20 hours ago
6
Høyre legger frem 13 forslag for å styrke kraftsystemet, inkludert et mål om å halvere tiden frem til byggestart. – Det trengs grep, sier Aleksander Stokkebø (H).
Høyres Bård Ludvig Thorheim (t.v.) og Aleksander Stokkebø legger frem en rekke forslag for å få fart på kraft- og nettutbyggingen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24- Høyre legger frem 13 forslag for å få fart på nettutbyggingen.
- Bedrifter over hele landet står i kø for å etablere seg, men settes på vent på grunn av manglende nettkapasitet, mener partiet.
- Statnett satte nylig en stopper for nye industriplaner i Nord-Norge fordi nettet begynner å bli fullt, og dette viser ifølge Høyre at det trengs flere grep.
- Partiet foreslår blant annet tiltak med mål om halvere tiden frem til byggestart for nye kraftlinjer og innføre et eget hurtigspor for industriprosjekter som finansierer sin egen kraft.
Det har vakt oppsikt at Statnett ikke vil sette av mer kraft til nye, store industriplaner i Nord-Norge, fordi nettet begynner å bli fullt.
Høyre legger nå frem en rekke forslag som skal få opp farten på nettutbyggingen og legge til rette for omstilling og industri.
– Det er ramaskrik i nord, sier Bård Ludvig Thorheim (H).
Han mener næringslivet, prosessindustrien, kraftselskaper og nettselskaper stiller seg uforstående til analysene bak Statnetts grep.
Les også
Investtech-analyse: Kjøp disse tallkandidatene
– En stans i nye arbeidsplasser har store konsekvenser, og vi vil gjerne vite hvilken dialog det har vært mellom regjeringen og Statnett i forkant, sier han.
Aleksander Stokkebø (H) ser behov for tiltak i kraftnettet over hele landet.
– Det er kritisk og alvorlig at det nå blir satt stopp for kraft til nye industrietableringer i Nord-Norge, sier han.
– Dette viser at det trengs grep for å styrke nettet og bygge ut mer kraft.
Høyres 13 nett-forslag
De to Høyre-toppene møter E24 på Stortinget, og etterlyser høyere tempo i nettutbyggingen.
De legger frem en liste på 13 tiltak (se alle forslagene nederst i saken) for å få opp tempoet.
Dette er noen av forslagene:
- Innføre tiltak med mål om å halvere tiden frem til byggestart.
- Hurtigspor for industriprosjekter som finansierer ny kraft selv.
- Instrukser til statsforvalterne om å bidra til mer kraft og nett.
- Utrede investeringsbehovet og hvordan det påvirker nettleien.
- Ta grep for å drifte nettet med noe mindre marginer enn i dag.
- Øke bruken av tilknytning på vilkår, og vurdere avgift for å stå i nettkø.
Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB– Lavere og jevnere strømpriser
– Hva ønsker Høyre å oppnå med disse nettplanene?
– Vi ønsker lavere og jevnere strømpriser i hele landet. Da trenger vi et robust nett. Kraften må komme frem til industrien, noe vi nå ser at den i stor grad ikke gjør. Vi ønsker også kostnadseffektive klimakutt. Da er tilgang på ren kraft nødvendig, sier Stokkebø.
– For å nå disse målene trenger vi kraft og nett. Vi vil bruke det nettet vi har enda mer effektivt, gjennom digitalisering, sensorer, fleksibilitetsløsninger og noe mindre marginer i driften der det er forsvarlig. Og så må vi sikre at nettet bygges ut raskere.
Tall og fakta om energi i Norge:
- Norge har ifølge NVE et samlet årlig energiforbruk på om lag 287 TWh, inkludert mer enn 100 terawattimer (TWh) fossil energi. Det meste av fossil energi må fases ut hvis Norge skal nå det lovfestede målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
- Miljødirektoratet mener Norge trenger mellom 55 og 96 terawattimer (TWh) mer kraft innen 2050 bare for å nå Norges klimamål. I tillegg kommer eventuelt økt forbruk til formål som datasentre og industri.
- I fjor hadde Norge et kraftoverskudd på 22,8 TWh.
- Statnett har reservert kapasitet på 7.800 megawatt (MW) i det norske nettet, som tilsvarer flere titalls TWh årlig forbruk. I tillegg står aktører i kø for ytterligere 13.000 megawatt.
- Energikommisjonen anbefalte i 2023 Norge å sette et mål om å produsere 40 TWh mer kraft innen 2030. For tiden bygges det knapt ut noe ny kraft i Norge.
- Riksrevisjonen kritiserte i fjor den manglende kapasiteten i strømnettet, som rammer omstilling og næringsutvikling.
- Total kapasitet i vannkraften er om lag 34.000 MW. Vannkraften produserer om lag 138 TWh i et normalår.
- Vindkraften har en samlet kapasitet på om lag 5.000 MW, og normal årsproduksjon på nær 16 TWh.
Les også
Milliardene ruller i Statnett: – Prisene har økt markant
– Settes på vent
Stokkebø mener det tar for lang tid å bygge nett, og påpeker at kostnadene har økt.
Kostnadsrammen for kraftlinjen Skaidi-Lebesby i Finnmark har for eksempel økt fra inntil 1,74 milliarder kroner i 2020 til inntil 9,3 milliarder nå.
– I hele landet står bedrifter i kø for å etablere seg, som settes på vent på grunn av manglende kapasitet i nettet, sier Stokkebø.
– Dere vil halvere tiden frem til byggestart. Er det mulig?
– Jeg er enig i at det er veldig ambisiøst mål, men det er viktig å ha noe å strekke seg etter. Vi mener det iallfall er mulig å redusere saksbehandlingstiden betydelig, sier Stokkebø.
– Det går på økt parallellbehandling og mulige fritak fra konsesjonsplikt eller forenklede konsesjonsprosesser i flere tilfeller. Det skal fortsatt være gode muligheter for innsigelser, men man bør gi tydeligere føring til statsforvalterne og NVE om å prioritere kraft og nett høyere.
– Aasland sier han har gitt beskjed til statsforvalterne om dette?
– Da er det i så fall på tide og velkommen etter. Vi har bedt om dette lenge, sier Stokkebø.
Les også
Ubåtbase får ikke strøm: Vil kreve leie for å holde av kraft
– Vært forsømt i 30 år
Energiminister Terje Aasland (Ap) slo nylig alarm i et intervju med E24 og varslet grep for å få fart på nettutbyggingen. Han vil blant annet forenkle regelverket.
– Nettet har vært forsømt i 30 år, uansett hvem som har styrt, sa Aasland.
Nettinvesteringene i Norge har tatt seg opp, og passerte i fjor en tidligere topp fra 2018 og endte på nesten 26 milliarder kroner.
Investeringene i overføring og distribusjon av kraft ligger an til å øke videre med 31 prosent i år til ny rekord på nær 34 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Les også
Kan gi 300 kr i økt nettleie: – Det er skumle tider
– På tide
Stokkebø ønsker også å begynne å sette tidsfrister for saksbehandlerne.
– Når ting blir målt blir det større politisk oppmerksomhet og større prioritet i forvaltningen, sier han.
– Dere vil ha hurtigspor for industri som skaffer kraft selv, blir det da vindkraft og industri?
– Vi ønsker en teknologinøytral ordning med hurtigspor. Hvis man har et prosjekt som har tilslutning både på kraftproduksjon og industrietablering, mener vi prosessen bør kunne skje hurtigere. Så kan det være flere typer kraft som er aktuelle, sier Stokkebø.
Frp foreslo nylig å kreve betaling av aktører som står i nettkø, for å unngå «kraftlykkejegere». Høyre mener et slikt grep bør utredes.
– Vi er opptatt av at nettkøen skal være reell, sier Stokkebø.
– Det er en del power point-presentasjoner som står i den køen, sier Thorheim.
Les også
Fortsatt strøm-sprik: – Tror debatten kommer som en kule
Vil vite effekten på nettleien
Samtidig koster det å bygge mye nett. NVE har tidligere varslet at nettleien kan øke med 25 prosent innen 2030.
– Er Høyre klare til å forsvare økt nettleie?
– Vi mener regjeringen må utrede hva de nødvendige investeringene vil bety for nettleien og hvordan det skal håndteres, sier Stokkebø.
– Vi ønsker å holde kostnadene nede for næringslivet og forbrukerne. Da må vi forenkle, standardisere og kutte kostnader der vi kan, og kjøre det nettet vi allerede har mest mulig effektivt.
Høyre-representantene håper forslagene kan få bred oppslutning.
– Vi har som land og folkevalgte noen felles mål om lave, jevne strømpriser, kostnadseffektive utslippskutt og ren kraft til industrien. Da må vi samarbeide for å finne gode løsninger, sier Stokkebø.
Høyres 13 nettforslag:
Høyre sier de vil fremme følgende 13 forslag om kraftnett i Stortinget:
- «Stortinget ber regjeringen innføre tiltak med mål om å halvere ledetiden før byggestart og betydelig korte ned konsesjonsbehandlingstiden for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring, forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen, innføre hurtigspor og mer parallellbehandling i saksbehandlingen.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede om det oftere kan gis fritak fra konsesjonsplikt eller gjennomføres forenklede konsesjonsprosesser der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede en egen teknologinøytral hurtigsporordning for næring- og industri-prosjekter med stort kraftforbruk dersom de samtidig bidrar til å finansiere utbygging av ny fossilfri erstatningskraft, hvor hurtigsporordningen omfatter både konsesjonsbehandlingen av kraftverket, forespørsel om nettilknytning, eventuell konsesjonsprosess for utbedring av kraftnett og andre aktuelle beslutningsprosesser.»
- «Stortinget ber regjeringen sørge for at instrukser og oppdragsbrev til Statsforvalteren utrykker en klar forventning om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og annen strategisk viktig næringsutvikling.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede det forventede investeringsbehovet i nettinfrastruktur frem mot 2035 og 2040, hva det betyr for nettleien og hvordan det skal håndteres.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som sikrer at nettselskapene øker investeringene og raskere bygger ut nettet fremover, herunder gjennomføre endringene som kreves for å gi nettselskapene et tydelig incentiv til forskuddsvis utbygging i egnede områder basert på forventet etterspørsel»
- «Stortinget ber regjeringen evaluere dagens modell for tilknytning og modenhetskriterier, og utrede et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk.»
- «Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene jobber raskere med digitalisering av nettinfrastrukturen og tar i bruk egnet sensorikk, slik at eksisterende nettinfrastruktur kan utnyttes bedre.»
- «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nettselskapene om mulige retningslinjer for når man i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, for å øke kapasiteten og redusere strømprisforskjeller mellom budsoner.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre et bedre organisert strømnett med færre nettselskap, med mål om at nettselskapene skal driftes mer effektivt, herunder øke kompetansen om digitalisering og fleksibel drift.»
- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forbruksfleksibilitet og mer lokal balansering, f.eks. gjennom videre utvikling og tilgjengeliggjøring av fleksibilitetsmarkeder.»
- «Stortinget ber regjeringen i større grad ta i bruk tilknytning på vilkår, og vurdere tiltak som setter en pris på retten til å ta ut en gitt nettkapasitet, f.eks. vurdere å innføre en kø-avgift for ubenyttet reservert kapasitet.»
- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering.»
English (US)