Slik har koronapandemien påvirket studenter og ansatte i høyere utdanning

Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.

– Allerede før pandemien rapporterte stadig flere studenter om psykiske vansker. Pandemien bidro definitivt til å forsterke denne utviklingen, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er mye mer bruk av hjemmekontor blant ansatte nå, sier Lars Richard Bache, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania. (Foto: Anders Nilsen, Høyskolen Kristiania)

I går kom rapporten Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning.

– Det mest overraskende er hvor få langsiktige negative konsekvenser koronapandemien faktisk hadde, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Likevel ser endringene ut til å ha blitt varige på enkelte områder.

Eksplosjon i bruk av hjemmekontor

Mens det før pandemien først og fremst var vitenskapelig ansatte som tok hjemmekontor innimellom, gjør også flere administrativt ansatte det nå.

– Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av hjemmekontor. Nå, tre år senere, ser vi at ansatte er mer på hjemmekontor enn før pandemien. Denne fleksibiliteten er et gode, men den kommer med noen konsekvenser, sier Skule.

Direktør Sveinung Skule er bekymret for at mye bruk av hjemmekontor kan svekke opplevelsen av tilhørighet for både studenter og ansatte. (Foto: Daniela Paez)

– Mye bruk av hjemmekontor blant ansatte kan bidra til å fragmentere det akademiske fellesskapet og svekke opplevelsen av tilhørighet for både studenter og ansatte, sier Skule.

Den ferske rapporten er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Tomme kontorer og korridorer

Lars Richard Bache er høyskolelektor og studieleder for bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Han ser tydelige følger av pandemien.

– Det er mye mer bruk av hjemmekontor blant ansatte nå. Vi ser et tydelig skille før og etter pandemien, sier Bache.

Han beskriver et arbeidsmiljø med færre uformelle møter og mindre sosial kontakt mellom kolleger enn før. Han anslår at av de rundt 100 ansatte på fakultetet hans, er langt over halvparten ikke fysisk på kontoret til daglig.

– Fleksibelt arbeidsliv er positivt for hver enkelt. Jeg liker også best å jobbe hjemmefra. Samtidig har denne utviklingen flere negative konsekvenser, sier Bache.

To eksempler er at nesten all kommunikasjon med studenter og ansatte foregår på e-post, og at han stadig opplever å sitte alene på kontoret.

– Det vet jeg mine kollegaer også gjør når jeg ikke er der. Det er ofte ganske tomt i korridorene hos oss, sier Bache.

– Nesten all kommunikasjon med studenter og ansatte foregår nå på e-post, sier høyskolelektor Lars Richard Bache. (Foto: Høyskolen Kristiania)

Flere ensomme studenter nå

Det er ikke bare de ansatte som jobber mer hjemmefra nå. Det samme gjelder også studentene.

– Allerede før pandemien rapporterte stadig flere studenter om psykiske vansker. Pandemien bidro definitivt til å forsterke denne utviklingen. Det er bekymringsverdig at dette ikke har endret seg tilbake til nivåene før pandemien, sier Skule.

Han setter dette funnet delvis i sammenheng med en annen varig endring som framkommer av rapporten: Færre studenter møter fysisk opp på campus enn før pandemien.

Paradokset er at nettopp det å møte opp sosialt på campus beskytter mot ensomhet og psykiske plager blant studenter, ifølge forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– For å motvirke økningen i psykiske plager er det viktig at institusjonene jobber målrettet med å få studentene tilbake til campus, sier Skule.

Sier nei til digitale opptak

Lars Richard Bache er helt enig i dette.

– Å være fysisk til stede på campus er svært viktig. Det gir stort utbytte både faglig, pedagogisk og sosialt, sier Bache.

På utdanningen for journalistikk har de nå bestemt å tilby kun fysisk undervisning. De har sagt nei til både digital undervisning og digitale opptak av undervisningen.

– Det er fordi vi mener det er viktig at studentene møter opp fysisk for å treffe medstudentene og foreleserne sine. Det er også viktig å ta en kaffe og prate sammen. Det er fint å smile litt til hverandre og støtte hverandre der og da ved behov, sier Bache.

I tillegg har de innført enkelte obligatoriske økter. De vurderer også å innføre obligatorisk fremmøte for studentene. OsloMet har gjort dette siden høsten 2024.

– Vi ser at flere studenter møter opp til de obligatoriske øktene. Samtidig ser vi at færre kommer til de ikke-obligatoriske øktene, så det er en vanskelig avveining, sier han.

Studentene ønsker at undervisningen skal tilpasses dem

Rapporten viser at stadig flere studenter nå forventer fleksible, digitalt tilrettelagte tilbud. De ønsker at undervisningen skal tilpasses dem, og ikke omvendt.

– Vi merker at flere studenter enn før forventer å kunne sitte passivt hjemme, eller bokstavelig talt ligge i sengen. De ønsker bare å møte opp til digital undervisning uten å delta eller stille spørsmål, sier Bache.

Samtidig er det usikkert om endringene i atferden til studentene skyldes pandemien, og om de vil vare. Ifølge rapporten ses disse endringene i hovedsak blant sårbare studenter i kullene som erfarte pandemien som skoleelever.

– Det blir viktig å følge med på de kullene som var i ungdomsskole og videregående under pandemien, og deres overgang til høyere utdanning, voksen- og arbeidsliv. Mye tyder på at konsekvensene har vært mer alvorlige for dem enn for de som var i høyere utdanning under pandemien, sier Sveinung Skule.

Pandemien kan ha virket som en katalysator

Alt i alt ser koronapandemien likevel ut til å ha hatt få langsiktige konsekvenser på de aller fleste områder. Dette inkluderer ønsker om å studere, produksjon av studiepoeng og overgang til arbeidsmarkedet.

Flere søkte seg til høyere utdanning i pandemiårene, men økningen var midlertidig.

Å studere i utlandet ble umulig. Etter pandemien tar derimot flere norske studenter enn noensinne utvekslingsopphold i utlandet.

På flere områder kan pandemien ha virket som en katalysator for en utvikling som allerede var i gang før Norge stengte ned 12. mars 2020.

– Med pandemien skjøt digital og hybrid undervisning fart, noe som har ført til økt bevissthet om hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Samtidig ser vi at studentene i større grad forventer digitale tilbud og hybride løsninger, sier Sveinung Skule.