Skulle veie opp for E6-utbygging — nå vil Nye Veier droppe miljøtiltaket

– Nå står vi på Langøya. Lenger ned her så har vi Grytøya. Vi hadde òg øyer som heter Krikøya og Rønningsøen. Og nedenfor Blåbrua så hadde vi Bronsøya. Og lenger opp i deltaet så har vi Romsdalsøya.

Det er ikke så mye som minner om et øyrike der forsker Jon Museth i Norsk institutt for naturforskning (NINA) står på et stort jorde i det som en gang var deltaet i Gausa.

Sammen med Morten Aas fra Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) drømmer han om at elva skal restaureres.

– Det vil bli ei mye bedre fiskeelv. Og du vil få forbindelse mellom elva og den gamle elvesletta som vil være viktig for å ta vare på flommarksvegetasjonen, som er helt unik i dette området, sier Museth.

Og legger til at vannhastigheten vil reduseres ved å åpne opp igjen elva. Det vil minske faren for alvorlig skade på bruer og veier ved flom.

Morten Aas i FNF sier naturvernorganisasjonene har store forventninger til prosjektet, både for naturen selv og for friluftslivet.

– Her er det store muligheter for elva og elveløpet. For fiske, men òg for naturmangfoldet.

Jon Museth og Morten Aas ved Gausa. På tidlig 50-tall ble masse flyttet fra elva og opp på sidene for å gjøre den mer velegnet for tømmerfløting.

Kompensasjon for E6-utbygging

Fra 1947 finnes det flyfoto av hvordan Gausaelva opprinnelig så ut.

Men kun noen få år senere ble bulldosere brukt til å lage en kanal for å gjøre elva mer egnet til tømmerfløting.

Resultatet ble at det viktige deltaet tørket ut.

Sammenligning av to bilder

1947

Etter

Flyfoto fra 1947 og 2024 viser hvordan elva har endret seg etter at den ble tilrettelagt for tømmerfløting.

Foto: Norge i bilder

3 kilometer lenger sør ligger det omstridte området der ny E6 nå bygges tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat.

Som en del av prosessen med å bygge E6 gjennom Lågendeltaet har det blitt satt krav om en rekke kompenserende tiltak.

Et av dem var at Nye Veier skulle vurdere en fullskala restaurering og vern av Gausadeltaet.

Nå sier Nye Veier at de mener dette blir for kostbart og komplisert.

Det får forkjemperne for Gausa til å reagere.

– Hvis man får trukket inn den rette kompetansen her, og får til et godt samarbeid mellom ulike etater, så bør dette være fullt mulig å gjennomføre, sier Museth i Nina.

– Det er kanskje ikke overraskende at det er Nye Veiers konklusjon, men hvis politikken, altså regjeringa og departementene, havner på samme konklusjon, da er jeg bekymra. Det er en fallitt, sier Morten Aas i FNF.

– Langt ut over det som er nødvendig

Samferdselsdepartementet vurderer nå i samråd med Klima- og miljødepartementet oppfølging av Nye Veiers anbefaling og ønsker ikke å la seg intervjue om saken nå.

– Det har et stort restaureringspotensial. Der skal vi reetablere flommarksløp, vi skal bygge ny flomvoll et annet sted som gjør at flomskogområdene kommer tilbake til sin naturlige tilstand, sa daværende miljøvernminister Espen Barth Eide da prosjektet ble presentert sommeren 2023.

Nye Veier mener de har en god begrunnelse for sin konklusjon.

– Tiltakene har god effekt, men kostnadene og risikoen ved å gjennomføre det, er altfor høy, sier prosjektleder i Nye Veier, Jarle Kristian Tangen.

– Hva er prislappen?

– Foreløpig et tall i området minimum 300–400 mill. kroner vil det koste å gjennomføre alle tiltakene vi har sett på som kan ha god effekt.

Årsaken til den høye kostnaden er blant annet det praktiske arbeidet som må gjøres for å restaurere elva, erstatning til grunneiere for tap av landbruksareal og flomsikringstiltak. I tillegg mener Nye Veier eventuelle tiltak må følges opp i lengre tid etter gjennomføring, for å kartlegge i hvilken grad den ønskede økologiske effekten er oppnådd.

Nye Veier mener derfor en fullskala restaurering går langt ut over det som er nødvendig for å kompensere for konsekvensene av utbyggingen av ny E6 gjennom Lågendeltaet.

Og viser til lista over alle de kompenserende tiltakene som allerede er planlagt, og som de mener er god nok kompensasjon:

– Konsekvensen hvis det gjøres en beslutning om at vi skal gå videre med prosjektet, er at vi må ta de pengene vi får fra staten for å bygge vei. Da blir det mindre penger til å bygge trafikksikker vei, sier Tangen.

Statens veiselskap mener likevel det er riktig å gå videre med en prosess for å verne Gausadeltaet slik det er i dag.

Bekymret for naturrestaurerings-mål

Jon Museth i NINA og Morten Aas fra FNF har tatt turen helt nederst i deltaet der Vesle-Gausa nå er lagt i rør under dagens rundkjøring.

Det er 17–18 meter bredt under gangbrua og god plass for det som en gang var en sideelv til Gausa.

Museth mener fordelene ville vært store for vårgytende fiskearter som vederbuk og mort om elva ble åpnet igjen. Samtidig ville det hatt en flomforebyggende effekt.

Han minner om at Norge har forpliktet seg, gjennom FNs naturavtale fra 2022, å restaurere 30 prosent natur innen 2030.

– Hvis det her skal stoppe oss og de utfordringene her, så er jeg ikke spesielt optimist på at vi skal klare å nå de målene, sier Museth.

Morten Aas mener restaurering av elva bør være en enkel sak sett opp mot den massive E6-utbyggingen som foregår i Lillehammer-området for tida.

– Det er bare prat om en politisk vilje. Hvis regjeringa mener noe om naturrestaurering så er dette her et enkelt prosjekt å ta, sier han.