Slik gikk det med partysvenskene

For 15–20 år siden var vaktlistene på norske utesteder fylt med svensker.

«Partysvensker» kalte vi de unge lovende som flytta over til «söta bror» for å jobbe og tjene penger. Gjerne jobba de i utelivs- og servicebransjen.

Fra Jaa9 og OnklP kom det syrlig: «jag er inte sjuk, jag er partysvensk». På en vegg i St. Olavs gate i Oslo ble det tagget «Partysvensker, go home!» sommeren 2008.

– Jeg må si at det var en herlig tid på mange måter. Det kjentes veldig fritt. Det blir litt som å være hjemme alene, sier Rasmus Harnell.

Han var en av de som forlot Sverige til fordel for et liv i Norge.

Ny forskning skal gi oss svaret på hvordan det generelt sett har gått med «partysvenskene».

Feit lommebok

– På kort sikt så lønte det seg helt klart for denne gruppa, sier Marianne Tønnessen.

Tønnesen er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på Oslo Met.

Sammen med Andrea Monti fra Stockholmsuniversitet og Mälardalens universitet har de kommet med ny forskning om «partysvenskene».

De har sett på inntektsutviklinga til svenskene før de dro, mens de var i Norge, og etter de flyttet tilbake.

Tønnesen sier at de svenskene som kom til Norge tjente mye mer enn de som ikke kom hit.

– Og svenskene som dro til Norge, tjente også mer enn norske ungdommer på samme alder, sier Tønnesen som forklarer at de har sett på unge i alderen 20–25 år.

Som nordboere i Thailand

I Sverige drev Rasmus restaurant sammen med sin daværende kjæreste, i tillegg til faren hennes.

Men, de hadde lyst til å prøve noe nytt, slik som mange andre i deres omgangskrets.

De solgte bedriften, kjøpte bil og dro til Norge. Her ville de starte nye virksomheter: restaurant, nattklubb og kafé.

Harnell sier at de oppførte seg litt som nordboere gjør når de er utenlands, som for eksempel i Thailand.

– Det var veldig mye fellesskap og fest. Og vi hadde det veldig morsomt sammen, men det var også veldig mye jobb.

Han forteller at folk fort ble etablerte, fordi man ofte raskt fikk en fast jobb med bedre betalt enn samme jobber i Sverige. Mulighetene var mange over grensa.

– Så funka jo nordmenn og svensker veldig bra sammen. Vi har jo veldig mye felles, og vi liker hverandre.

Dro hjem - inntekten sank

Da svenskene dro tilbake til Sverige etter «gullalderen» sank inntekten. Den sank til et nivå lavere enn de svenske som aldri dro til Norge.

Hva er grunnen til det?

– Noe kan nok henge sammen med at en del var i Norge for å tjene seg opp til en stor reise, sier Tønnensen.

Forskerne sier at partysvenske-migrasjonen skiller seg fra tradisjonell arbeidsinnvandring. Det handler ikke bare om å bare tjene penger. Man ville kanskje utforske seg selv og verden, sånn som mange unge voksne kanskje har et behov for i den fasen av livet.

Tønnesen sier at inntektsgapet varte ganske lenge etter at svenskene kom hjem.

Noe kan forklares med at de kom senere i gang med utdanninga, men til og med da kommer «partysvenskene» dårligere ut enn de andre svenskene.

Så forskninga viser at det ikke lønte seg å stikke dit gresset er grønnere.

Bra for både Norge og Sverige

– For de nordiske økonomiene så er det rett og slett gull, med en sånn mobil, ung arbeidskraft, sier Tønnesen.

I årene 2010–2012 var det rundt 9000 svensker i alderen 20–25 år som kom over grensa for å jobbe. Den norske krona var sterkere enn nå.

Tønnesen sier at dette var en periode hvor Norge trengte arbeidskraft, mens Sverige hadde høy ledighet.

– Da kan en sånn type flytting være samfunnsøkonomisk veldig bra for begge landa.

Svensker skreller nordmenns bananer

For noen år tilbake var Harnell med i fiktive dokumentaren (mockumentary) «Svensker er mennesker», der Magnus Devold skulle skildre svenskes liv i Norge.

Han sa han fant ekstrem fattigdom, menneskesmugling, ensomhet og slavearbeid.

Tonen ble også litt stygg på den tida, med låten til Jaa9 og OnklP, i tillegg til graffitien i St. Olavs gate.

Det ble meldt om dårlige kår for svenske ungdommer. Svenske gravejournalister viste bilder av at svensker skrelte nordmenns bananer på Banos-fabrikken.

Harnell sier han har jobbet mot denne oppfatninga. Det var ikke sånn at svenskene bare gjorde drittjobber. Det å jobbe på Banos-fabrikken var jo bare en vanlig fabrikkjobb.

Han tror heller ikke det var så mye hat som det kanskje virket som.

– Alle nordmenn jeg har vært i kontakt med, har vært veldig vennlige og nysgjerrige på svensker generelt. Det fins en stor kjærlighet og nysgjerrighet og en forståelse.

«The Norwegian Dream»

Harnell sier at det forskninga viser sikkert stemmer, men at det ikke er hans bilde. Han sier at det for mange kanskje var en utvei å dra til Norge får å tjene penger.

Han tenker på venner som kanskje ikke hadde tenkt å studere.

– Men fordi de dro til Norge, så fikk de en inngang i arbeidsmarkedet.

De kom raskt inn i arbeidsmarkedet og fikk også arbeid de kanskje ikke var kvalifisert for.

– For min del har det ledet til der jeg er i dag, der jeg er veldig fremgangsrik og jobber med store varemerker og reiser over hele jorden.

Da NRK snakket med Harnell var han på forretningsreise i Japan. Han jobber for spillselskapet 10Chambers som Brand Experience Manager.

På den andre sida sier han at det kanskje for mange var litt som å være hjemme alene, på en måte de ikke klarte å håndtere.

– De fikk bra betalt, det var veldig mye fest, det var mye alkohol.

Handlet ikke bare om penger

Forskninga viser altså at de langsiktige økonomiske gevinstene for «partysvenskene» ikke var store. Det kan likevel ha vært andre langsiktige effekter for de som reiste over grensa.

En person forskerne intervjuet sier at hun ikke hadde store problemer med å finne seg jobb etter studiene, slik som Rasmus Harnell også trekker fram.

Norge ble en inngang til arbeidsmarkedet. Intervjuobjektet til forskerne sier at hun synes det var verdifullt å bo i et annet land. Man lærte mye om seg selv.

Harnell fikk også en langsiktig gevinst av å ha vært i Norge. For noen år sida møtte han en finsk kvinne på Gardermoen. Han ble forelska.

Dattera ble født på Ullevaal sykehus i 2013 og i 2014 flytta de tilbake til Sverige.

– På alle sett og vis har jeg stor kjærlighet til Norge.

Fortsatt har han nære bånd til «söta bror». Faktisk skal han i konfirmasjon utafor Jessheim snart. Det er bestekompisens datter som skal konfirmeres. Og Rasmus er gudfar.