Slappere klimamål er en gave

1 week ago 9

TRYGVE PÅ BYTUR. Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum på kjøretur i Oslo.

Mange mener det er en ulempe for Norge at EU har vedtatt slappere klimamål enn oss. Det er motsatt.

Øystein Sjølie
Samfunnsøkonom

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

EU vedtok nylig nye klimamål, eller mer presist: utslippsmål. Tidligere hadde unionen et mål om å kutte utslippene med 55 prosent fra 1990-nivået i 2030, det samme som Norge. Nå skal de kutte med minst 66,25 prosent innen 2035.

Tidlig på sommeren vedtok Norge kutt på 70 prosent. Ved første blitt er det norske målet litt mer ambisiøst, uten at forskjellen er særlig stor.

Likevel har denne forskjellen fått Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til å utbryte at dette er tidenes tabbe i norsk klimapolitikk.

Også Høyre, som var med på det ubetingede vedtaket i sommer, har hisset seg opp. Partiets Bård Ludvig Thorheim sier at et likt klimamål gi norske bedrifter de samme rammebetingelsene som EU, noe som skal være en fordel. Arbeiderpartiet har tidligere hevdet at det er en fordel for Norge å ha det samme målet som EU.

Dette høres selvsagt tilforlatelig ut. Dessverre inneholder argumentet to fundamentale misforståelser.

For det første er det ikke noen fordel for norsk næringsliv å ha like rammebetingelser som EU, hvis alternativet er å ha bedre rammebetingelser. Politikerne som argumenterer for like klimamål mellom Norge og EU argumenterer gjerne for at strømprisene i Norge bør være lavere enn i EU i neste setning.

For det andre er ikke rammebetingelsene mellom Norge og EU like selv om vi i 2025 vil å kutte utslippene med samme prosentsats mellom 1990 og 2035. Hittil har Norge kuttet med 12 prosent siden 1990. EU har kuttet med nesten 40 prosent. Et «likt» mål i dag er alt annet enn likt.

EU OG NORGE. Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på møte i 2022.

Dette skyldes ikke at EU har hatt tøffere tiltak enn Norge.

Det skyldes at mye av utslippene til EU var lettere å kutte. De østeuropeiske medlemslandene hadde en stor og ulønnsom tungindustri i 1990. Mye ble lagt ned uten at det gikk utover velferden. Videre hadde EU mye kullkraft. Utslippene herfra kan kuttes ganske rimelig ved å erstatte den med gasskraft, eller enda bedre: Sol- og vind- og gasskraft.

Det er lett å være enig med Vedum i at det var en stor tabbe å vedta et så ambisiøst klimamål for 2035 i juni, men det var en tabbe uansett hva EU måtte gjøre eller ikke gjøre.

Misforståelsen om at målet for våre utslipp bør knyttes til EUs mål ble ytterligere illustrert av diskusjonen på Debatten på NRK torsdag 7. november.

Her deltok blant annet statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Astrid Hoem fra Arbeiderpartiet. I en diskusjon mot Frp og Sp, som begge ville la lavere utslippsmål, påsto Hoem at norske virksomheter ville stille bakerst i konkurransen hvis Norge ikke hadde strenge klimamål. Dette er også en utbredt misforståelse, og i slekt med det Høyre fremfører.

Det er selvsagt mulig å tenke seg at land med svak klimapolitikk kan rammes av en slags boikott, men det er ikke særlig sannsynlig.

Jeg har i alle fall ikke hørt om at europeisk forbrukere boikotter kinesiske eller amerikanske varer.

At EU har vedtatt et slappere mål enn Norge er ingen ulempe for oss. Det er tvert imot en fordel på flere måter.

Norge og EU har et samarbeid om klimapolitikken. Dette innebærer blant annet at vi har et felles kvotemarked for utslipp. Kraftkrevende industri, kraftproduksjon og oljeutvinning er underlagt disse kvotene. Med slappere EU-mål blir det flere såkalte slike kvoter tilgjengelige for norske kvotepliktige bedrifter.
Klimapolitikken gjør oss fattigere enn vi ellers ville vært. Slappere EU-mål gjør at EU-landene blir mer velstående, noe som alltid er en fordel for Norge, økonomisk og dermed også sikkerhetspolitisk.
Det norske klimamålet for 2035 er utopisk. For å nå dette målet må vi kutte utslipp med 3 tonn årlig i mange år på rad. Det er ikke registrert et eneste enkeltår så langt med stort kutt. At EU har vedtatt et betydelig slappere mål enn Norge, kan føre til at det en større realisme og kostnadsbevissthet trenger seg inn.

Klimapolitikken innebærer nemlig kostnader, kostnader for hele samfunnet.

Venstres Grunde Almeland forsikret i samme Debatten at vanlige innbyggere og bedrifter ikke skulle betale dette. I stedet skulle forurenserne betale! Det er umulig å unngå at ikke alminnelige folk må betale alt sammen, enten de forurenser eller ikke. Når Oslo kommune forbyr bruk av dieselgravemaskiner, blir boliger dyrere for hele samfunnet.

Skjønt realisme i EU ... EU har samtidig vedtatt at målet for 2040 er et kutt i utslipp på 90 prosent fra 1990. Det innebærer utslipp på under 1 tonn per innbygger. Det er bare verdens fattigste land som har så lave utslipp i dag. Det er vanskelig å forstå at så lave utslipp ikke så medfører omfattende energifattigdom, og store menneskelige kostnader.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.