Slik rammer Trump-kuttene verdens fattigste

5 hours ago 4


 Brian Snyder / Reuters / NTBDonald Trump har allerede startet harde kutt i det amerikanske byråkratiet. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Stengte helsestasjoner, barn som vil sulte og vaksinestans. Avgjørelsen til verdens mektigste menn rammer stadig flere.

Mandag 10. mars kl. 14:01

Lørdag skrev VG om hvordan noen av de største hjelpeorganisasjonene i Norge nå ber om en ekstraordinær krisepakke på flere milliarder kroner til humanitær bistand.

Det kommer etter at USA, med Donald Trump og Elon Musk i spissen, har ønsket å kutte store deler av det amerikanske bistandsbudsjettet.

Men hvem er det som rammes?

VG har spurt Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp om noen av enkeltprosjektene som påvirkes av de amerikanske kuttene. Dette svarer de:

  • Afghanistan: En tredjedel av befolkningen lever i en sultkrise. Redd Barna må avslutte matbistand i flere av landets provinser, noe som rammer barn og voksne. I tillegg har 32 helsefasiliteter måttet stenge ned, der de i januar hjalp 130.000 barn.
  • Etiopia: Redd Barna må stanse vaksinering mot polio.
  • Sudan: Over én million mennesker vil miste tilgangen til mat og medisinsk hjelp som de har fått gjennom Redd Barna. Der skulle også Kirkens Nødhjelp hjelpe befolkningen med seksuell og reproduktiv helse. Dette rammer de mest sårbare i verdens største humanitære katastrofe, skriver de.
  • Kenya: Over 150.000 barn under fem år og over 140.000 gravide og ammende kvinner i vanskelig tilgjengelige områder vil miste livreddende ernæringstiltak.
  • Jemen: Kartlegging og fjerning av miner og eksplosiver er noe Norsk Folkehjelp frykter vil kunne kuttes, men de har ikke fått full oversikt over hvordan de rammes.
  • Tanzania: Et prosjekt med Kirkens Nødhjelp for å få til godt styresett i landet, må skrotes.
 Kyrre Lien / VGAfghanistan preges av fattigdom og sult etter flere tiår med krig, der USA var tungt inne militært. Nå trekker de også tilbake finansiering til humanitære prosjekter. Her fra en helseklinikk i Andar i 2022. Foto: Kyrre Lien / VG

Tidligere har det blant både demokratiske og republikanske partier i USA vært en bred enighet om å gi økonomisk bistand.

Det er blitt gitt for å få innflytelse, hindre sosial uro som kan påvirke USAs interesser og av en humanitær forpliktelse.

Trump og hans nære rådgiver Elon Musk mener USAID-prosjektene derimot fremmer en liberal agenda og er bortkastede penger.

Les også: USAs høyesterett lar ikke Trump holde tilbake betaling

De norske organisasjonene frykter en humanitær katastrofe når USA fryser bistandsmidler. Mange av prosjektene de nevner, har vært fullt eller delfinansiert av amerikanske midler.

 ANGELA WEISS / AFP / NTBElon Musk og hans departement Doge håper å bruken av offentlige midler i USA. Men det går hardt utover bistandsprosjekter verden over. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB

– Programmer i over 40 land har blitt kuttet, og vil ramme om lag 10,3 millioner barn og deres familier. Lærere mister jobbene sine, skoler stenger, vaksinasjonskampanjer avbrytes, og mat råtner på lager mens sulten sprer seg.

Det skriver Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, til VG.

– Verden kan ikke snu ryggen til dette – vi må handle nå, sier hun.

Hva syns du om at USA kutter i bistanden?aPå sin plassbDe bør dele av sin velstandcBryr meg ikke

Bekymringen rundt bistandskuttene deles også av Kirkens Nødhjelp.

– Bistandsfrysen får katastrofale konsekvenser for folk over hele verden og kan sette millioner av liv i fare, sier konstituert generalsekretær Arne Næss-Holm i organisasjonen.

Forskere mener også at kuttene vil kunne føre til at sykdommer sprer seg raskere, skriver New York Times.

 NABIL HASSAN / AFP / NTBEtterlatte miner i Jemen i 2018. Foto: NABIL HASSAN / AFP / NTB

USA har stått for rundt 40 prosent av verdens humanitære hjelp.

Et internt notat som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til, viser at Trump-administrasjonen vil kutte bistanden med 60 milliarder dollar.

Tidligere denne uken valgte den norske regjeringen å øke støtten til Ukraina til 85 milliarder kroner.

De norske bistandsorganisasjonene ønsker nå at norske myndigheter skal ta et større grep for å sikre at humanitær bistand kommer frem, på tross av kuttene fra USA.

– Vi må snakke om milliarder for at det skal monne. Vi er nødt til å bruke mer av Oljefondet, for dette er den viktigste investeringen for fremtidige generasjoner, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna til VG.

Read Entire Article