Slik kan Putin angripe neste gang

På Valdai-konferansenValdai-konferansenEn årlig konferanse i Russland hvor politikere, eksperter og journalister diskuterer internasjonale spørsmål. denne uken sa Putin at han ikke har tenkt å angripe noe NATO-land og at Europas økte satsing på det militære er «drevet av hysteri».

Men det er forståelig når særlig Polen og de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen - alle NATO-land - snakker om sin frykt.

Det er likevel mer trolig at Putin kommer til å angripe Georgia, som han allerede delvis okkuperer. Og ikke minst Moldova, der de pro-europeiske vant valget sist helg, og som ligger svært strategisk for russerne med tanke på krigen i Ukraina.

Vladimir Putin er først og fremst opptatt av at Moskva igjen skal få kontroll over så store deler av det gamle Sovjetunionen som mulig. Estland, Latvia, Litauen, Georgia, Moldova og Ukraina var alle en del av dette. Han ser på Ukraina som klart viktigst.

De tre baltiske landene er veldig knyttet mot USA og Europa, men det er viktig å huske på at både i Estland og Latvia er det store russiske minoriteter.

«Små, grønne menn» inntok Krym i 2014 og har aldri forlatt halvøya. Kan det samme skje i Narva, helt øst i Estland, der omtrent ni av ti er etniske russere?

Eller kanskje i bjørkeskogene i Latvia, der vi kan tenke oss at russiske tropper kan kjøre gjennom landsbyer - og forsvinne igjen. Bare for å vise muskler.

Eller hva med vårt eget Svalbard? For noen år siden ble det kjent at russiske russiske spesialsoldater hadde brukt Svalbard som transitt på vei til militærøvelser ved Nordpolen. Om de var turister eller spesialsoldater på oppdrag, ble aldri klart.

Derfor tilhører også de scenariene som vi ikke kan se bort fra. Uansett hva Vladimir Putin sier til sine venner på Valdai-konferansen.

Russlands president virker også sykelig opptatt av at Sverige og Finland har droppet sin nøytralitet og blitt NATO-medlemmer. Selv om det er han - og først og fremst han - som er grunnen til at de to nordiske landene tilhører NATO allerede i 2025.

EU-toppmøtet i København denne uken forteller om stort alvor. De diskuterte en dronemur mot Russland og hvordan Europa - til dels uavhengig av USA - kan forsvare seg om Vladimir Putin ikke nøyer seg med Ukraina. Og om hvor viktig støtten til Ukraina er.

Noen snakker om at vi allerede er i krig med russerne. Riktig nok er det helt andre måter å føre krig på i dagens samfunn enn den tradisjonelle måten med raketter, stridsvogner og soldater. Men fiendtlig aktivitet fra russerne kjenner vi godt igjen fra den kalde krigen, og den gang kalte vi det aldri for krig.

Skjønt kapping av kabler, jamming av signaler og droner kan i hvert trygt kalles fiendtlig aktivitet.

Allerede i 2013 kom den såkalte «Gerasimov-doktrinenGerasimov-doktrinenEn militær strategi oppkalt etter Russlands forsvarssjef, som kombinerer militære og ikke-militære midler i krigføring.», oppkalt etter mannen som fortsatt er Russlands forsvarssjef, og som snakket om en ny type «krig» der militære handlinger settes på linje med politiske, økonomiske, propagandistiske og andre virkemidler.

I København diskuterte EU-toppene - og Jonas Gahr Støre - hvordan vi kan forsvare vår infrastrukturinfrastrukturDe grunnleggende fysiske og organisatoriske strukturene og fasilitetene som trengs for at et samfunn skal fungere, som veier, strømnett og vannforsyning., våre institusjoner og vårt samfunn. Det krever nye tanker og ofte nye teknikker.

Det som har skjedd de siste ukene tolkes av mange som et forsøk fra Russland på å teste NATOs østlige flankeNATOs østlige flankeDen delen av NATO som ligger nærmest Russland, inkludert land som Polen og de baltiske statene.. Polakkene reagerte lynraskt. Det samme gjerne esterne, men de har ikke et eget luftforsvar.

Frankrike er også mer bekymret enn før. President Emmanuel Macron kalte nylig Putin «et rovdyr som må fortsette å spise». Han advarte mot å være naiv mot trusselen fra Moskva.

Russland kan også ha et ønske om å teste ut NATOs artikkel fem, som sier at angrep på ett NATO-medlem er et angrep på dem alle. Eller for å si det som de gjør i Fredrikstad Fotballklubb: «En for alle, og alle for en».

Slik så en boligblokk i Kyiv ut etter et russisk angrep den 28. september. Foto: MAXYM MARUSENKO / EPA / NTB

Ikke minst er det interessant for Moskva å se hvordan den golfspillende sjefen i Det hvite hus vil reagere.

Hva som skjer videre, er selvfølgelig helt avhengig av hva som skjer i Ukraina-krigen. Om Russland skulle vinne der (uten at vi i denne omgang skal definere «vinne»), vil det selvfølgelig gi vilje til å krige også andre steder.

Et nederlag derimot vil vanskeliggjøre lysten til mer krig hos russerne. Men Putin vil, uansett utfall, bruke sin definisjonsmakt til å se det som en seier.

Donald Trump sa først at Ukraina må regne med å avgi områder. Senere har han sagt at Ukraina kan vinne og ikke trenger å miste noe av sitt territorium.

Det er en helt vill militariseringmilitariseringProsessen der et samfunn eller land i økende grad fokuserer på militær styrke og forberedelser til krig. av det russiske samfunnet - fra barnehager og oppover. 30-40 prosent av alle statlige utgifter skal gå til krig og sikkerhet. Det kan bli et kjempeproblem for Putin på sikt.

Krigen, Russlands voldsomme investeringer i det militære og Donald Trumps skepsis til NATO har fått Europa tli å tenke nytt.

Om Europa noen gang skal forsvare seg, så er det nå.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.