Slik steg oljepengebruken med 82 milliarder

Oljepengebruken er tidenes høyeste. Bakgrunnen er økt støtte til Ukraina og norske kommuner og fjorårets budsjettenighet med SV.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) øker oljepengebruken mye. Bakgrunnen er økt Ukraina-støtte, økt støtte til kommunene og enighet med SV om budsjettet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

I oktober i fjor ble oljepengebruken for 2025 anslått til 460 milliarder kroner.

Men tallet ble vesentlig oppjustert gjennom høsten i fjor.

Da budsjettet for 2025 ble vedtatt, hadde oljepengebruken økt til 492 milliarder kroner, opplyser Finansdepartementet torsdag.

Hvis man plusser på økningen i Ukraina-støtten på 50 milliarder kroner tidligere i år, kommer man til 542 milliarder kroner som nå er anslaget på oljepengebruken i 2025.

Dette er regnestykket, ifølge Finansdepartementet:

• Oktober-budsjettet: oljepengebruken anslås til 460 milliarder kroner
• Regjeringen øker støtten blant annet til kommunene med 5,3 milliarder kroner
• Støtten til Ukraina ble økt fra 15 til 35 milliarder kroner gjennom en utvidelse av Nansen-programmet
• Regjeringen inngikk budsjettenighet med SV: 6,9 milliarder kroner
• I mars økte Stortinget Ukraina-støtten fra 35 til 85 milliarder kroner
• Mai 2025: Regjeringen anslår oljepengebruken til 542 milliarder kroner

Holder seg innenfor handlingsregelen

Oljepengebruken på 542 milliarder kroner tilsvarer 2,7 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året, eller 12,9 prosent av økonomiens størrelseøkonomiens størrelsepengebruken som andel av trenden i brutto nasjonalprodukt (BNP).

Pengebruken er godt innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger, skriver Finansdepartementet i en melding.

På forhånd hadde Norges Bank anslått en oljepengebruk på 2,7 prosent av Oljefondets verdi.

I fjor var oljepengebruken på 430 milliarder kronerkronermålt i 2025-kroner, ifølge regjeringen.

Dette er noe av det SV og regjeringen ble enige om i budsjettforliket i fjor:

• Barnehager og SFO skal få bedre bemanning: 1,1 milliarder
• Økt barnetrygd: 1,8 milliarder
• Enova, klimatiltak i kvotepliktig sektor: én milliard