Slik tok Sverige gjeng-grep

2 hours ago 3

Sveriges justisminister Gunnar Strömmer intensiverer kampen mot gjengkriminalitet ved å samarbeide internasjonalt.
Besøk til Marokko, Tunisia og Tyrkia har ført til flere utleveringer.
Antall dødelige skyteepisoder i Sverige knyttet til gjengkriminalitet er halvert på tre år.

– Vi har økt trykket veldig mye mot gjengkriminelle miljøer i Sverige. Og en konsekvens av det er at hundrevis ledende figurer i kriminalitetsnettverkene har beveget seg utenfor Sveriges grenser og også utenfor Europas grenser.

Det sier Sveriges justisminister Gunnar Strömmer til VG.

For Strömmer har kampen mot kriminaliteten de siste årene også foregått utenfor Sveriges grenser:

Han har reist til blant annet Marokko, Tunisia og Tyrkia for å sikre samarbeid og utleveringsavtaler.

Ute etter de store «gutta»

Bakgrunnen er at svensk politi mener hundrevis av personer i rundt 50 land organiserer vold, narkotikahandel og rekruttering av ungdom til drap fra utlandet.

Målet har vært å ta bakmennene, lederne og personene på toppen av gjengene. Mange av dem har rømt fra Sverige for å unngå straff.

– Det er en viktig ting å oppklare forbrytelsene, få tak i de som har skutt eller sprengt. Det er også en realitet at i den nye digitale verdenen, så sitter jo bestillerne av denne kriminaliteten ofte utenlands, sier han til VG.

Det han har gjort, ser ut til å ha bidratt til å snu den økende kriminalitetstrenden i landet:

I 2022 var det 62 skyteepisoder med dødelig utfall knyttet til gjengkriminalitet i Sverige, viser tall fra svensk politi. I 2025 var tallet 33.
Mesteparten av disse episodene var knyttet til gjenger og andre kriminelle miljøer, som igjen drev mye med narkotika.
En stor del av volden ble knyttet til unge kriminelle som fikk betalt for å utføre oppdrag for bakmenn, såkalt «crime as a service», også omtalt som «vold som handelsvare».

– Det er en rekke ulike årsaker til utviklingen, men en viktig ting er å komme til toppen av pyramiden. Og dette er et viktig punkt, sier han.

Dette har han gjort

Gunnar Strömmer ble justisminister i 2022, et år «alle» snakket om Sverige.

Våre svenske naboer ble av internasjonale medier omtalt som Europas hovedstad for skytevåpenkriminalitet.

Gjenger var i konflikt.

Mye handlet om makt over narkotikamarkedet, og kontroll over kriminelle territorier i Stockholms-området. Noe måtte gjøres.

Justisministeren bestemte seg for å bli med et større apparat og forhandle frem utleveringsavtaler.

– Vi identifiserer land der det finnes mange personer med koblinger til svenske gjengkriminelle miljøer. Med de landene bygger vi nære relasjoner. Vi gjør det på regjeringsnivå, departement og politinivå, sier Strömmer.

Landene han har besøkt inkluderer blant annet Marokko, Tunisia og Tyrkia. Sverige har også hatt besøk fra irakiske myndigheter.

Prioriterer svenske saker

Ifølge justisministeren har samarbeidet ført til nye avtaler og tettere kontakt med flere av landene. Det har igjen bidratt til at flere sentrale gjengfigurer er blitt pågrepet og utlevert til Sverige.

De svenske sakene blir prioritert i køen av saker som handler om utlevering.

– Det gir et tydelig grønt lys til myndighetene at de skal prioritere svenske ærender, sier Strömmer.

I 2025 pågrep de 280 svenske borgere i utlandet.
I 2021 var tallet 78.

Norske Kripos har i et tidligere intervju med VG fortalt at de er utålmodige etter å få på plass en avtale for å ramme kriminelle bakmenn.

Spesielt med tanke på bakmenn som befinner seg i Marokko.

På toppen av Kripos’ Marokko-liste står Oslo-mannen Zakariya Rahali. Han lever i frihet i kystbyen Tanger, til tross for at han er etterlyst av norske myndigheter. Politiet mener at han er en stor og sentral bakmann innenfor narkotikavirksomhet.

Han befinner seg ikke alene i landet, til sammen er det 18 til 19 norske statsborgere Kripos vil ha tak i. Disse har også marokkansk statsborgerskap.

Siden Marokko ikke utleverer egne borgere, er det usannsynlig at disse vil bli overført til Norge.

– Vi sender rettsanmodninger, men vi havner nederst i bunken. Så det går for sent, sa politiadvokat, Nora Pedersen til VG i mars.

Justisdepartementet viste den gang til at det er et godt samarbeid med marokkanske myndigheter, men at de ønsker å styrke dette ytterligere.

Samtidig ser man en økning i Norge, særlig i hendelser knyttet til «vold som handelsvare».

Hendelser som sprengninger på åpen gate, kidnappinger, bombeangrep og en skytehendelse ved Mossehallen i 2023, har vært knyttet til det politiet mener er bestillingsoppdrag.

Og for under to uker siden ble en 22 år gammel mann skutt og drept på Økern i Oslo.

To svenske gutter på 15 og 16 år er siktet for drapet. Rett etterpå mener svensk politi at de drepte en annen mann i Norrköping.

Politiet i Norge etterforsker om dette er et bestillingsdrap.

– Det spiller en rolle hva vi gjør

Den svenske justisministeren vil være forsiktig med å fortelle den norske regjeringen hva de skal gjøre for at dette tallet ikke øker, men har en ting Norge kan lære av:

– Vår utvikling gikk veldig langt før vi på alvor tok tak i det. Hadde vi startet dette arbeidet for ti år siden, hadde vi ikke trengt å gå fullt så langt med våre verktøy som vi har gjort nå. Det er bra å begynne tidlig med å sette inn kraftfulle verktøy, sier han.

Han understreker at det er håp.

– Nå har vi halvert den dødelige gjengvolden på tre år, det viser jo at det går. Det er et viktig budskap i seg. Det spiller en rolle hva vi gjør.

Read Entire Article