Slik fikk Sverige billigere mat

Matprisene i Sverige faller etter at den svenske regjeringen kuttet matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april i år. I løpet av det siste året er prisnedgangen på 5,4 prosent, ifølge Matpriskollen.

Til sammenligning viste forrige SSB-tallPrisveksten forklares delvis med at årets priskrig i påsken skjedde i mars, mens den i fjor var i april. Norge har uansett ikke vært i nærheten av et fall i matvareprisene på flere år at matprisene i Norge har økt med 6,6 prosent på ett år.

Den uavhengige tjenesten undersøker de ordinære vareprisene i svenske butikker den siste dagen i måneden og sammenligner dem med tidligere innhentede tall.

«Korrelasjonen mellom Matpriskollens statistikk og den faktiske matinflasjonen er ikke perfekt, men resultatet gir ytterligere støtte til bildet av at momsreduksjonen har hatt full innvirkning på konsumprisene», skrev senior makrostrateg Amanda Sundström i SEB i en rapport tirsdag.

Les også

Slik treffer SpaceX-raketten indeksfondet ditt

Demper prisveksten

Torsdag kom det foreløpige inflasjonstall fra Sverige for mai. Selv om prisveksten steg til 1,5 prosent, falt prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer med 6,3 prosent i forhold til i fjor, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB).

– Vi så allerede i den offisielle svenske statistikken forrige måned at matprisene falt. Nå har vi fått enda et tall som viser at prisveksten på mat fortsetter å avta sammenlignet med året før. Det tyder på at dagligvarekjedene fortsatt lar momskuttet komme forbrukerne til gode, utdyper Sundström til E24.

Momskuttet er midlertidig og skal etter planen gjelde ut 2027. Kuttet bidrar med nær ett prosentpoeng lavere kjerneinflasjonKIPF eksl. energi i Sverige, ifølge Sundström.

– Vi ser ingen tegn til at effekten er i ferd med å forsvinne.

Amanda Sundström, senior makrostrateg i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB). Foto: SEB

– Er det andre grunner til at matprisene har falt?

– Vi ser også at matprispresset har avtatt internasjonalt. Den samme utviklingen finner vi blant annet i Tyskland. Samtidig forventer vi at høyere priser på kunstgjødsel og diesel etter hvert vil bidra til økte matvarepriser globalt, sier Sundström.

Krigen i Midtøsten har gitt en kraftig prisøkning på innsatsfaktorene, men så langt har man ikke sett effektene av dette på matprisene i Sverige, legger hun til.

– Prispresset på matvarer var svært moderat også før krigen brøt ut.

En sterkere svensk krone siden årsskiftet 2024/2025 spiller trolig også inn, ifølge SEB-økonomen.

– Kommer alle til gode

I lovforslaget ble det lagt vekt på at Sveriges økonomi er inne i en langvarig lavkonjunktur og at arbeidsløsheten er høy.

«En midlertidig reduksjon i moms på mat anses som et passende tiltak for å støtte husholdningenes økonomi. Det anses å ha stor sannsynlighet for at det vil bli nesten fullt ut reflektert i prisene relativt umiddelbart etter reduksjonen», skrev regjeringen.

Tiltaket er anslått å koste den svenske staten 37,19 milliarder «kronor» i tapte skatteinntekter.

Momsgrepet ble gjennomført med støtte fra regjeringens samarbeidsparti Sverigedemokraterna.

Sundström sier det har vært debattert, men at hun har inntrykk av at det var mer kontroversielt blant økonomer enn i den øvrige befolkningen.

– Blant folk flest er det sannsynligvis et ganske populært tiltak. Det kommer alle til gode, siden alle kjøper mat, påpeker hun.

Danmark følger etter

Også i Danmark foreslår den nye «firkløverregjeringen»Består av partiene Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti (SF), Moderaterne og Radikale Venstre kutt i matmomsen, som er blant Europas høyeste på 25 prosent.

– Fremover halverer vi den asosiale momsen på mat, og Danmark skal bli et land med nullmoms på frukt og grønt, sier Pelle Dragsted, partileder for Enhedslisten, til DR.

Partiet ligger ytterst til venstre i det danske Folketinget og er med på å danne det parlamentariske grunnlaget.

Det danske Skatteministeriet vurderte i fjor at tiltakene vil koste mellom 15 og 20 milliarder årlig, skriver DR.

«Momsreduksjonen skal implementeres så raskt som teknisk mulig», ifølge regjeringsplattformen.

– Endringen i moms er ikke den enkleste måten å gi danskene mer penger mellom hendene på, men det hjelper mot de stigende matprisene som frustrerer mange, sier sjeføkonom Las Olsen i Danske Bank til danske TV2.

Ifølge hans beregninger vil en gjennomsnittlig husstand spare rundt 500 kroner i måneden med nye momssatser. Olsen sier besparelsene «virkelig» vil kunne merkes i danskenes privatøkonomi, men advarer mot å ta gledene på forskudd.

– Det kan hende at noen butikker og produsenter tar noe av fortjenesten, sier han.

I tillegg peker han på at de med høyest inntekt vil tjene mest på tiltaket, fordi denne gruppen generelt bruker mer penger på mat.

Ikke enige i Norge

I Norge er det Senterpartiet (Sp) og Fremskrittspartiet (Frp) som har frontet forslag om lavere moms på matvarer.

Førstnevnte gikk inn for en reduksjon fra 15 til 10 prosent i fjor, mens Frp-leder Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker å halvere matmomsen.

Både Høyre og Arbeiderpartiet har foreløpig sagt nei til tiltaket.

– Kutt i matmoms betyr mest for de som bruker mest penger på mat, og det er folk med høy inntekt. Skattelette er bedre og mer målrettet. Derfor prioriterte vi skattelette foran kutt i matmomsen i vårt budsjettforslag, sa Nikolai Astrup, finanspolitisk talsperson i Høyre, til VG.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ble også sitert på at han mente momskutt ikke er «et treffsikkert virkemiddel».

– Det er usikkert hvor mye av kuttet i momsen som kommer fram til forbrukerne. En del kan bli igjen som økte overskudd i de store dagligvarekjedene. I tillegg er tiltaket dyrt og fordelingsprofilen uheldig, fordi mer av kuttet går til de som har mest fra før, sa han.