Slik kan Norge hjelpe Ukraina med å vinne krigen

ITERA-gründer og eier Arne Mjøs er i Kyiv. Itera har mange ansatte i landet. Foto: Privat

KYIV – Muligheten for et russisk angrep på andre europeiske nasjoner er et reelt scenario innen de neste tre til ti årene.

Dette er en kronikk

Med et USA man ikke lenger kan stole på slik man gjorde før, er det viktig at Europa bruker denne anledningen til å utvikle seg til en militær og økonomisk stormakt. Men da må både myndighetene og næringslivet i Norge og Europa «steppe opp».

Den siste tiden har president Trump gjort helomvending i Ukraina-politikken, fra å love å støtte dem «så lenge det er nødvendig», til nå å ha en uklar holdning til hvilken side USA står på. Det sjokkerende møtet mellom USA president Trump og Ukraina president Zelenskyj i Det hvite hus har utviklet seg til en svært urovekkende diplomatisk krise.

Dersom vi tror at Putin anser seg bundet av en fredsavtale lenger enn akkurat så langt det tjener hans egne, stormannsgale ambisjoner, er vi ikke bare naive – da fornekter vi virkeligheten. Den blir rett og slett for ubehagelig å ta inn over seg. Det samme gjelder om vi tror at president Trump og hans fokus på Make America Great Again (MAGA) vil gjenopprette en stabil verdensorden.

KYIV. Bildet er fra lørdag. Badet er der man legger seg i bygget for å bli beskyttet av to vegger. - Det gjør man i hovedsak når det er mer seriøse angrep med kraftige sprengladninger, forteller kronikkforfatteren. Foto: Privat

Ifølge den Brussel-baserte tenketanken Bruegel kan Europa faktisk forsvare seg mot Russland uten USA. Siden februar 2022 har amerikansk militærstøtte til Ukraina beløpt seg til 64 milliarder euro, mens Europa, inkludert Storbritannia, har bidratt med 62 milliarder euro. I 2024 utgjorde amerikanernes støtte 20 milliarder euro av totalt 42 milliarder euro som ble brukt på forsvar av Ukraina. For å kompensere for et potensielt redusert amerikansk nærvær, må EU øke sine investeringer med bare 0,12 prosent av sitt BNP.

Med muligheten for at amerikanske styrker trekkes tilbake fra kontinentet, er det avgjørende at Europa tar ansvar for sin egen sikkerhet. NATO-doktrinen krever nå at 200 000 amerikanske soldater støtter de 100 000 europeiske troppene som allerede er utplassert. Uten denne støtten må Europa mobilisere ytterligere 200 000 soldater og etablere en samlet europeisk kommando samt en felles industripolitikk for produksjon av nødvendig materiell.

Bruegel anslår at europeiske forsvarsutgifter må økes raskt til 250 milliarder euro årlig, noe som tilsvarer 3,5 prosent av europeisk BNP – sammenlignet med dagens nivå på cirka 2 prosent. Med et Europa som har tre ganger så stor befolkning og ti ganger større økonomi enn Russland, er dette et overkommelig beløp når man vurderer hva som står på spill.

MØTE. Kronikkforfatteren hilser på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i forbindelse med et besøk i Norge. Foto: Annika Byrde / NTB

Norge og Europa kan avløse USAs bidrag til Ukraina. En mulig løsning kan være som følger:

1. Europa overtar USAs militære bidrag på 20 milliarder euro tilsvarende 230 milliarder kroner.

2. ⁠Europa inngår en mineralavtale med Ukraina på fornuftige vilkår for å utvikle mineraler som en viktig industri i Europa.

3. ⁠Europa kjøper våpensystemer fra amerikansk våpenindustri til Ukraina slik at leveransene ikke stopper opp.

4. ⁠Europa og Ukraina bygger opp et sterkt forsvar og våpenindustri basert på løpende kunnskap fra slagmarken og blir en militær og økonomisk stormakt i løpet av 3–5 år samtidig som avhengigheten til USA avtar.

På denne måten får Trump det som han vil. Europa tar vare på sin egen sikkerhet og kjøper fremdeles våpensystemer fra amerikansk våpenindustri. Dette vil også forbedre handelsbalansen mellom USA og Europa. Samtidig jobber Europa og Ukraina på spreng for å redusere avhengigheten til USA så mye som mulig under Trump administrasjonen.

Det årlige beløpet som kreves er 230 milliarder kroner. Krigen i Ukraina varer neppe mer enn 1–2 år. Finansdepartementet har estimert Norges merinntekter på 1270 milliarder kroner for 2022 og 2023, muligens nærmere 2000 milliarder kroner i disse dager. I så tilfelle er beløpet overkommelig – selv for Norge alene. Europa kan utvikle betydelige industrier med Ukraina og bli en økonomisk stormakt, mens USAs innflytelse reduseres på grunn av handelskriger.

Det er også svært viktig at Europa kontrollerer fredsprosessen, da president Trump kan hindre inndragningen av beslaglagte russiske eiendeler. Vestlige land har beslaglagt over 3300 milliarder kroner, som utgjør mer enn halvparten av det anslåtte kostnadsbehovet på 5800 milliarder kroner for de neste ti årene, ifølge en ny FN-rapport.

Det er nå tre år siden Putin startet en fullskala krig mot Ukraina. Krigen har vist oss at økonomisk motstandskraft er essensiell for nasjonal sikkerhet, og at et sterkt næringsliv kan bidra til å dempe konsekvensene av konflikter. Næringsutvikling i Ukraina er ikke bare viktig for landets egen fremtid, men også for sikkerheten til hele Europa.

Privat sektor spiller en uunnværlig rolle i denne sammenhengen. Økt samarbeid mellom bedrifter over landegrensene i Europa kan bidra til innovasjon og effektivitet i produksjonen av forsvarsmateriell samt annen kritisk infrastruktur.

I Norge handler det i hovedsak om et sterkt politisk lederskap med gjennomføringsevne, og i mindre grad industriens evne til å levere. Vi må bevege det norske forsvaret fra langtidsplaner og utredninger til kriseplaner og kontinuerlig utvikling der man tilpasser seg krigens utvikling i Ukraina.

Det er et tankekors at våpenindustrien i Ukraina foregår i nedlagte garasjer, fabrikkbygninger osv., spredt over hele landet, mens vi i Europa etablerer moderne fasiliteter som tar tid å bygge.

Utover dette må vi mobilisere næringslivet for å holde økonomien i gang bak frontlinjen i Ukraina samt bidra til gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Hvis ikke, kollapser landet og Putin vinner.

Digitale tjenester er et godt eksempel på tjenester som kan leveres i dag i stort volum fra Ukraina. Den ukrainske IT-industrien betyr enormt mye for landet, som nest største eksportinntekt etter landbruket. IT-industrien er svært innovativ, utnytter kunstig intelligens (AI) i stort omfang og har tatt i bruk avanserte cybersikkerhetsløsninger. Landet er også foran foregangslandet Estland innen digitalisering av offentlig tjenester, til tross for krig.

Det haster med å forstå de nye realitetene vi lever i; Europa må ta ansvar for sin egen skjebne ved aktivt å engasjere seg og bli en stormakt både militært og økonomisk. Ved å mobilisere næringslivet kan vi sikre ikke bare Ukrainas fremtid, men også stabiliteten og sikkerheten til hele det europeiske kontinentet.

Tiden er inne for at Europa tar grep om sin egen sikkerhetspolitikk, investerer i eget forsvar og viser full solidaritet med Ukraina i deres eksistensielle kamp mot russisk aggresjon.

ITERA-ansatte i Ukraina. Foto: Privat