Slik kan næringslivet spare milliarder på bærekraftsrapportering

Skribentene mener statsminister Jonas Gahr Støre kan spare norsk næringsliv for milliarder dersom han i statsbudsjettet sørger for noen millioner til Brønnøysundregistrene, så de kan lage digitale løsninger for bærekraftsrapportering. Foto: Heiko Junge / NTB

Alle bedrifter vil måtte levere klimadata, uansett formelle krav. Det bør være enkelt og billig – og løsningen finnes allerede.

Dette er en kronikk

Fakta er nøkkelen for å få ned klimaavtrykket. Selv om bare store bedrifter får formelle krav til bærekraftsrapportering, vil alle bedrifter i praksis bli avkrevd informasjon om sine avtrykk.

Til tross for at EU-kommisjonen har foreslått utsettelser og store forenklinger i pliktig bærekraftsrapportering, vil norske virksomheter fortsatt møte økt etterspørsel etter bærekraftsinformasjon.

Mange er interessert i virksomheters bærekraftsprofil. Investorer og långivere vil blant annet vite hvem som har forberedt seg på klimaendringer og innrettet forretningsmodellen sin til å håndtere knappe ressurser, komplekse verdikjeder og økte krav til åpenhet om sosiale forhold i verdikjeden. Kunder vil vite hva underleverandører gjør på bærekraft og hvilke karbonavtrykk de har.

Dette informasjonsbehovet gjelder helt uavhengig av innslagspunkt for pliktig bærekraftsrapportering (bærekraftsrapporteringsdirektivet, CSRD), der de største virksomhetene pålegges å rapportere bærekraftsinformasjon. Som en konsekvens vil også små og mellomstore virksomheter de facto bli avkrevd bærekraftsinformasjon.

I Norge utgjør små og mellomstore foretak 99 prosent av foretakene, og opp mot 50 prosent av verdiskapingen. Disse står overfor en økende administrativ byrde i å svare ut forespørsler om bærekraftsinformasjon, oftest i form av ukoordinerte spørreskjemaer, fra kunder, bankforbindelser og andre.

Arbeidet med dette påfører næringslivet en økt administrativ byrde, – det koster milliarder som kan brukes bedre på annet vis. Heldigvis finnes det en god løsning!

EU-kommisjonen er godt kjent med situasjonen for SMB-ene. Løsningen deres er å erstatte spørreskjemaene med en frivillig standard (VSME, Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs.)

VSME forenkler og standardiserer rapporteringen fra små og mellomstore foretak. Den kan også utgjøre et hensiktsmessig rammeverk for å arbeide med bærekraftstiltak.

Men skal denne standarden være reelt forenklende – ja da må det være enkelt å rapportere, og brukerne av rapporteringen må oppleve at informasjonen både er relevant og lett tilgjengelig.

Våren 2025 har NHO, sammen med Finans Norge, NHO Byggenæringen, Revisorforeningen, Regnskap Norge, Bits og Brønnøysundregistrene gjort en vurdering av en mulig felles løsning for digital kostnadseffektiv bærekraftsrapportering, både for de som rapporterer og de som skal bruke informasjonen.

Resultatene fra arbeidet viser at potensialet for forenkling og kostnadsreduksjon er betydelig.

Det jobbes nå aktivt og i fellesskap med å sørge for at VSME blir den gjeldende felles standarden for rapportering. Både blant de som skal rapportere og de som etterspør slik informasjon, på tvers av næringer.

Når alt baseres på en standard, kan rapporteringen også løses mer kostnadseffektivt gjennom digitalisering av skjemaene. Slik digitalisering har Norge veldig gode forutsetninger for å lykkes med, og det er ett naturlig sted som utmerker seg for å legge slik informasjon; Brønnøysundregistrene.

Frivillig, digital rapportering sparer unødig tid på utfylling av skjemaer. Samtidig kan kunder, banker, offentlig sektor og øvrige interessenter enkelt kunne hente nødvendig bærekraftsinformasjon samlet hos Brønnøysundregistrene.

Som alle kostnadsbesparende tiltak, kreves det også her en investering. Den investeringen må gjøres nå, i form av midler til Brønnøysundregistrene over statsbudsjettet.

Samfunnsgevinsten på den investeringen vil være i milliardklassen når vi summerer opp alle de tapte timene i kaoset av at hver enkelt interessent skal lage sine egne skjemaer – og bedrifter i verdikjeden skal rapportere i en voldsom menge ulike plattformer og formater, uten at brukerne har ett sted å hente innrapportert informasjon.

Derfor oppfordrer vi til at regjeringen i statsbudsjettet legger til rette for at Brønnøysundregistrene kan ta imot og videreformidle digital, frivillig bærekraftsrapportering.