Skyldte ti millioner til søsterorganisasjon

2 hours ago 2

Da en stor giver stilte spørsmål ved Bellonas økonomiske disiplin, skal miljøstiftelsen ha mistet en avgjørende finansieringskilde. Nå kjemper de for å unngå konkurs.

Sveinung Rotevatn, dalig leder i Bellona, og styreleder Frederic Hauge.

I flere år har miljøstiftelsen Bellona brukt penger de er forpliktet til å gi videre til stiftelsens søsterorganisasjon i Europa.

Ifølge grunnlegger Frederic Hauge har dette fungert som interne lån, og var ikke et problem så lenge lånene ble gjort opp slik det var budsjettert. Men høsten 2025 ble det klart for styret i Bellona at de måtte ta grep.

I stedet for å betale ned gjelden hadde Bellona i Norge brukt mer og mer av pengene som skulle til kontoret i Brüssel. Ved slutten av fjoråret hadde gjelden vokst til 10 millioner kroner, ifølge Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn.

Gjelden fra 2025 er nå nedbetalt, men i mellomtiden har Bellona bygget opp ny gjeld til Europa-kontoret, opplyser de.

Digitale plakater av Bellona sin Spleis-aksjon pryder blant annet Stortinget T-banestasjon.

Dette er ifølge Hauge og Rotevatn deler av bakgrunnen for at den 40 år gamle miljøstiftelsen står i fare for å gå konkurs. Bellona sier de trenger åtte millioner friske kroner innen førstkommende mandag, og har opprettet en innsamlingsaksjon.

Til nå har de fått inn i overkant av tre millioner kroner fra innsamlingen og løfter fra næringslivet, sier Hauge og Rotevan.

Stor giver ble bekymret

Bellona er finansiert av private givere, myndigheter, stiftelser og næringslivet. Fordi Bellona i Norge skyldte penger til Europa-kontoret, og hang etter med årets overføringer, ble en av deres største givere bekymret for at de ikke hadde god nok kontroll på økonomien.

Giveren pauset derfor en donasjon på 20 millioner kroner, sier Hauge.

Dette og andre forsinkede utbetalinger er ifølge Rotevatn den utløsende årsaken til Bellonas akutte pengekrise.

Rotevatn forklarer til E24 at giveren, en klimastiftelse opprettet av det britiske hedgefondet Quadrature, var bekymret for om Bellona kunne oppfylle vilkårene for tildelingsavtalen på grunn av den pressede økonomiske situasjonen.

Kommunikasjonssjef i Quadrature Climate Foundation (QCF), Catrin Thomas, skriver i en epost til E24 at de ikke vil kommentere saken.

Ifølge QCFs nettsider ga de i 2024 to tildelinger på til sammen 72 millioner kroner til Bellona. Disse utbetales over tre år, sier Rotevatn.

Deler av summen er øremerket Bellonas kontor i Brüssel og aktivitetene deres i Europa.

– Nå har de stilt spørsmål ved vår evne til å kunne gjøre opp, sier Hauge om giveren.

Venter på penger fra UD

Hauge understreker at det ikke bare var gjelden til kontoret i Brüssel som gjorde den britiske stiftelsen bekymret. Bellona kunne heller ikke vise til inntekter fra to tilskuddsordninger de vanligvis har fått av norske myndigheter på vårparten, sier han.

Hauge sier at dette er penger Bellona har mottatt i årevis som støtte fra myndighetene for deres arbeid i Nordområdene og atomsikkerhet i Russland og Ukraina.

– Det skyldes flere forhold. Det er først og fremst vårt eget ansvar, så jeg vil ikke legge ansvaret over på myndighetene for at vi ikke har fått disse midlene avklart enda.

Ifølge Hauge har Bellona ennå ikke fått bekreftet disse beløpene for 2026.

Det er Utenriksdepartementet som forvalter tilskuddsordningene Hauge sikter til. De beklager overfor E24 at begge ordningene er forsinket i år.

– Samtidig er det viktig å understreke at ingen har krav på tilskuddsmidler, skriver kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Haavardsdatter Lunde i en epost til E24.

Konkurstrussel fra Europa-kontoret

Ifølge nisjeavisen Energi og Klima var det Bellonas kontor i Europa - en selvstendig juridisk enhet registrert i Belgia - som truet med å sende den tradisjonsrike, norske miljøstiftelsen til skifteretten.

Rotevatn sier til E24 at de enige om en betalingsplan som innebærer at Bellona i Norge skal overføre i overkant av tre millioner kroner til Brüssel-kontoret hver måned resten av 2026.

Bellonas samlede forpliktelser og gjeld til Europa-kontoret er på 23,3 millioner kroner, skriver Energi og Klima.

Rotevatn understreker at konkursfaren per nå ikke skyldes gjelden og forpliktelsene overfor Europa-kontoret, men at de ikke klarer å dekke løpende utgifter.

Hauge og Rotevatn sier de er sikre på at Bellona klarer å innfri forpliktelsene sine dersom de kommer seg gjennom krisen. De sier at Bellona venter millioninntekter i løpet av sommeren – i tillegg til de forsinkede tilskuddene Bellona håper å motta fra myndighetene.

– Hvem er det som har ansvar for at Bellona har havnet i dette uføret?

– Til syvende og sist så er det styret som har ansvar, sier Hauge, som gikk inn som styreleder i desember i fjor.

Flere mister jobben

Både Hauge og Rotevatn sier at Bellona tok grep for å redde økonomien allerede forrige høst. De har nå varslet internt om at seks til ni årsverk skal kuttes, og ansatte har fått beskjed om at de kan bli permittert.

Overfor VG har Rotevatn tidligere fortalt at ansatte ennå ikke har fått lønn i mai.

2024-regnskapet til stiftelsen viser at de hadde 34 årsverk. Lønnskostnadene var på 32 millioner, opp fra 27,9 millioner året før.

Regnskapet til Bellona for 2025 ligger fortsatt hos revisor, opplyser Rotevatn. Bellona-duoen sier de nå har 100 ansatte, hvor 38 av dem tilhører organisasjonen i Europa.

Read Entire Article