Dokument nr. 15:2721 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 01.07.2025
Besvart: 04.07.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvilke nye grep vil justis- og beredskapsministeren ta fremover for å følge opp Voldtektsutvalgets knusende dom over myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe voldtekt, og når vil de komme?

Begrunnelse

I vår vedtok Stortinget endelig endringer i straffelovens bestemmelser om voldtekt, som sikrer at sex uten samtykke i ord eller handling er å regne som voldtekt. Det er en etterlengtet seier, og et svært viktig tiltak i arbeidet mot voldtekt.

Samtidig vil ikke dette tiltaket alene være nok til å forebygge og bekjempe voldtekt. Det kreves et helhetlig arbeid. I mars i fjor kom Voldtektsutvalgets utredning. Konklusjonene til utvalget var rystende. Systemet som skal forebygge og bekjempe voldtekt har, ifølge utvalget, store mangler i alle ledd, og utvalget fant få tegn til at myndighetene arbeider systematisk for å forebygge og bekjempe voldtekt. Utredningen er en knusende dom over myndighetenes mangelfulle innsats for å bekjempe voldtekt.

Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt at utredningen følges opp ved at det iverksettes helhetlige, konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. De omtaler utredningen som en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektsutsattes rettigheter. En helhetlig tilnærming der utfordringene og løsningene sees i sammenheng, er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sin sikringsplikt mot voldtekt. Tiltakene bør, ifølge NIM, inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet. Forebygging og bekjempelse av seksuallovbrudd prioriteres derfor høyt av denne regjeringen. Vi skal legge til rette for at det skapes en kultur der respekt for andres grenser er en selvfølge, og der vi ikke tolererer noen former for seksuelle overgrep.

Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen på dette feltet. Utvalgets utredning ble overlevert i mars 2024 og har deretter vært på bred offentlig høring. Flere av utfordringene som utvalget peker på følger vi opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Det gjelder blant annet tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, styrket forebygging og sist men ikke minst målrettet forskningsinnsats.

Voldtekt er også inntatt i mandatet til den tverrdepartementale gruppen som følger opptrappingsplanen og koordinerer gjennomføringen av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). En viktig del av gruppens arbeid fremover er å utvikle et nasjonalt forebyggingsprogram der voldtekt vil bli inkludert. Det vil sikre felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, samt helhet og langsiktighet i arbeidet.

Voldtektutvalget kom med flere anbefalinger for å styrke fornærmedes rettssikkerhet gjennom mer effektiv straffeforfølgning. Riksadvokatembetet har de siste årene, med jevne mellomrom undersøkt kvalitet i straffesaksbehandlingen i voldtektssaker, senest i 2024. Undersøkelsen avdekket en ikke ubetydelig ressursmangel på området i en del politidistrikter. Det ble anbefalt at ressurssetting av saksfeltet evalueres og at nødvendige tiltak blir iverksatt der det er behov. Funnen fra kvalitetsundersøkelsen følges opp med relevante tiltak fra Riksadvokaten og Politidirektoratet.

1. juli trådte «samtykkeloven» i kraft. Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak Arbeiderpartiets forslag om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Endringene vil styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, og legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffeutmåling i saker om seksuallovbrudd. Endringene legger til rette for en bedre forståelse av at «bare ja betyr ja» og at det å ha seksuell omgang med noen som gir uttrykk for at dette er uønsket er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten.

Jeg vil også legge til at departementet har igangsatt arbeidet med å evaluere ny voldserstatningslov. Evalueringen skal se nærmere på innvendingene som har blitt fremmet mot ny lov, blant annet i voldtektsutvalgets utredning. Evalueringsarbeidet er nå påbegynt og en endelig rapport skal leveres innen 1. juni 2026.

Samlet sett mener jeg vi er godt i gang med å følge opp utvalgets anbefalinger, men jeg ser også at vi fortsatt har utfordringer på dette feltet. Dette er utfordringer vi skal jobbe videre med fremover.