi har et omfattende forsvarssamarbeid med USA, basert på gjensidig interesse. Andre saker vurderer vi ulikt: Vi tror på EU, på en liberal verdensorden, og på klimatrusselen. Jeg sier fra om at vi er uenig om straffetoll. Samtidig er det i USAs interesse å trene soldater i Arktis, å samarbeide om teknologi fordi store deler av deres mobile nettverk er levert av Nokia, og å samarbeide om sjeldne mineraler.

– Er det rom for kritikk?

– Jeg er helt åpen om at vi har et annet syn enn Trump i mange saker, som EU og klima. Derfor fungerer det. Jeg sender de samme analysene til Trump: Vi er hjertelig uenig med deg om straffetoll, for eksempel. USAs sikkerhetspolitikk er også endret. Det er ikke lenger en-til-en med oss i Europa.

Trump-hviskeren

I et VG-intervju i 2024 fortalte Stubbs forgjenger Sauli Niinistö om sine samtaler med Vladimir Putin, og hvordan han ble løyet for i tiden før Putin beordret invasjonen i Ukraina.

Niinistö ble kalt Putin-hviskeren. Stubb omtales nå som Trump-hviskeren.

– Hva slags kontakt har du med Putin?

– Vi har ikke snakket sammen siden jeg ble president for to år siden. Finske myndigheter har kontakt på lavere nivåer med Russland om grensespørsmål og annet praktisk.

– Vil du kunne ha tillit til Putin etter Ukraina-krigen?

– Vår 1340 kilometer grense mot Russland, den går ikke over. Å bygge tillit med Russland igjen kan ta flere tiår. Da er muligens dagens russiske ledere erstattet, og vi kan ikke vite hvordan de vil forholde seg til Finland.

– Mange spår en massiv russisk opprustning mot Nato når Ukraina-krigen tar slutt?

– I vår analyse er det selvsagt at vi vil ha flere russiske soldater nært våre grenser når Ukraina-krigen er over. Det er ikke noe nytt. Men Russland vet hvor sterkt vårt forsvar er. Russland vet at Finland er Nato-medlem, svarer han.

Read Entire Article