Smaken av en smertegrense

3 hours ago 4

En trener på toppnivå måles ut fra resultater. Jonas Wille har ikke resultater. Derfor fremstår VM-krisen som starten på slutten.

Mandag 20. januar kl. 14:41

Norges landslagssjef er hel ved. Han fremstår sympatisk, ærlig og evner å møte besk kritikk på en voksen måte.

I Norges Håndballforbund er ledelsen glad i å prioritere kontinuitet, Kåre Geir Lio er ikke en president som kaster seg på populistiske stemningsbølger.

Likevel peker mye i retning av at forbundet denne gangen bør tenke annerledes enn normalt. Vi kjenner smaken av en smertegrense.

Kampen mot Portugal var i seg selv ikke det aller verste, det var noen lyspunkter der. Men legger man det sammen med et tap mot Brasil, etter bom på bom i mesterskapene før det, kommer heller ikke Wille unna idrettens tydeligste mekanisme.

Han må selvsagt stå distansen i VM, men det er vrient å se et annet utfall enn at de gjenstående kampene er siste kapittel på hans vakt.

Norges ti siste mesterskap

2017 VM: Sølv

2018 EM: 6

2019 VM: Sølv

2020 EM: Bronse

2021 VM: 6

2021 OL: 7

2022 EM: 5

2023 VM: 6

2024 EM: 9

2024 OL: 6

Under 48-åringens ledelse er det Norge har levert, rett og slett for langt unna det naturlige ambisjonsnivået. Og nå er han i mesterskap nummer fire, etter at han overtok i 2022.

Det betyr ikke at treneren er skyld i ett og alt som har gått galt, men det følger av rollen at svikt på et eller annet punkt må få konsekvenser.

At de følgene fort blir naturlige nå, henger også sammen med at landslaget er i ferd med å skusle bort denne generasjonens viktigste anledning.

Et verdensmesterskap på hjemmebane burde handle om hvorvidt vi kunne overgå tidligere medaljefangst med noe enda gjevere. Nå går vi inn i hovedrunden med null poeng.

I hverdagen sliter norsk håndball med mange utfordringer, og da er det ekstra smertefullt at kollapsen kommer når det koker i hallen, foran fullsatte tribuner.

Årsakene til at Norge sliter så mye, er åpenbart sammensatte. Treneren kan ikke sette avslutningene for spillerne. Fasiten er at veldig mye ble forspilt både mot Brasil og mot Portugal.

Men dersom det mentale spiller inn i stor grad, og slik har det virkelig sett ut, er det en del av pakken når en leder skal forberede mannskapet sitt til kamp.

Når det virkelig drar seg til, trenger Norge råskap. I stedet har vi fått mye «gråskap».

Fra utsiden vet vi ikke hva som foregår i rom vi ikke har tilgang til. Men underveis i kampene, i timeouter, i kroppsspråket underveis, savner jeg mer innbitt fandenivoldskhet fra sjefen. Det burde ose hvor mye det betyr å dra det i land på slutten. I stedet ser det hele litt snilt ut.

Det pågår også en debatt om hvor heldig det har vært at store navn vendte hjem til den norske ligaen, i stedet for å spille for internasjonale klubber. Det er et ganske ujevnt nivå i Rema 1000-ligaen. Blir de beste spillerne gode nok med slik matching?

Det er en effekt vi aldri vil kunne få målt med sikkerhet, men det kan ikke utelukkes at det har spilt inn.

Uansett er det såpass mange gode spillere tilgjengelig at Norge burde ha levert langt sterkere på hjemmebane enn det vi har gjort. Og på tross av at Wille fremstår lett å like, er det ikke til å komme unna ansvaret det innebærer å være trener.

Det har skjedd mirakler i idretten tidligere, og akkurat nå kan naturlig nok ikke treneren konsentrere seg om noe annet enn å stå distansen.

Det hadde vært rart om han hadde gått inn på utdypende diskusjoner om egen fremtid, mens det fortsatt er kamper igjen i mesterskapet.

Nå må han gjøre alt som står i hans makt for å snu skuta så godt det lar seg gjøre. Med null poeng inn i hovedrunden, skal veldig mye klaffe på likt om det skal være håp om vi skal få en happy ending.

Klarer Norge å snu dette?aJa. Så lenge det er liv, er det håp. Det snur fort i håndball!bNei. Her er det for mye som skurrer samtidig.cHåndball er hands.

Ingenting hadde vært hyggeligere enn om Jonas Wille kan le best til slutt. Men all sannsynlighet tilsier at det blir tøffe samtaler etter VM, og at det vil tvinge seg frem en forandring.

Selv i en organisasjon som ikke er så glad i endringer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article