6 hours ago
2
Storslått utsikt mot Austdalsbreen øverst i Jostedalen. (Foto: Ane K. Engvik)
2025 er FNs internasjonale år for brebevaring. I dette århundre med naturtap, er verdens isbreer blant naturtypene som svinner raskest.
Mektigheten i å se isbreene henge øverst i landskapet, opplevelsen å vandre på breen. Storslått utsikt over hvite platåer som former langstrakte vidder. Enorme mengder is som fyller daler, som gedigne bulldosere i sakte driv plukker med seg alt den finner på sin ferd. Isbreer som gjennom årtusener har formet landskapet vårt med lange fjorder, dype daler og spisse fjell.
Å bevege seg inn i isen i et eventyrlig landskap fullstendig annerledes enn det vi vanligvis har rundt oss. Hvor glatte vegger med blått lys-skinn, tårn og pinakler former naturens egne katedraler. Og selv om vi står godt plantet i isen med stegjern, bundet inn i et taulag, får vi fryktgytende følelse når vi titter ned i trange smeltevannskanaler og dype bresprekker.
Dessverre er det denne naturen som forsvinner rett foran øynene våre
Det er helt naturlig at brevannet om sommeren fosser av gårde, gjennom smeltevannskanaler og ut for bremunningen i vill fart. Men når vi observerer den enorme tilbaketrekningen av brefronten, er det et varsku om naturtapet som er i gang.
Både forskerne og breførerne har observert de samme endringene gjennom mange år nå. Forskerne gjennom å måle is-overflaten og hastigheten breene beveger seg med, både på bakken og ved hjelp av satellitt-data. Breførerne som tydelig ser isen tilbaketrekning fra år til år til år. Som opplever at det blir lenger å gå opp til breene for hvert år som går. Og som skjønner, at om dette får fortsette, blir brefronten snart utilgjengelig for alle som ønsker å oppleve dette unike naturmiljøet av et mektig islandskap.
En bre vil trekke seg tilbake når mer is smelter i løpet av sommerhalvåret enn tilvarende mengde nedbør faller som snø i løpet av vinterhalvåret.
Vi levde i håpet, når forskerne spådde klimaendringene med økte nedbørsmengder, at den skulle falle som snø slik at breene økte. Men de kalde periodene med snøfall har snevret seg inn, også i høyden på toppen av breene.
I stedet blir vi motløse når vi for hvert år som går ser brefronten smelte vekk.
Europeiske breer forsvinner raskest
Forskerne har registrert og fulgt med på verdens isbreer over år og tiår, og observerer endringer i både volumet og utstrekningen av isen. Nye datasammenstillinger publisert i tidsskriftet Nature viser at breene globalt har tapt 5% av volumet sitt siden år 2000. Det er mest dramatisk i Sentral-Europas, hvor tapet er på 40 prosent. For disse breene oppleves det lite håp. Selv om det står litt bedre til hos oss, er fremdeles et volumtap på 14% over samme periode i Skandinavia.
Når breene smelter er natur-restaurering umulig
En rask nedsmelting av isbreene fører til økning i ras, påvirker økosystemer, ferskvannsressurser og energi-infrastruktur.
Men aller mest, med en slik fart som breene minker nå, er det et enormt naturtap som skjer rett foran øynene på oss.
Norge har sluttet seg til FNs naturavtale, hvor alle verdens land avtalte å bevare 30% av all natur, og hvor natur-restaurering er en del av avtalen.
Men nedsmeltingen av breene har vi ingen kontroll på og en restaurering er umulig. Selv om verdens land samtidig jobber for å bremse klimaendringer, må det langt mer til for å kunne redde det unike naturmiljøet som breene representerer.
Skynd dere ut
Det er fremdeles mulig å oppleve breenes mektig her i Norge. Kanskje er en større isbre ikke langt unna deg. Både i Nord- og Sør-Norge har vi flott brearmer som fremdeles egner seg for tur.
Men gå ikke nær eller opp på breen uten at du har den kunnskapen som skal til for å ferdes trygt. Langs en brefront vil store isblokker kunne plutselig løsne. En isbre er full av dype sprekker og trange smeltevannskanaler. Å vandre på breen krever kunnskap om isforholdene og bruk av tau og sikringsutstyr.
Heldigvis har vi dyktige breførere som trygt vil ta oss med på tur. Som kan lede oss opp på breen og gjennom eventyret av is. Som kan gi oss et utsyn over fjellandskapet som vi aldri vil kunne oppleve uten nettopp isbreene. Og kanskje blir du inspirert til å delta på et brekurs selv.
Fra eventyrlandet Bøverbreen på Sognefjellet. (Foto Ane K. Engvik)
I Norge har vi flere iskapper som fremdeles danner mektige øde vidder så langt øye kan se. Kanskje kan vi øyne håp om at litt av denne naturen kan bevares, også hjemme hos oss.
Dette året, 2025, FNs internasjonale år for brebevaring, er nettopp det vi trenger nå, for å sette fokus på det enorme naturtapet som skjer. Fra nå vil dagen 21. mars rette oppmerksomheten mot verdens isbreer.
Les gjerne: Community estimate of global glacier mass changes from 2000 to 2023. The GlaMBIE Team. Nature 2024, Nve.no: Den første internasjonale bredagen markeres 21. mars - NVE
English (US)