Slik fordeles Ukraina-milliarder: - Behovene er enorme

3 hours ago 5

Mandag er det tre år siden krigen i Ukraina startet. Statsminister Jonas Gahr Støre markerer ved å fordele 12,5 milliarder kroner i sivil støtte.

Bjørn Haugan

Søndag 23. februar kl. 21:47

Kortversjonen

Tre år siden krigen i Ukraina startet, markerer Støre med å fordele 12,5 milliarder i sivil støtte til Ukraina og Moldova i 2025.
Midlene er del av den totale Nansen-støtten på 35 milliarder kroner, hvor 22,5 milliarder går til militær støtte.
Pengene fordeles til energisikkerhet, humanitær bistand, driftsstøtte, næringsutvikling, sivilt samfunn, og støtte til Moldova.

– Norge har fra første dag av denne dramatiske krigen – som nå har vart i tre år, støttet Ukraina både i deres forsvarskamp, men også gitt støtte til det sivile samfunnet og ikke minst humanitær støtte. Vi har nå fordelt den sivile støtten Norge har bestemt seg for å gi til Ukraina i 2025; 12,5 milliarder kroner, sier Støre til VG og understreker:

– Både de militære og de sivile behovene til Ukraina er enorme. Krigen har ført til stor nød og massive ødeleggelser.

Den sivile støtten i 2025 fordeles slik:

Energisikkerhet og energiforsyning, inkludert atomsikkerhet og kjøp av
gass: 4,5 milliarder kroner.
Humanitær bistand: 3 milliarder kroner.
Driftsstøtte og rehabilitering: 3,3 milliarder kroner.
Næringsutvikling og privat sektor: 750 millioner kroner.
Sivilt samfunn, ansvarliggjøring, styresett: 540 millioner kroner.
Moldova: 350 millioner kroner.

Se utdypninger om hver av punktene lenger nede.

Det er midler fra de 35 milliarder kronene som Stortinget har vedtatt å bevilge til Nansen-program-rammen for 2025:

Av dette går 22,5 milliarder kroner til militær støtte og 12,5 milliarder kroner til sivile formål.

– De 12,5 milliardene er viktige når vi ser den belastningen krigen er for det ukrainske folk. Vi har gjort dette til en viktig del av Nansen-støtten, som gjør at Norge er ledende når det gjelder denne type støtte, som også er viktig for forsvarskampen, sier Støre:

– Det handler om å avdempe noen av de store belastningene som påføres sivilbefolkningen gjennom droner og angrep på energiforsyninger som rammer dem i hverdagen.

– Hvem bestemmer hvilke tiltak som skal få støtte?

– Vi bestemmer ikke hvilke prosjekter som skal støttes. Som på det militære området legger vi stor vekt på Ukrainas rapporterte behov. Å reparere elektrisitetsforsyningen er hovedutfordring, det har president Zelenskyj selv formidlet, senest da vi møttes i München forrige lørdag.

Han legger til:

– Også i vår samtale torsdag, understreket han det behovet og sikkerhet for tilgang til gass. Derfor er energi det saken vi prioriterer høyest i den sivile støtten.

Det er det ukrainske statsselskapet Naftogaz som er mottager av gassen i Ukraina.

– Hvordan sikre at støtten når frem og ikke misbrukes?

– Pengene kanaliseres gjennom den europeiske utviklingsbanken ERDB, som ligger i London. På flere områder samarbeider vi også med Verdensbanken og med direkte partnere.

Fikk du med deg? Zelenskyj svarer Trump – se video:

Han lover full støtte også fremover og utelukker ikke at det vil bli gitt mer.

– I tre år har ukrainerne stått i kampen for frihet hver dag. De kjemper for Ukraina, men også for Europas sikkerhet og et verdenssamfunn bygget på folkerett og demokratiske verdier. At Norge sammen med andre land både opprettholder og styrker støtten til Ukraina, er helt avgjørende for ukrainsk motstandskraft. Det gjelder både den militære og den sivile støtten, sier Støre.

– Med den utviklingen vi har sett etter at statsbudsjettet ble vedtatt, blant annet knyttet til USA stadig nye posisjoner: Er det aktuelt å gire opp støtten til Ukraina i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett på forsommeren?

– Vi skal fordele 35 milliarder kroner på en god måte i tråd med ukrainske behov og med sikkerhet for at pengene kommer frem og blir brukt til de det skal. Men jeg vil legge til, sier han:

– Vi skal holde Stortinget løpende orientert om utviklingen. Jeg utelukker ikke at det kan komme økninger i støtten.

– Hva sier du til USAs nye støtte-strategi hvor de krever å få verdifulle mineraler tilbake fra Ukraina som bytte mot milliardene USA har støttet Ukraina med i krigen så langt?

– Det er et forhold mellom Ukraina og USA som det forhandles om. President Zelenskyj har avvist noen av de tidlige forslagene som kom. Han ønsker en avtale som gjør at de kan utvikle et mineralsamarbeid med USA. Det må de to landene finne ut av.

Helt konkret: Dette diskuterer USA og Ukraina

– Det er ikke vanlig med motkrav når man støtter et land som er angrepet og invadert?

– I historisk perspektiv er det ikke første gang, men i vår tid er det et nytt standpunkt fra USA, som ikke var fremme hverken i Trumps første periode som president, hvor de også ga støtte til Ukraina, eller i Bidens periode.

– Zelenskyj sier søndag at han kan være villig til å gå av i den grad han står i veien for fred eller inntreden i NATO?

– Jeg leser det som et lite dramatisk utspill. Han er demokratisk valgt med stort flertall og har fortsatt bred støtte, tatt hensyn til omstendighetene. Det han sier er at hvis han kan få fred og sikkerhet for landet sitt, så har han gjort sin viktigste jobb. Det er slik jeg tolker hans budskap. Han er motivert og gir alt for landet sitt.

Her er regjeringens vurdering av de ulike delene av den sivile støtten

Energisikkerhet

Russlands angrep på Ukrainas energiinfrastruktur har gjort energiforsyningen kritisk sårbar. For å sikre stabil strømforsyning og unngå store økonomiske og humanitære konsekvenser, settes 4,5 milliarder kroner av til energisikkerhet.

Dette omfatter støtte til innkjøp av gass, reparasjon av energinettverk, levering av nødstrømsgeneratorer og tiltak for økt atomsikkerhet.

– Ved siden av våpen og ammunisjon, er det energistøtte som ukrainerne har mest
behov for. I Kyiv har innbyggerne vært uten strøm mange timer om dagen med store konsekvenser for dagliglivet. Energistøtte er derfor en viktig del av den norske hjelpen, inkludert støtte til innkjøp av gass, sier Støre.

Humanitær innsats

Krigen i Ukraina har ført til store behov for humanitær hjelp, spesielt langs
frontlinjene. Over 12,7 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2025, ifølge anslag fra FN. Norge viderefører derfor støtten til humanitære organisasjoner som FN, Røde Kors og norske hjelpeorganisasjoner.

Ukrainske myndigheter har gjennomført viktige reformer og sikret finansiering av
grunnleggende tjenester i 2025. Likevel er det behov for mer støtte til drift og
rehabilitering, spesielt gjennom Verdensbankens finansieringsmekanisme URTF.

Næringsutvikling og sivilsamfunn

Ukrainas gjenoppbygging kan ikke finansieres med offentlige bidrag alene, men
offentlige bidrag kan brukes for å mobilisere privat kapital. Tildelingen omfatter midler forvaltet av Norfund i det nyopprettede Ukraina-fondet. Formålet med fondet er å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina.

– Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i å samle landet og bygge motstandskraft. Gjennom de frivillige organisasjonene deltar ukrainerne direkte i gjenoppbygging av sitt eget land. Organisasjonene er også sentrale i arbeidet med reformer for å forsterke ytringsfriheten og bekjempe korrupsjon, sier Støre.

Norge støtter flere tiltak og partnere som jobber med menneskerettigheter,
demokrati, styresett og antikorrupsjon. Norge bidrar også til arbeidet med å holde Russland ansvarlig for angrepskrigen og brudd på humanitærretten.

Moldova

Norge støtter Moldovas arbeid med å bli energiuavhengig av Russland og sikre egen gassforsyning, og kjempe mot desinformasjon og hybridkrig. I tillegg støtter vi utdanningssektoren og rettsstatsreformer.

Samlet pakke

Norge har forpliktet seg til å støtte Ukraina med til sammen minst 155 milliarder
kroner gjennom Nansen-programmet for åtteårsperioden fra og med 2023 til og med 2030. Alle politiske partier på Stortinget stiller seg bak denne støtten.

Av dette, er det så langt bevilget 35 milliarder kroner for 2025, hvorav 22,5 milliarder kroner går til militær støtte og 12,5 milliarder kroner til sivile formål.
Norge har også bidratt med 12 milliarder kroner i krigens første fase (i årene
2022-23). Disse midlene kommer i tillegg til støtten gjennom Nansen-programmet.

Publisert: 23.02.25 kl. 21:47