Slår alarm om eldreomsorgen: – Jeg kjenner det i magen

Nå slår Fagforbundet alarm om hvem som skal ta vare på de eldre.

Årsaken er en utvikling de mener vil legge stadig større press på tjenestene: Vi blir stadig flere eldre, samtidig som behovet for helsepersonell ventes å øke kraftig i årene som kommer.

I løpet av 2025 fikk Norge 14.402 flere innbyggere som var 80 år eller eldre. Økningen var nesten tre ganger så stor som gjennomsnittet for de ti foregående årene, viser tall fra SSB som Fagforbundet har sammenstilt.

Også regjeringen peker på behovet for flere fagfolk i helse- og omsorgstjenestene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har varslet at regjeringen i løpet av 2026 vil legge fram en helsepersonellplan.

– Det vil være stor mangel på helsepersonell fremover, og fram mot 2040 anslår SSB at vi vil mangle 100 000 årsverk, uttalte Vestre i oktober.

Helene Skeibrok, leder i Fagforbundet, er bekymret:

– Jeg kjenner det i magen, før jeg kjenner det i hodet, sier hun til VG.

Helene Skeibrok

Leder i Fagforbundet

– Mye dårligere enn før

På Stovnerskoghjemmet i Oslo ser vernepleier Erle Bru (47) utviklingen på nært hold. Etter snart ti år ved sykehjemmet opplever hun at beboerne som kommer inn nå er langt sykere enn før.

– Før kom de gående inn døren med kofferten i hånden. Når de først kommer hit i dag, er de veldig mye dårligere enn før. Det blir en økt belastning på oss som jobber her.

Hun mener utviklingen henger sammen med at eldre bor hjemme lenger enn før. Når de først får plass, er behovene større.

– Jeg merker at jeg ikke får like mye tid. Vi har den samme bemanningen, og da blir det mindre tid til å gjøre det lille ekstra: Aktiviteter, gode samtaler eller ta med noen ut. Man må fokusere på det grunnleggende som mat og stell, sier Bru.

Tar med jobben hjem

På kveldstid kan én ansatt ha ansvar for syv beboere, ifølge Bru. Da skal den ansatte rekke middag, kveldsmat, mating og kveldsstell.

– Det er heftig. Da skulle man ønske man hadde flere hender, sier hun.

For Bru stopper ikke alltid arbeidsdagen når vakten er over.

– Når dagen er slutt, går du gjennom den i hodet og føler at du ikke har gitt alle nok tid. At du egentlig ikke har mer tid å gi, sier hun.

Av og til har hun ringt nattevakten etter at hun har kommet hjem fra jobb.

– Hvis jeg har vært stresset på jobb og ikke får sove, kan jeg ringe for å sjekke: «Ga jeg beskjed om det?» eller «ble det gjort?» Jeg må bare forsikre meg om at alt er fulgt opp. Det skjer fordi man har vært så stresset og hatt så mye å gjøre, sier Bru.

Edita Bekteshi, hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten.

Samtidig understreker hun at hun ikke ønsker seg bort fra yrket.

– Jeg elsker jobben min. Det er veldig givende, og jeg liker veldig godt å jobbe med eldre. Men jeg skulle ønske vi hadde bedre bemanning, så vi kunne gjort det lille ekstra, sier hun, og fortsetter:

– Det er viktig at folk får en verdig avslutning på livet. At vi har tid til å prate med pårørende og gjøre litt ekstra, sier hun.

Edita Bekteshi, hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten, sier hun hører lignende historier fra ansatte ved flere sykehjem.

– Et medlem ringte og fortalte at hun sto opp midt på natten med angst fordi hun trodde hun hadde glemt å gi medisiner til en pasient. Hun måtte ringe jobben for å høre om alle tablettene var gitt, fordi det hadde vært så travelt den kvelden, sier Bekteshi.

Hun mener slike historier viser presset som ansatte i eldreomsorgen står i.

– Løper beina av seg

Helene Skeibrok i Fagforbundet frykter for kvaliteten i tjenestene fremover, og mener utviklingen med flere eldre og økende behov kan gjøre det vanskeligere å rekruttere nye ansatte.

– Dette betyr at det blir enda mer å gjøre for den bemanningen vi har. Folk har det allerede travelt og løper beina av seg i sektoren. Det er et stort alvor over det, sier hun.

Fagforbundet frykter at kvaliteten i eldreomsorgen i stadig større grad vil avhenge av hvor i landet man bor, og at en ny generasjon eldre ikke vil få de samme tjenestene som vi har i dag.

– Vi kan ikke være avhengig av helsehjelp ut fra postnummeret, sier Skeibrok.

Fra medlemmer i eldreomsorgen får Fagforbundet ofte den samme tilbakemeldingen: Arbeidsdagene er krevende, og presset øker.

– Slik situasjonen er i dag, må du være ganske dårlig før du får sykehjemsplass. Det betyr at brukerne krever mer, men også at det krever mer kompetanse blant de ansatte, sier hun.

Vil ha flere fulltidsstillinger

Skeibrok mener kommunene må bruke de ansatte de allerede har bedre – blant annet ved å tilby flere hele og faste stillinger.

– Vi har folk som har jobbet turnus i 20 år som fortsatt ikke har 100 prosent stilling. Vi må i hvert fall sørge for at folk som vil, får heltidsstillinger.

Hun mener deltidsbruken kan gjøre bemanningskrisen enda verre.

– Våre medlemmer ser seg om etter heltidsstillinger i andre sektorer for å få mer forutsigbarhet for økonomi og arbeidstid, selv om de elsker yrket sitt. Vi har ikke råd til å ha det slik, sier Skeibrok.