Slår alarm etter ambulansedrap: – Kjempeskummelt

2 weeks ago 12

En ambulansearbeider i Sverige ble drept under et helseoppdrag, noe som har sjokkert landet.
AMK-sentralen i Oslo krever nå politiske tiltak for å sikre ambulansearbeideres sikkerhet i Norge.
Norske ambulansearbeidere utsettes nesten daglig for voldshendelser og trusler, ifølge avdelingsoverlege Kari Colling Westerbø.
Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått endringer i regelverket for taushetsplikt og informasjonsoverføring som respons på problematikken.

Rundt klokken 11.30 lørdag formiddag ble en ambulansearbeider i Nordanstig kommune i Øst-Sverige angrepet med en skarp gjenstand på jobb.

Til tross for at kvinnen ble hastet til sykehus, døde hun kort tid etter som følge av skadene.

Nå er svenske myndigheter i gang med å utrede muligheten for å flagge pasienter med voldshistorikk, for å gjøre arbeidshverdagen tryggere for ambulansearbeidere.

Det mener AMK Oslo og Ambulanseforbundet i Delta at norske myndigheter også bør gjøre.

– Vi har foreslått endringer i regelverket for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, som nå skal behandles av Stortinget, svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.

Les hele svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet lenger nede i artikkelen.

Frykter at liv kan gå tapt

I Norge finnes det ingen nasjonale retningslinjer for hvordan AMK-sentralene skal flagge pasienter.

Siden det er opp til hver enkelt av de 16 AMK-sentralene om de vil flagge pasienter eller ikke, velger flere å ta saken i egne hender.

Kari Colling Westerbø, avdelingsoverlege ved AMK Oslo, sier at liv i verste fall kan gå tapt hvis ikke ambulansepersonell vet hva som møter dem når de rykker ut på oppdrag.

– Vi mener personellet vårt har rett til å vite om en pasient kan være farlig for dem, sier Westerbø til VG.

25-åringen som er mistenkt for ambulansedrapet i Sverige skal ha angrepet en annen ambulanse med balltre bare dager i forkant av det dødelige angrepet.

Ingen skal ha blitt skadet i balltreangrepet, men mannen ble fraktet til et psykiatrisk sykehus.

Ambulansepersonellet som på nytt rykket ut til mannen lørdag formiddag, skal ikke ha visst dette, fordi han ikke var flagget som potensielt farlig.

Så mange pasienter er flagget hos AMK Oslo

AMK Oslo har flagget 140 personer i distriktet, som dekker 1,82 millioner mennesker i Oslo, Bærum, Asker, Østfold, Romerike og Kongsvinger-regionen, ifølge avdelingsoverlege Kari Colling Westerbø.

Av de 140, er det 30 pasienter som ambulansen alltid har med politiet til. Fellesnevneren for mange av disse personene er alvorlig psykiatri.

De resterende pasientene har en kort notis i systemet om voldshistorikk og en risikovurdering for vold og trusler, slik at ambulansepersonellet er forberedt og får et forvarsel slik at de kan ta tiltak.

Westerbø understreker at hun uttaler seg på bakgrunn av AMK Oslos håndtering av personer de vet kan utgjøre en fare for sitt ambulansepersonell – ikke som en respons på hendelsen i Sverige.

– Ambulansepersonellet ved Prehospital klinikk på Oslo universitetssykehus utsettes for vold og trusler av ulik grad nærmest daglig, forteller hun.

At ikke alle AMK-sentralene i landet bruker systemer for flagging, tror Westerbø skyldes ulike tolkninger av loven med tanke på taushetsplikt og personvern.

Hun mener det øker sannsynligheten for at lignende uønskede hendelser også kan skje i Norge.

Mats Andersson/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

– Det som skjedde i Sverige er helt forferdelig tragisk. Vi håper ikke det skjer her, så vi må fortsette å jobbe for å beskytte de som er ute for å hjelpe andre, sier Westerbø.

Hun legger ikke skjul på at hun har fryktet for ambulansearbeidernes trygghet når de er ute på oppdrag.

Krever politikersvar før det er for sent

AMK Oslo har flagget potensielt farlige pasienter i mange år, men etterlyser nasjonale retningslinjer for flagging av disse pasientene.

– Vi trenger at alle ambulansearbeidere får informasjonen som gjør dem best i stand til å yte riktig helsehjelp, og til å samtidig ivareta sin egen og andres sikkerhet på best mulig måte, sier hun.

Westerbø mener at det ikke er godt nok at det er lokale tolkninger av dagens lovverk, som avgjør om ambulansepersonell får denne kritiske informasjonen eller ikke.

Bør ambulansepersonell få vite om pasienters voldshistorikk?aJabVet ikkecNei

Pasienter som er flagget av AMK-sentralene er ofte flagget av politiet også, opplyser Westerbø.

– Når politiet rykker ut til potensielt farlige personer, kommer de ofte med full beredskap. Vårt ambulansepersonell derimot, har i mange tilfeller ikke tilgang på samme informasjon, sier avdelingsoverlegen.

– Det er hverken forståelig eller forsvarlig.

Ofte er personene som flagges pasienter som er i kontakt med mange deler av helsevesenet.

Westerbø mener at det må på plass bedre systemer for informasjonsdeling mellom aktørene og andre deler av helsevesenet som kommer i kontakt med disse pasientene, som fastleger og legevakt.

– Det er på høy tid at ambulansepersonell får samme tilgang til kritisk informasjon som andre beredskapsaktører – før liv går tapt.

– Pliktige til å ta oppdrag

Ambulanseforbundet i Sverige har kritisert arbeidsgiveren til den avdøde kvinnen for å ha sendt ambulansen på oppdraget hvor hun ble drept. De mener det er et utbredt problem at ambulansepersonell sendes til adresser med voldsrisiko.

Det mener også Silje Ringlund, lederen for Ambulanseforbundet i Delta.

– Jeg er dessverre ikke overrasket, og det sier noe om hvor vi står, sier hun til VG.

Hun forteller om daglige trusler mot norske ambulansearbeidere og at risikoen er like stor her. I helgen fikk hun melding fra en kollega som hadde blitt drapstruet tre dager på rad.

Lørdag fikk Ringlund et nyhetsvarsel fra VG om hendelsen i Sverige.

– Det sto ikke hvilket land, og da tenkte jeg umiddelbart at «nå har det skjedd».

Ringlund er enig med avdelingsoverlegen ved AMK Oslo om at det bør innføres nasjonale retningslinjer for å flagge pasienter.

Ambulansepersonell kan be om assistanse fra politiet, men også de har begrensede ressurser til å hjelpe til på disse oppdragene, sier hun.

Samtidig kan ikke ambulansearbeidere velge bort oppdrag.

– Vi kan si at vi ikke går inn hvis vi aner en form for trussel mot vår egen sikkerhet. Men vi er pliktige til å gjennomføre oppdraget. Så da er valget opp til oss: Skal vi stå utenfor og vente til politiet kommer, eller gå inn og vurdere selv?

– Det er kjempeskummelt og ikke holdbart i lengden.

– Har foreslått endringer

VG har stilt Helse- og omsorgsdepartementet flere spørsmål om dagens manglende lovgivning rundt flagging av farlige pasienter.

– Helsepersonell skal ha det trygt på jobb, det gjelder også ambulansepersonell, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng i en e-post til VG.

Karl Kristian Bekeng (Ap)

Statssekretær for helse- og omsorgsministeren.

Han sier det er viktig at fagfolkene får verktøy som bidrar til å forebygge alvorlige hendelser, men at det er de regionale helseforetakene som har det overordnede ansvaret for AMK-sentralene og ambulansetjenesten.

Dette svarer Helse- og omsorgsdepartementet

– Hva svarer dere til at manglende lovgivning utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko, som ledelsen i AMK Oslo frykter kan ende i drap?

– Helsepersonell skal ha det trygt på jobb, det gjelder også ambulansepersonell.

– Det er viktig at vi gir fagfolkene verktøy som bidrar til å forebygge alvorlige hendelser. Mulighet til å dele mer pasientinformasjon mellom ulike deler av helsetjenesten og med politiet kan bidra til det. Vi har forslått endringer i regelverket for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, som nå skal behandles av Stortinget.

– Forslagene skal sikre at helsepersonell får tilgang til nødvendige helseopplysninger, samtidig som vi overholder reglene for taushetsplikt. Det vil gi mer kunnskap om pasientene man møter.

– Er dere enige i at manglende lovverk og manglende system for deling av informasjon, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for helsepersonell?

– Vi arbeider kontinuerlig for at regelverket og de nasjonale tekniske løsningene skal være tilpasset behovene og endringer i samfunnet. Dette viser de foreslåtte endringene i reglene om taushetsplikt og deling av pasientopplysninger. Et annet eksempel er videreutvikling av Nasjonal kjernejournal som gjør det lettere å dele relevant informasjon.

– AMK opplyser om at ambulansepersonell i Oslo-distriktet utsettes for vold og trusler nærmest daglig. Hvor alvorlig tar dere det?

– Vold og trusler tar vi på stort alvor. Helsepersonell skal ha det trygt på jobb, det gjelder også ambulansepersonell.

– Det er de regionale helseforetakene som har det overordnede ansvaret for AMK-ene og ambulansetjenesten, og arbeidsgiveransvaret vil normalt tilligge et av landets helseforetak/sykehus. Det er virksomheten som har arbeidsgiveransvaret som har det overordnede ansvaret for å sørge for nødvendig opplæring og kompetanse i tjenesten, og at arbeidstagerne har et forsvarlig arbeidsmiljø og så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler.

– Kommer dere til å se på muligheten for å innfri de kravene som stilles? Hvordan vil det i så fall foregå?

– En del av de endringene vi nå foreslår møter disse ønskene, og i forbindelse med oppfølgingen av en stortingsmelding som omhandlet akuttmedisin denne våren skal det innhentes kunnskapsgrunnlag for verktøy for beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste. Det vil gjøre det lettere å vurdere en eventuell felles standard.

Tips oss illustrasjon