2 days ago
6
Emilie Mehl: Regjeringen tar den organiserte kriminaliteten og trusselen om rekruttering til kriminelle nettverk svært alvorlig. Det bærer også straffenivået for slik kriminalitet preg av. Straffeloven inneholder flere bestemmelser som legger til rette for at organisert kriminalitet kan straffes strengt.
De nasjonale og internasjonale kriminelle nettverkene skal ikke få fotfeste i Norge. Vi følger opp Hurdalsplattformen og styrker justissektorens arbeid mot kriminelle nettverk nasjonalt, og gjengkriminalitet særlig i Oslo.
Som et resultat av kriminalitetsutviklingen internasjonalt og i Norden, mottar kriminalomsorgen flere innsatte som tilhører et kriminelt nettverk. Kriminalomsorgen skal kartlegge bakgrunnen til den domfelte, og her inngår blant annet nettverkstilhørighet. Funn i kartleggingen skal vektlegges når det besluttes hvor personen skal gjennomføre straff eller varetekt. Plasseringen skal også ta hensyn til mulighet for bevisforspillelse og påvirkning av andre i samme straffesak, sikkerheten for andre innsatte og til personen, som selv kan være truet eller presset fra kriminelle nettverk. Plassering av den enkelte domfelte må derfor bero på individuelle og sikkerhetsmessige vurderinger. Det skal ikke underslås at det er en utfordring for kriminalomsorgen å plassere innsatte på en måte som forhindrer konflikter mellom nettverk og forebygger nyrekruttering. For å lykkes forutsettes det blant annet et kontinuerlig samarbeid og en tilstrekkelig informasjonsutveksling med bl.a. politiet, for å sikre en sammensetning av innsatte i kriminalomsorgens enheter som ikke øker risikoen for farlige og uønskede hendelser, deriblant rekruttering.
Innlandet fengsel avdeling Kongsvinger er særlig tilrettelagt for innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Den ble etablert som en avdeling for utenlandske innsatte i 2012, og huser utenlandske innsatte som er forventet uttransportert etter endt soning, eller som skal overføres til soning i hjemlandet. Når denne avdelingen har fullt belegg, må kriminalomsorgen også kunne ta i bruk gjeldende fengselskapasitet og andre enheter til utenlandske innsatte. En spredning av innsatte med bopel i Norge på grunn av nettverkstilhørighet utfordrer nærhetsprinsippet om at personer skal gjennomføre straff og innsettes i fengsel nær sitt hjemsted, men gjør seg ikke gjeldende for utenlandske statsborgere ikke har fast bopel i Norge.
I begrunnelsen for representantens skriftlige spørsmål er det vist til ulike mulige tiltak som kan iverksettes. Jeg bemerker at i tillegg til egen avdeling for innsatte, kan kriminalomsorgen bruke ulike former for kontrolltiltak for å hindre rekruttering, blant annet kontroll av besøkende, korrespondanse og telefonsamtaler og undersøkelser av innsatte, innsattes rom og eiendeler. Å innføre nye eller strengere kontrolltiltak i fengslene er inngripende tiltak, og krever et klart rettslig grunnlag, må være nødvendig, forholdsmessig og basert på gode vurderinger. Mer individuell oppfølging og tilstedeværelse av ansatte i fellesskapssituasjoner vil imidlertid kunne gi mye av den samme effekten som økte kontrolltiltak, i tillegg til trygghet for alle innsatte. For å sikre en tett individuell oppfølging, er det viktig å styrke bemanningen. Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen har over tid vært anstrengt, noe som har ført til en reduksjon i bemanningen. Regjeringen har derfor styrket kriminalomsorgens budsjett hvert år, og for 2025 er det foreslått en økning i kriminalomsorgens budsjett på 150 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til å opprettholde aktivitetsnivået og øke bemanningen i fengslene.
Rekruttering til kriminelle nettverk er også en utfordring blant de yngste. Mindreårige er både ekstra sårbare når de kommer i kontakt med straffesystemet, og ekstra mottakelige for påvirkning utenfra. Som en del av satsingen mot barne- og ungdomskriminalitet foreslår regjeringen derfor i tillegg 145 millioner kroner i 2025 til å bedre kapasiteten for mindreårige i kriminalomsorgen. Dette vil legge til rette for nødvendig spredning av mindreårige for å ivareta deres sikkerhet, samtidig som vi forebygger rekruttering til kriminelle miljøer.
For å kunne møte utfordringen som rekruttering til kriminalitet gir oss, må hele justissektoren samarbeide. I forbindelse med statsbudsjettet for 2025 lanserer regjeringen derfor «Gjengpakke 2». Regjeringen foreslår å sette av 2,8 milliarder kroner til grunnfinansieringen av politiet noe som er en vesentlig forsterkning av politiets evne til å iverksette tiltak mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Styrkingen setter også politiet i stand til økt forebygging, mer tilstedeværelse og bedre beredskap i prioriterte områder. Det er et tett og godt politisamarbeid mellom Norge og Sverige og politiet vurderer fortløpende situasjonen i lys av trusselbildet. Kriminelle nettverk og gjenger har ingen plass i det norske samfunnet, og satsningen på politiet er et tydelig signal om dette.
English (US)