Slik kan sykepleierstudenter få en bedre start i yrket

6 hours ago 5

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Overveldende, krevende – men likevel en god opplevelse? Ny studie peker på flere tiltak som kan gjøre den første praksisperioden for sykepleierstudenter tryggere og mer lærerik.

– Mange studenter møter døden og alvorlig sykdom for første gang. Det å håndtere egne følelser er en del av læringen på vei inn i sykepleieryrket, sier forsker Ingrid Espegren Dalsmo. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

– Det som overrasket meg mest, var at det var veldig ulikt hvordan studentene opplevde oppfølgingen i praksis, sier forsker Ingrid Espegren Dalsmo ved Universitetet i Agder (UiA).

Gjennom flere år har hun fulgt sykepleierstudenter på elleve ulike sykehjem i sin første praksisperiode. Hun har fulgt dem gjennom observasjoner, intervjuer og gruppeintervjuer.

I Norge tilbringer sykepleierstudenter halvparten av studietiden sin i praksis, med hele 2.300 timer. Det er den delen av utdanningen der studentene deltar i praktisk arbeid på sykehus, sykehjem og lignende.

– Praksisdelen er en svært viktig læringsarena. Annen forskning viser at de første opplevelsene påvirker fremtidig yrkesvalg. Derfor må vi skape gode læringsmiljøer fra starten av. Det kan bidra til en bedre utdanning og at flere velger å bli i yrket, sier hun.

Eldreomsorg i endring – et sjokk for mange

Sykehjem er tradisjonelt første praksissted. For mange studenter er dette også deres aller første møte med både pasienter og sykepleieryrket.

– Det er et økende behov for sykepleiere i eldreomsorgen. Sykehjemmene har også endret seg mye de siste tiårene: Pasientene er sykere, lever lenger og krever avansert sykepleie, forteller Espegren Dalsmo.

Hun har selv bakgrunn både som sykepleier, praksisveileder og underviser på sykepleierstudiet.

For mange studenter kan det bli et sjokk.

– De møter alvorlig syke pasienter, de får ansvar og skal samtidig lære og utvikle seg. Det handler ikke bare om omsorg, men også om komplekse kliniske vurderinger.

Ulik grad av tilbakemeldinger og rom for refleksjon

I praksis studerer studentene på lik linje som på universitetet. Ulike læringsaktiviteter, skriftlige og muntlige oppgaver og vurdering skal sikre at de får læringsutbytte.

Men i motsetning til på universitetet, hvor de selv er i fokus som student, er det pasientene som kommer i første rekke på sykehjemmet.

– De er naturlig nok usikre i denne settingen. «Gjør jeg det riktig?», «Hva skal jeg gjøre nå?», forteller Dalsmo.

Det var stor variasjon i tilbakemeldingene studentene fikk i praksishverdagen.

– Hvordan studentene ble møtt og støttet, hadde mye å si. Det skjer så masse. Det er lett å glemme at studentene ikke er på jobb. De er der for å lære, akkurat som på universitetet.

Må utnytte potensialet i samarbeidet med veileder og lærer

Studentene følger en sykepleier. Denne er også deres praksisveileder. Læreren på studiet kommer innom av og til.

De såkalte trepartsmøtene hvor studenten møter både praksisveileder og lærer, er vanligvis den eneste settingen hvor alle tre parter møtes samtidig.

– Det er helt sentralt å utnytte potensialet i disse møtene. Her skal studentene reflektere over hva de har lært. Likevel var det store variasjoner i hvordan møtene ble gjennomført, forteller Espegren Dalsmo.

Noen møter hadde mest fokus på det formelle man måtte gjennom i et skjema. Det var mindre søkelys på hva studenten har opplevd knyttet til sykepleie på sykehjemmet.

– Særlig det første møtet er viktig fordi det er helt i starten og legger grunnlaget for veien videre. Hvis man bruker tid på å bli kjent med studenten, alt fra hva de har med seg fra før, og hvem de er, skaper man trygge rammer for dialogen og videre læring, sier hun.

Trenger også emosjonell støtte

Ved å observere studentene oppdaget forskeren hvor viktig det er at de også får emosjonell støtte.

– Mange møter døden og alvorlig sykdom for første gang. Det å håndtere egne følelser er en del av læringen på vei inn i sykepleieryrket, sier Espegren Dalsmo.

Praksisveiledere og lærere spiller en nøkkelrolle i å hjelpe studentene til å reflektere over opplevelsene sine slik at de ikke blir overveldet.

– Å lære teknikker for å regulere emosjoner kan videre bidra til å forhindre frafall – ikke skremme bort studentene. Det handler ikke om å «pakke dem inn» og tilrettelegge alt på et sølvfat. Det handler om å hjelpe dem å komme gjennom på en god måte. Her er også praksisveilederne viktige rollemodeller, mener hun.

Alle involverte må delta aktivt i studentenes læring

Noen studenter og praksisveiledere har prøvd ut et digitalt læringsverktøy. Det brukes til forberedelse før praksis og som støtte til læring og refleksjon underveis og etterpå.

Espegren Dalsmo intervjuet 23 studenter om bruken av dette verktøyet. Det var stor variasjon i hvordan og hvor mye det ble tatt i bruk.

– Først og fremst fordi både lærer og praksisveileder brukte det mindre. Studentene skulle ønske at de så på det sammen og jobbet aktivt med det, sier hun.

Læringsverktøyet skal støtte studentenes læring. Det er derfor til stor hjelp for studenten at alle involverte deltar aktivt her.

– Men det avhenger også av at praksisveileder har tid. Og læreren, som skal følge opp mange studenter samtidig, påpeker hun.

Nye muligheter med et universitetssykehjem

Espegren Dalsmo er nå involvert i utviklingen av Norges første universitetssykehjem (uia.no). Det er et samarbeid mellom UiA, Fagskolen i Agder og Grimstad kommune.

Selve bygget skal stå klart i 2030, i tilknytning til UiAs Campus Grimstad. Planen er å bygge sterke forskningsmiljøer og knytte dem tettere sammen for å løse utfordringer i eldreomsorgen.

Denne kunnskapen kan få stor betydning i årene som kommer. Espegren Dalsmo ser gode muligheter til å tenke nytt om praksisstudiene gjennom universitetssykehjemmet.

– Her kan vi organisere læring på nye måter og drive kompetanseheving for både elever, studenter og ansatte samtidig.

Også på et politisk nivå må det tas grep, mener Espegren Dalsmo:

– Det bør lages nasjonale standarder for praksisstudiene slik at studentenes læring sikres, og utdanningen holder høy kvalitet.