Slik kan taktiske stemmer avgjøre valget

Det norske valgsystemet er tilnærmet immunt mot taktisk stemmegivning. Årets valg kan være et unntak, ifølge valgforskere.

Partilederne under den direktesendte partilederdebatten fra Bergen på TV2 tirsdag: (f.v.) Jonas Gahr Støre (Ap), Sylvi Listhaug (Frp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Arild Hermstad (MDG), Marie Sneve Martinussen (R), Dag-Inge Ulstein (KrF), Erna Solberg (H), Guri Melby (V) og Kirsti Bergstø (SV). Foto: Paul S. Amundsen / NTB

De siste meningsmålingene før stortingsvalget på mandag viser tilnærmet dødt løp mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Dermed kan partiene som kjemper for å komme over sperregrensen få stor betydning for utfallet:

• MDG kan bidra til å sikre rødgrønt flertall
• KrF og Venstre kan bidra til å sikre borgerlig flertall

– Kan avgjøre

Dette kan friste velgere til å stemme på disse partiene av taktiske grunner, foran overbevisning og partier de normalt ville ha stemt på.

– Hvis det er en sjanse for at de partiene kan komme under sperregrensen, så kan det avgjøre valget, sier valgforsker Elisabeth Ivarsflaten til E24.

– Bare tull

Hun påpeker at det norske valgsystemet er utformet for å virke proporsjonaltproporsjonaltTo størrelser som varierer samtidig, sies å være proporsjonale hvis forholdet mellom tilsvarende verdier alltid er det samme. Her menes at man får det antall mandater som valgoppslutningen skulle tilsi, når man over sperregrensen på 4 prosent..

Det sikrer at partiene med flest stemmer også er dem som styrer landet.

– Stort sett er taktisk stemmegivning i Norge bare tull, sier forskeren.

Utfordringen er når det ligger flere partier tett rundt sperregrensen og valget er veldig tett mellom to blokker, ifølge forskeren.

– Kan mer enn doble

Det er 169 seter på Stortinget, som vil gi flertall med 85 mandater eller mer.

19 av mandatene er såkalte utjevningsmandater, for å unngå at det blir veldig urettferdig fordeling mellom de i alt 19 valgdistriktene (tidligere fylker).

– Vi har et svært proporsjonalt system fra 4 prosent og oppover. Havner man under, får man færre mandater enn oppslutningen skulle tilsi og ingen utjevningsmandater, som kan mer enn doble antallet mandater, sier valgforskeren.

Ved forrige stortingsvalg fikk MDG 3,9 prosent og KrF 3,8 prosent, som ga 3 mandater hver.

Venstre og Rødt, med respektive 4,6 og 4,7 prosent, fikk hele 8 mandater hver.

– Gir mening

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener taktiske stemmer kan ha noe for seg.

– Det gir mening å stemme taktisk i den forstand at det også har skjedd tidligere at taktiske stemmegivere har hjulpet partier som SV, KrF og Venstre over sperregrensen, sier Bergh til E24.

Han advarer imidlertid om at man risikerer å støtte et parti man egentlig ikke foretrekker, og at det vil være bortkastet hvis partiet havner under sperregrensen.

– Velgerne kan selvsagt gjøre hva de vil, men jeg vil ikke anbefale å stemme taktisk. Det er alltid en sjanse for at det ikke vil virke, sier forskeren.

Også Ivarsflaten maner til aktsomhet.

– Hvem skal stemme på dersom man velger å stemme strategisk?

– Man skal i hvert fall ikke stemme på noen av de partiene som heter «andre», de som ikke er i nærheten av sperregrensen. Det blir en stemme bare for å vise hva du mener, men man påvirker ikke mandatfordelingen, sier Ivarsflaten.

Hun legger til «Pasientfokus», som er svært geografisk mot Finnmark, er et unntak.

– De har mulighet til ett mandat, sier hun.

– Spise hatt

Hun ser også bort ifra Senterpartiet fordi de har en svært stabil velgergruppe.

– Jeg må nesten spise hatt og alt som er hvis de kommer under sperregrensen, sier forskeren.

Hun holder en knapp på MDG, KrF og Venstre.

– Skal man tro målingene, kan det gi en del mening å stemme MDG hvis du vil at venstresiden skal vinne, og KrF og Venstre, hvis du vil at høyresiden skal vinne. Men, det er viktig å understreke at det er usikkert, sier professoren.

– I en større skvis

Hun advarer også om at taktisk stemmegivning kan medføre et kollektivt aksjonsproblem.

– Hvis for mange gjør det, blir situasjonen mer fragmentert. For eksempel vil taktisk stemmegivning fra tradisjonelle Høyre-velgere bidra til å svekke Høyres posisjon i forhold til Frp ytterligere, sier Ivarsflaten.

Hun tror dette også er grunnen til at man vi se mindre taktisk stemmegivning på høyresiden ved årets stortingsvalg.

– Høyre-velgerne kan føle et behov for å støtte sitt eget parti, og at partiet er i en større skvis enn tidligere, sier forskeren, og legger til;

– Og så er det jo også bare rett og slett færre som har tenkt å stemme Høyre nå enn før.

– Kampanje på sperregrensen

Dette gjenspeiles også i meningsmålingene, der det er noen indikasjoner på at Venstre sliter, mens MDG kanskje går litt frem, ifølge professoren.

Det er også på venstresiden at hun tror den taktiske stemmegivningen vil være størst ved årets valg.

– Der er det veldig klart at det er én statsministerkandidat, og ett parti som er veldig mye større. MDG har kjørt en kampanje på sperregrensen, og vi vet at de som stemmer på dem er høyt utdannet, bor i byer, og sannsynligvis liker matematikken i det, sier Ivarsflaten.

– Lykkes så langt

Bergh mener man aldri før har sett et så tydelig budskap om at man ønsker taktiske velgere som i MDGs tilfelle før årets valg.

– De ber folk om å stemme på partiet for å redde rødgrønn side og Støre som statsminister, sier forskningslederen.

Han tror dette skyldes at MDG ikke lå så godt an før valgkampen, og at budskapet er en politisk beslutning.

Nå plukker de taktiske stemmer fra både SV- og Arbeiderpartiet- velgere, ifølge forskeren.

– Ser man på meningsmålingene ser de ut til å ha lykkes så langt, sier Bergh.

– Kunne vært lurt

Ivarsflaten legger til at taktiske stemmegivere stemmer innenfor det som er akseptabelt for en.

Det er lite sannsynlig at Høyre-velgere som har gått til Frp, har Venstre som sitt parti nummer to, mener forskeren.

– Det kunne vært taktisk lurt at noen som stemmer Frp, stemmer Venstre denne gangen. Men, jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Ivarsflaten.

Høyre presses

Bergh istemmer.

– De som har gått fra Høyre til Frp ligger ideologisk og politisk nærmere enn Venstre, så da vil terskelen være veldig høy for å stemme på dem, sier forskeren.

Han peker også på at Høyre ligger dårlig an, og ikke har så mange å miste. Dermed er det mindre rom for taktisk stemmegivning.

– I tillegg til at Erna Solberg har mistet litt av den svært sterke posisjonen, så presses Høyre fra to sider. Frp har vært mer effektiv og tydelig i sin kritikk av Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet har stukket av med velgerne som vil ha trygghet og stabilitet, sier Bergh.

Kan fort endre utfallet

Han er overrasket over Arbeiderpartiets store fremgang, som han mener skyldes mer enn bare Jens Stoltenbergs comeback.

– Det startet med at Støre klarte å forhindre sin egen avgang, så bruddet med Senterpartiet i regjeringen, som var en ganske upopulær koalisjon. Det siste er uroen ute i verden og Trump i USA, som gjør at velgerne etterspør erfaring og utenrikspolitisk bakgrunn, sier forskeren.

Dersom rødgrønn side vinner valget vil det være en historisk snuoperasjon av Arbeiderpartiet, mener Bergh.

– Det er jevnt og uavklart fortsatt. Selv om de rødgrønne har en fordel på de fleste meningsmålingene så skal det ikke store velgerbevegelser til for at borgerlig side kan knipe inn en seier, sier han.