Dokument nr. 15:2385 (2024-2025)
Innlevert: 01.06.2025
Sendt: 02.06.2025
Besvart: 16.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): De arktiske områdene er viktigere i geopolitiske betraktninger enn noensinne, og flere nasjoner, deriblant stormakter kjemper for økt tilstedeværelse, mens Norge går motsatt vei på Svalbard.
Kan statsråden avklare om regjeringen har tatt innover seg den økte interessen for nordområdene, avklare om regjeringen planlegger å videreføre kullgruvedriften og åpne nye gruver, samt om- og hva regjeringen planlegger å gjøre med de skyhøye energikostnadene for husholdninger og næringsliv i Longyearbyen?

Begrunnelse

For husholdningene i Longyearbyen er energikostnadene er blitt svært høye (på toppen av landets høyeste kostnader til tekniske tjenester, flybilletter som har økt 55% siste 4 årene, matpriser, og et generelt kostnadsnivå som er skremmende), og beboere merker økningene godt. Dette vises tydelig befolkningsstatistikken; nordmenn drar til Longyearbyen for et kort eventyr, men flykter raskt ned igjen til fastlandet.

Færre norske skal det bli, for kullgruvene planlegges nedlagt iløpet av 2025 og resultatet blir enda færre norske arbeidsplasser på øygruppen og svekket tilstedeværelse. Dette samtidig som man ser en økt interesse globalt for arktiske forhold, utenom fra Norges regjering tilsynelatende.

For næringslivet er det uholdbart at man ikke har noen forutsigbarhet rundt energipriser og strømstøtten, og energiplanen for Longyearbyen med utfasing av kullkraftverket til fordel for diesel, sol og vind kan vanskelig betegnes som en suksess sålangt. Strømprisene er mangedoblet for alle strømkunder, og næringslivet har fått videresendt brorparten av regningen.
Regjeringen har gitt strømstøtte til Longyearbyen over nysalderingen, revidert og for 2025 over Statsbudsjettet - men det er ingen som kan si om det kommer noe for 2026, eller hvor mye. Forutsigbarhet er altså ikke å spore.

EØS-regelverket gjelder ikke på Svalbard, så strømstøtten er fordelt på både næringsliv og husholdninger.

I Svalbardmeldingen (2024) sa regjeringen at de ønsket å innføre insentiver for å få nordmenn til å ta opphold og til bli boende på Svalbard. Det er svært interessant å få belyst de overnevnte spørsmål ihht dette.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen la 31. mai 2024 frem Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard. Helhetlige meldinger til Stortinget om svalbard, såkalte svalbardmeldinger, legger grunnlaget for en stabil og forutsigbar forvalting av Svalbard, og legger føringer for aktiviteten i tiden fremover. Svalbard er en viktig del av Norge, og det har alltid vært sterke nasjonale interesser knyttet til forvaltningen av Svalbard. Svalbardmeldingen fra 2024 reflekterer dette. Meldingen beskriver mål, utfordringer og mulige tiltak for Svalbard fremover.
Siden den forrige svalbardmeldingen ble lagt frem i 2016, har Longyearbyen i enda større grad endret seg fra et samfunn basert på gruvevirksomhet til et mer moderne familiesamfunn med et differensiert næringsliv. Samtidig har befolkningen vokst, og sammensetningen endret seg. Svalbard er preget av økt aktivitet, og interessen for å ta i bruk Svalbard i forbindelse med forskning øker, også fra det internasjonale forskningssamfunnet. Endringene på Svalbard skjer samtidig med endringer rundt Svalbard. Klimaendringene utgjør en viktig del av dette, da et varmere klima tilgjengeliggjør kystområdene i større grad enn tidligere. Den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt og i Norges nærområder er preget av et større alvor og er mer uforutsigbar enn tidligere. Disse utviklingstrekkene utgjør bakgrunnen for svalbardmeldingen som ble fremlagt i fjor, og som et samlet Storting har sluttet seg til. I meldingen trekker regjeringen frem to hovedspor for forvaltningen av Svalbard fremover. Disse er henholdsvis sterkere nasjonal kontroll og statlig styring med Svalbard, og styrking av familiesamfunnet i Longyearbyen for å opprettholde norske samfunn på øygruppen.
Staten driver ikke kullgruvevirksomhet eller annen gruvevirksomhet på Svalbard direkte. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er imidlertid eier av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) som blant annet driver kullvirksomhet i Gruve 7. Spørsmål om aktiviteten i selskapet bør i utgangspunktet rettes til næringsministeren. Som ansvarlig statsråd for koordinering av svalbardpolitikken svarer jeg allikevel ut spørsmålet om gruvedrift på vegne av regjeringen. Som det fremgår av svalbardmeldingen fra 2024 har Store Norskes gruvevirksomhet på Svalbard blitt gradvis redusert de siste årene. Styret i Store Norske har vedtatt at driften i Gruve 7 skal opphøre sommeren 2025. Store Norske vil fortsatt være en sentral aktør på Svalbard og utvikle sin virksomhet i tråd med statens mål som eier og på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Det fremgår av svalbardmeldingen at regjeringen har som intensjon at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, for eksempel gjennom Store Norske, og avklare ansvaret for energiforsyningen så snart som mulig.
Longyearbyen lokalstyre, som eier av Svalbard Energi AS og ansvarlig for energiforsyningen i Longyearbyen, vedtok i 2023 å avvikle kullkraftverket fra 1983, for øvrig landets eneste. Energi har siden da blitt produsert med diesel.
Produksjonskostnadene for energi har steget, bl.a. som følge av at innsatsfaktoren diesel har økt i pris. Som konsekvens av dette har også energikostnadene for kundene steget. For å tilrettelegge for reduserte energipriser i Longyearbyen har regjeringen foreslått å bevilge til sammen 279,7 mill. kroner i støtte til formålet i årene 2023-2025, til både husholdninger og næringsliv. Senest i forbindelse med innføringen av Norgespris for strøm for husholdninger fra 1. oktober 2025 har regjeringen foreslått å bevilge midler til Longyearbyen lokalstyre slik at strømprisen for husholdninger kan reduseres ytterligere, og tilsvare strømprisen for samme kundegruppe på fastlandet inkl. mva. og nettleie. Budsjettopplegget for 2026 vil bli presentert for Stortinget på vanlig måte gjennom fremleggelsen av Prop. 1 S (2025-2026) Svalbardbudsjettet.