– Det er jo et symptom på et samfunnsproblem at man nå får volden inn i skolen, sier fylkesleder Marianne Lange Krogh i Utdanningsforbundet i Oslo.
I løpet av november har det vært flere alvorlige voldshendelser på skoler i Oslo og omegn:
- 19. november ble en elev slått ned ved Akademiet videregående skole i Oslo. Fire tenåringer er sikta i saken, to av dem sitter i varetekt.
- 13. november rykka politiet ut til flere slåsskamper ved Rælingen videregående skole i Akershus. Skolen har hatt flere tilfeller av vold og hærverk i høst.
- 4. november ble en elev ved samme skole kjørt til sykehus med alvorlige skader etter en voldshendelse.
I september ble en elev banka opp på en grunnskole i Oslo.
Og i fjor var det stor økning av vold og trusler mot ansatte på Oslos skoler. Også på barneskolen.
– Jeg opplever nå at det har blitt hardere vold inn i skolen. Det er ikke bare ute på gata lenger, det flyttes inn i skolehverdagen, sier Krogh i Utdanningsforbundet.
Og det er ikke bare i Oslo dette skjer.
– Dette er en utfordring vi dessverre kjenner til også i andre deler av landet, sier Utdanningsforbundets sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo.
I midten av november gikk en rektor i Trondheim ut og advarte om elever som tok kvelertak på hverandre.
Spaning og vektere
Kriminaliteten blant ungdom har blitt grovere. Det merker de også på skolene.
– Dette er eskalerende og veldig alvorlig, sier Krogh i Oslo.
Hun forteller om økt utrygghet blant lærere og skoler som må sette inn vektere eller ringe politiet.
Marianne Lange Krogh mener det trengs mer ressurser for å håndtere stadig grovere vold i skolen.
Foto: Nadir Alam / NRKKrogh sier hun kjenner til flere tilfeller der elever har hatt med våpen på skolen.
Problemene har nå spredt seg til langt flere skoler enn tidligere, hevder Krogh.
– Det er ikke snakk om østkant/vestkant lenger, det gjelder hele Oslo, sier hun.
Og på Rælingen på Romerike har politiet drevet aktiv spaning og advarer om åpenlyst narkosalg.
– Det fremsto nærmest som et lovløst område utenfor skolen, sa politiførstebetjent Jon Fredrik Uggerud til Romerikes Blad (RB) i oktober.
Ifølge avisa føler flere lærere seg utrygge og frykter å bli utsatt for vold.
– Går i bølger
Det er ikke sånn at det er noen stor økning i vold på skolene i Oslo, understreker Utdanningsetaten.
– Jeg tenker at osloskolen er så stor at det har alltid vært denne type utfordringer her. Og så går dette litt i bølgedaler, sier utdanningsdirektør Marius Arnason Bøe.
Oslos utdanningsdirektør bekrefter inntrykket av at konflikter mellom ungdommer dras inn i skolene.
Foto: Nadir Alam / NRKMens skolestart ofte er et tidspunkt der konflikter blusser opp, var årets skolestart rolig, sier han.
– Men akkurat nå er vi inne i en periode der det er hendelser i Oslo-skolen. Og det er ikke en type hendelser som vi ønsker.
Bruk av vektere er uvanlig, sier han.
Han bekrefter likevel at det kan skje at det er politi rundt skoler. Da skyldes det som oftest pågående konflikter politiet følger med på, sier han.
– Så kan et av tiltakene være noe økt tilstedeværelse av politi i nærområdet eller rundt skolene. Ved skolestart var det for eksempel et tiltak enkelte steder i byen.
NRK har kontakta rektorene ved de offentlige videregående skolene i Oslo og for voksenopplæring. I tillegg til et par private skoler. Få melder om negative hendelser:
Audun Braastad / NTB
30 skoler
NRK har kontaktet 30 rektorer. Halvparten, altså 15 rektorer, har svart.
Kun én skole sier de har hatt vektere eller inngangskontroll ved skolen dette skoleåret: Blindern vgs.
De hadde vektere fire dager i november - økt beredskap på grunn av hendelser ved andre skoler, ifølge rektor.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Har anmeldt vold
Tre skoler melder om uønskede hendelser dette skoleåret: Etterstad, Kuben og Stovner.
- På Kuben er det tre tilfeller av elever som har sloss, ifølge rektor.
- Etterstad melder om 3-4 hendelser, uten å presisere nærmere.
- Stovner videregående skole har anmeldt to voldshendelser.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Besøk utenfra
Noen av skolene peker på at de oftere enn før får besøk av ungdommer som ikke går på skolen.
Alt fra ungdommer som henger i skolegården på kveldstid og begår hærverk, til ungdommer som oppsøker skolen for å finne en elev.
– Slike besøk er som oftest knyttet til gjenkonflikter, melder en rektor.
Remi Sagen / NRK
Færre ressurser
Flere skoler har miljøteam og dialog med politiet, ifølge rektorene.
Men: det er likevel mindre av dette enn før. Det er nemlig slutt på dedikerte kontaktpersoner, ifølge en av rektorene:
– Tidligere hadde hver skole en egen politikontakt som vi samarbeidet tett med. Det har ikke politiet lenger mulighet til.
Rektoren mener både skolene og politiet trenger flere ressurser for å følge opp ungdommene.
Får ikke vite
En utfordring, ifølge Krogh, er at lærerne ikke får vite noe om elevenes rulleblad.
– Vi vet at det er elever med fotlenke som vi ikke får informasjon om. Vi vet ikke hvem som er på soning, hvem som har fotlenker og som er en potensiell voldsutøver, sier Krogh.
I dag er informasjonen taushetsbelagt. Og det skolene vet, kan de heller ikke varsle andre skoler om. For eksempel når en elev bytter skole.
Byrådet i Oslo er blant dem som har bedt om at det må bli lov. Og regjeringa har nå sendt et forslag om det på høring:
I dag kan man risikere at offer og gjerningsperson settes i samme klasse. Eller at konflikter forsterkes i klasserommet:
– Hvis vi vet hvilke elever som er i rivalisering med hverandre, så ville vi aldri satt dem i samme klasse. Nå skjer det fordi vi ikke vet.
– Nå ber du om at lærere skal få tilgang til informasjon som er taushetsbelagt. Er det ikke noen farer ved dette?
– Jeg skjønner at dette med taushetsplikt er viktig, men så lenge det begrenses inn i skolen, til meg som lærer og til min nærmeste leder tror vi at det er til det aller beste.
– Vi er nødt til å vite hva det er som brenner slik at vi kan legge inn forebyggende tiltak, sier Utdanningforbundets Marianne Lange Krogh.
Foto: Nadir Alam / NRKRussalg og konflikter
Politiet er også positive til at skolene skal få mer informasjon.
I sitt høringssvar til regjeringa foreslår oslopolitiet at dette er informasjonen det bør være lov å dele:
- Voldshistorikk eller trusler
- Pågående konflikter mellom grupper av elever
- Forhold som kan true trygghet eller læringsmiljø (f. eks. salg av rusmidler, bæring av våpen, seksuell trakassering, alvorlig mobbing)
Men: regjeringas forslag gjelder kun deling av informasjon når elever bytter skole.
Samtidig mener de at dagens regelverk muligens praktiseres for strengt - og at det er mulig å dele mer enn man gjør i dag.
– Der er det òg et potensial. Og så har vi satt ned en ekspertgruppe for å se på hvordan vi kan dele mer informasjon i framtiden, sier statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet.
Nadir Alam / NRK
Dette sier regjeringa om skolevolden
– Skolene er ikke noen frisone for kriminalitet, sier statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet.
– Det er helt uakseptabelt at elevere og lærere føler seg utrygge på enkelte skoler. Dermed må man ta i bruk de virkemidlene man har, sier han.
Han sier skolene i alvorlige tilfeller må ringe politiet. I tillegg peker han på forebygging.
Nadir Alam / NRK
Beredskapsteam
Han trekker fram at regjeringa har innført en pott for beredsksapsteam for kommuner som sliter med ungdomskriminalitet.
80 millioner settes av og fordeles på 11 kommmuner til disse teamene.
– Det er opp til kommunen sjøl å sette de nøyaktige rammene, men vi tenker oss jo at det skal være et samarbeid mellom politi, skole, barnevern og helse.
Nadir Alam / NRK
Mer infodeling
I tillegg vil regjeringa åpne for mer informasjonsdeling, sier Jacobsen. Han peker på lovforslaget om å la skolene dele mer informasjon når en elev bytter skole.
De følger tematikken tett, ifølge Jacobsen.
– Vi jobber tett sammen med Justisdepartementet og andre departementer for å ta tak i den samfunnsutviklingen som det meldes fra om.
Flere saker om vold og uro i skolen:
Publisert 29.11.2025, kl. 20.09














English (US)