- Norge har hatt økonomisk vekst, og husholdningenes økonomiske situasjon er positiv ifølge SpareBank 1.
- Det er en tendens til å male dystre bilder av Norges fremtid, men realiteten er mindre dramatisk.
- Helse og levestandard har forbedret seg over tid.
- Asle Toje advarer mot økonomisk og kulturell forfall, men disse bekymringene kan nyanseres med mer positive utviklingstrekk.
- Norge har høyt tillit, politisk stabilitet og inkluderende kultur. Det går generelt bra i landet.
«Utviklingen er særlig positiv for husholdningene», står det i årets siste ukebrev fra SpareBank 1.
Den setningen landet i innboksen min samme dag som jeg leste det som må være årets dystreste kronikk, signert forfatter og Nobelkomité-medlem Asle Toje.
«Vil Norge overleve det som kommer?» spør han rett og slett i Aftenposten.
Hva er dette for noe, spør du sikkert?
Toje trekker linjer til Romerrikets fall, faktisk.
Han mener norsk kultur er i ferd med å forvitre, og at vi har en økonomi «i dyp ubalanse».
Og visst er det lov å være bekymret, med all uroen er rundt oss.
2025 har vært et år der flere har konkurrert om å male det mørkeste bildet. Influencere og samfunnsrefsere forteller oss at gullalderen er forbi.
Men man skal være ganske nevrotisk og ha en ensidig mediediett for å gå rundt å tro at Norge er det landet som senker seg selv.
Det går tross alt ganske bra i Norge.
Noen av kritikerne har likevel poenger. Folk som økonom Martin Bech Holte og sløseridokumentarist Sindre Wiig Nordby har reist reelle diskusjoner om offentlig pengebruk og behov for reformer.
Men også de må rette feil og har godt av å bli nyansert.
På TikTok er nivået et annet. Der finnes et hylekor som lever av sinne, algoritmer og skråsikkerhet.
Her om dagen refset «Baris-Breivik» regjeringen uten at han skjønte hva han pratet om.
Litt i samme gate finner vi den nevnte Toje, som har mange følelser, men få konkrete eksempler det er lett å diskutere. Teksten er ullen, noe som gjør det vanskelig å vite om han skriver om Espen Barth Eide eller Sigurd Jorsalfare.
Men la oss se litt på hvordan det står til, og begynne med økonomien.
Europa er fortsatt den regionen i verden som har hatt høyest levestandard i moderne tid. Særlig Øst-Europa har hatt sterk økonomisk vekst de siste årene. Det er flere problemer, men ikke et kontinent i fritt fall.
I Norge har en gjennomsnittlig innbygger fått nær 50 prosent mer å rutte med per måned siden år 2000. Ja, snittet skjuler forskjeller. Ja, boligpriser og renter har truffet ulikt. Og ja, det er blitt vanskeligere å etablere seg på enkelte steder, særlig i pressområder.
Likevel er husholdningenes sparing tilbake på mer normale nivåer. Mange har igjen økonomisk handlingsrom.
Det store flertallet har fått det bedre over tid. Det synes også. Vi spiser mer og bedre mat enn før. Det var ikke japansk luksusbiff i frysedisken på min Rema for 20 år siden.
Også helsen er bedre, sykdommer kureres, tennene er friskere, levealderen øker.
Den økonomien i «dyp ubalanse» som Toje beskriver, er ikke lett å få øye på. SpareBank 1 peker på at Norge går i betydelig handelsoverskudd med utlandet, rundt 1,3 milliarder kroner i netto overskudd per dag.
Ja, veksten er lavere enn før. Men det betyr ikke at det går nedover. Det betyr at det ikke går like mye opp som tidligere. Når andre land vokser raskere enn oss, er det ofte fordi de starter fra et lavere nivå.
Så var det kulturen. Toje mener den forvitrer, også her uten å være særlig konkret. Hva betyr det?
Han nevner kort to eksempler: språket og fødselstallene.
Og de lave fødselstallene er et problem. I fjor gikk faktisk fruktbarheten litt opp i Norge, men er likevel alt for lav.
Hva gjør vi? Det er ikke noe enkelt svar på det. Det er ikke noe spesielt med norsk kultur. Det er slik over store deler av verden, også i USA, som har kompensert med mer innvandring.
Det har ikke vært like lett i Europa. Men får vi integreringen av ukrainerne nå, blir flere en del av fellesskapet.
Språket ser i alle fall ikke ut til å forsvinne. Norsk brukes av nesten hele befolkningen hver dag.
Og nettopp fellesskapet, det fungerer ganske godt. Norge har sterke, ukorrupte institusjoner, en velfungerende rettsstat, høy tillit og politisk stabilitet. Dette er ikke kjennetegn på et samfunn i kulturell oppløsning.
Samfunnsrefserne har likevel rett i at mye kan bli bedre. Vi kunne ha fordelt rikdommen jevnere, bygget færre dyre signalbygg, fått mer igjen for skattepengene og gjort eldreomsorgen bedre. Økonomisk kriminalitet og gjengkriminalitet er en bekymring.
Innvandringen bør ned, fordi integrering tar tid. Dette er ingen liten utfordring.
Men Toje henter i denne teksten hjem MAGAs fortelling om et Europa i forfall.
Det minner om visepresident JD Vance som talte om Europas indre fiende. Heller ikke i Norge er det Putin og Trump som er problemet, ifølge Toje. Det er norske eliter.
Han skriver at han vil «belønne patriotisme», samtidig som han rakker ned på norsk kultur.
Det i et land med svært patriotisk tradisjoner, som vår inkluderende nasjonaldag. Hvert år går 17. mai-togene fulle av barn i bunad og flagg, også barn med foreldre som ikke er født her.
Det er vanskelig å se dette som et tegn på kulturelt forfall.
aJabNecLitt
Paradokset er dette: De som advarer sterkest mot tap av tillit, bidrar selv til å svekke tilliten ved å spre mistillit og dommedagsfortellinger.
Sannheten er at det humper og går i Norge. Fra høyre til venstre har Norge politikere som forsøker å styre landet så godt de kan.
Ja, det er av og til to skritt frem og et tilbake.
Likevel, vi er for tiden på et bedre sted økonomisk. Og historien slutter ikke i 2025. På riktig lang sikt skal alt dø.
Men Norge er ikke Romerriket. Vi er et ganske vanlig, rikt og rimelig velfungerende land på vei inn i 2026.
Les også: Putin elsker dette
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

2 hours ago
4











English (US)