Slik var jula før Norge ble rikt

19 hours ago 6

I hovedstaden Christiania, nå Oslo, bodde bare 9.000 mennesker i 1801. De fleste var fattige, men noen få familier tilhørte borgerskapet.

Også de rike familiene feiret en mer lavmælt jul enn i dag.

– Folk kunne ikke fråtse i jula. De måtte spare på maten, som skulle rekke helt til våren, sier historiker Ragnhild Hutchison.

– De kunne ikke bare kjøpe mer om de gikk tom for enkelte matvarer.

Spiste bedre tidligere på høsten

På høsten ble avlingene og slakt konservert for hele vinteren. Det var mye arbeid, som varte til advent. Grønnsaker ble syltet, tørket eller lagret i kjelleren. Kjøttet ble saltet, røkt eller tørket.

– Det var under slaktingen at folk spiste ferskt kjøtt. De spiste nok kanskje bedre i slaktesesongen enn i jula, sier Hutchison til forskning.no.

Til jul var det fenalår, spekeskinke og røkte julepølser.

Fisken var derimot fersk året rundt.

– De spiste mye fisk, også til jul, sier Hutchison.

Kakene skulle holde seg lenge. De fleste var laget av hvetemel, smør, egg og litt sukker, som krumkaker og sandkaker. Krydder ga kakene smak uten at de brukte for mye av matlagrene, forteller Ragnhild Hutchison. De samme julekakene bakes i dag.

Påsken var viktigst

De startet ikke feiringen så tidlig som oss. Advent var tid for refleksjon.

Dessuten var påsken den viktigste høytiden i året, ikke jula.

– Folk var veldig religiøse. Når du lever i en tid da du lett kan dø når som helst av hva som helst, så er det mye viktigere at Jesus døde for våre synder, slik at han kan gå i forbønn for oss hos Gud, sier Hutchison.

Ragnhild Hutchison er historiker og har nylig gitt ut kokeboka På borgerskapets bord. Mat, kultur og oppskrifter 1790-1830.

Nøktern julefeiring for arbeiderfamiliene

I 1846 hadde byen tredoblet seg. Nå bodde det rundt 26.000 i Christiania.

Dette året startet tekstilfabrikkene opp ved Akerselva. Det ble begynnelsen på den industrielle revolusjonen i Norge.

– Jula hos arbeiderfamiliene var svært nøktern, forteller Gro Røde. Hun er historiker og formidlingsansvarlig for arbeiderkultur og industrihistorie ved Oslo museum.

Men folk gjorde forskjell på jul og hverdag.

– Mennesker i vår kultur har alltid feiret når sola snur. De vasket huset, tok fram et nytt såpestykke og en fin kniplingsduk, byttet gardiner og sengetøy, sier Røde.

Duken skulle være hvit. På den la folk fargeglade, heklede brikker eller glanset papir eller tråd. Det skulle også være noe gyllent, noe som skinte.

Mest mulig jul for minst mulig kroner

– De brukte det de hadde. De fleste hadde ikke noe julebudsjett. Lønnsstatistikkene fra den tiden viser at det gikk akkurat rundt, sier Røde.

Hun har intervjuet gamle folk i Sagene bydel.

– De forteller begeistret om hva foreldrene deres klarte å få ut av det lille de hadde, sier Røde.

Kvinnene vasket til jul. Rommene luktet julerent av grønnsåpe. De var også gode til å lage skikkelig fest med lite penger.

– Alt handlet om å få mye ut av lite. Mødrene gikk i stedet for å ta trikken for å spare to øre, og de gikk langt for å handle der det var billigst, sier Røde.

Det fantes også en omfattende, uformell økonomi. – De byttet varer og tjenester. I tillegg var det mange kvinner som tjente penger på å sy, stryke og vaske for folk. Denne delen av økonomien er ikke synlig i lønnsstatistikkene, sier Gro Røde.

Det var annerledes for dem som bodde på bygda. De hadde kjøtt, grønnsaker og frukt.

– Heldige var de i byen som kjente folk på landet. Da fikk de matvarer tilsendt, sier Røde.

Forfatteren Oskar Braaten var sønn av en enslig mor som jobbet i tekstilindustrien. Han skrev om arbeiderbarnas jul i Aftenposten 24.12.1921. Det beste var at foreldrene var hjemme. «Vi hadde noen ved siden av oss når vi våknet om morgenen. Vi hadde noen til å stelle maten for oss og skjenne på oss, vi hadde noen å henge i skjørtene på, og grine på.»

Men de voksne var bekymret: «Hvordan skal dette gå når vi ikke har arbeid mellom jul og nyttår. Det blir nok lenge før vi kommer på rett kjøl igjen.»

– De hadde ulønnet ferie fra jul til nyttår, forteller Røde.

Ett egg første juledag

Kjøttforbruket var lavt. Til vanlig ble kjøtt servert på søndagene, og kanskje lapskaus eller kjøttsuppe på onsdag. De spedde ut kjøttmaten med byggryn.

På julaften spiste de godt. Margit, født i 1898 på Oslos østkant, forteller: «Til jul hadde vi steik, pølse og stua kål. Julaften var eneste dagen i året vi virkelig kunne spise oss mette på god mat. Julemorgenen fikk vi også julekake og kaffe.» (Fra Historie nedenfra, 1984)

– Noen hadde gris i et vognskjul, eller de kjøpte kjøtt på gårder i nærheten, sier Røde.

Et arbeiderbarn, født i 1879, forteller at de hadde gris til jul og at de kjøpte poteter og saltsild om høsten. «Så ble det å hangle gjennom vinteren med vassvelling og rugmelsgrøt med surmelk.» (Fra Edvard Bulls Arbeidsfolk forteller, 1955)

Resten av jula var maten som til hverdags.

Et vanlig kjøkken i et arbeiderhjem fra midten av 1800-tallet. Folk flest hadde ikke stekeovn. Smør og sukker var dyrt. De lagde kaker i jern oppå vedovnen, som goro, krumkake og tørre vafler . Det var ikke snakk om syv slag. – De lagde kaker som holdt seg lenge og blandet krydder som kardemomme, nellik eller ingefær inn i deigen, sir Røde.

Trangbodd med finstue

Familiene bodde trangt. Mange bodde på ett rom og kjøkken med do ute i bakgården.

Noen hadde to rom. Da var det ene rommet ofte en finstue som bare ble brukt til jul og fest.

Det har vært gjort et omfattende innsamlingsarbeid av folks historier opp gjennom tidene i regi av museer og universiteter.

– Mange forteller om det avlukkede rommet. Der kunne det stå et arvet salongbord og to fine stoler. Kanskje en onkel har laget en utskåren hylle. Der var den fineste parafinlampen og duk med broderier, sier Røde.

Selv om det ikke henger på greip å stenge av et rom når leiligheten er liten og familien er stor, kan Røde likevel forstå det.

Arbeiderleilighetene på Sagene i Oslo hadde ett rom og kjøkken. Her kunne fabrikkarbeidere bo i kollektiv, som på bildet, eller familier med mange barn.

– De sparte på veden, seinere strømmen. Selv de med større plass, stengte av rom når det ble kaldere på høsten. Dessuten representerte rommet noe bedre. Der kunne kvinnene med dårlig råd, mange unger og mye kaos gå inn og puste ut. De så drømmen sin, så fint de kunne ha det – lik de fine familiene, sier Røde.

Til jul var finstua i bruk. Den ble pyntet til jul.

Julepynten ble laget for hånd, ifølge Ragnhild Hutchison. Papir ble klippet i strimler og brukt til pynt. De lagde lenker av glanspapir.

– Det var en måte å få tiden til å gå på i en verden uten skjermer, sier Hutchison.

Juletre i en krukke

Hos borgerskapet ble det vanlig med juletre rundt 1850, hos resten av befolkningen først rundt 1900, ifølge Norsk Folkemuseum.

– Men det er gammel tradisjon å bringe grønne kvister inn i stua, fra einerbærbusk eller gran, sier Røde.

Frelsesarmeen, Indremisjonen og enkelte arbeidsgivere inviterte til juletrefest. Der var det juletre. Og barna fikk pose med noe godt oppi.

Gustav Johansen, født i 1880, vokste opp i Fredrikstad. Faren jobbet på et sagbruk som lagde juletrefest for arbeiderbarna. Da «fikk hver av barna en gave, en strikket lue, halsskjerf, våtter, sokker eller strømper eller et par trebunntøfler: da var det veldig jubel og glede.» (Fra Edvard Bulls Arbeidsfolk forteller, 1955)

Hjemme fikk arbeiderbarna også nyttige gaver. Mamma strikket nye ullsokker til alle barna til jul. En luksusgave ville være en nydelig, parfymert såpe.

– Og var du så heldig at pappa kunne snekre og spikre, så kunne du få dukkeseng, båter og leketøy, forteller Røde.

Juletrefest på barneklinikken på Rikshospitalet. Bildet er tatt i perioden 1890 til 1910.

Mange flere folk

Mot slutten av 1800-tallet hadde byen vokst enormt. Nå bodde det rundt 225.000 i Oslo.

Juleneket var obligatorisk. – Det stammer fra førkristen tid. Folk passet på småfuglene om vinteren, sier Gro Røde.

Folk flyttet inn fra landsbygda til nye muligheter for arbeid i byen. Her fikk også kvinner seg jobb, i fabrikkene eller hos tjenestejenter hos rikere familier.

Kvinner fikk lavere lønn enn mennene. Mesteparten av det de tjente, ble levert til foreldrene, som fikk råd til å heve levestandarden med nye møbler og madrasser. Når jentene ble gift, mistet de jobben.

To nye kirker

I 1891 blir to kirker åpnet på østkanten av Oslo: Sagene kirke og Paulus kirke på Grünerløkka.

– Det var en stor seier for mange i arbeiderklassen. Befolkningen vokste raskt øst for elva, og mange hadde med seg gudstroen, sier Røde.

Folk strømmet til Sagene kirke da den åpnet lille julaften.

– Det må ha vært litt som å gå på konsert i Telenor Arena i dag. Kirken var enorm og hadde et stort kirkeorgel. Det hadde ikke folk hørt før, sier Røde.

På slutten 1800-tallet gikk det en religiøs vekkelse over landet. Det var frikirker og teltmøter overalt.

De lekte sammen

– Jula var en anledning til å samle folk, men all reise tok lang tid, sier Hutchison.

Første tog gikk i 1854, mellom Eidsvoll og Christiania. All annen reise gikk med hest og vogn eller båt.

Når folk var sammen i jula, lekte de.

– I romjula gikk de julebukk. De kledde seg ut med det de hadde, en ødelagt jakke eller pute under genseren. Så banket de på hos folk, sang en tullesang og fikk tørket frukt og kakesmuler, og kanskje til og med en frukt, sier Røde.

– Både barn og voksne lekte blindebukk, gjemsel og andre leker. Voksne menn kunne ses ute på akebrett i Christiania hele vinteren - ikke alltid helt edru. Unge menn uten familie festet i juleferien, sier Hutchison.

Bu32tikkene spredde seg etter hvert som stadig flere fikk lønnsarbeid eller betalt i i penger.

Ut over 1800-tallet og inn i neste århundre ble julefeiringen sakte, men sikkert mer lik den vi kjenner i dag.

– Det ble en markedsøkonomi. Det ble mye mer handel, folk kunne kjøpe julematen i butikkene. Hele året ble mer kommersielt, sier Hutchison.