Dokument nr. 15:1440 (2024-2025)
Innlevert: 02.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 07.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Synes statsråden at også lokalpolitikere bør i lovverket få sterkere vern mot trusler slik at folkestyret har godt vern mot krefter som vil skade det?

Begrunnelse

Flere undersøkelser viser at trussler mot lokalpolitikere øker og dette er en trussel mot folkestyret vårt. Straffelovens paragraf 115 omtaler statsmaktene, men inkluderer ikke ledende lokalpolitikere. Det er flere eksempler på trusler mot lokalpolitikere som er blitt henlagt. Et nylig eksempel er ordføreren i Sør Varanger som etter kransenedleggelse på frigjøringsmonumentet opplevde trusler. Disse ble henlagt. I den tiden vi står i med både økt trusselbilde og viktigheten av å verne demokratier og folkestyret er det på sin plass å vurdere om flere av representantene for folkestyret vårt bør omfattes av ulike paragrafer som foreksempel 115 i straffeloven.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Først vil jeg understreke at jeg er enig i at trusler mot lokale folkevalgte må tas på største alvor. I tillegg til den store påkjenningen det innebærer for den enkelte å bli utsatt for trusler, vil slike hendelser også kunne ha større samfunnsmessige konsekvenser. Slike handlinger kan i ytterste konsekvens true demokratiet ved at personer trekker seg fra politiske verv, velger ikke å delta i samfunnsdebatten eller modererer sine utsagn. Selv om lokale folkevalgte politikere generelt må tåle motbør og mishagsytringer, er det uakseptabelt at de utsettes for trusler.
Riksadvokaten har i sitt mål- og prioriteringsrundskriv i senere år bestemt at det skal rettes særskilt oppmerksomhet mot trusler og andre straffbare ytringer rettet mot personer i egenskap av deres rolle som politikere eller samfunnsdebattanter. Rundskrivet angir hvilke saker som skal gis forrang av påtalemyndigheten ved ressursknapphet. Det påpekes at slike lovbrudd har alvorlige negative konsekvenser, ikke bare for den enkelte, men også for den frie meningsdannelse og det politiske liv. For 2025 er rundskrivet lagt om slik at færre lovbrudd listes opp da de alvorligste kriminalitetstruslene i samfunnet i stor grad har vært stabile over tid. Politiets innsats mot disse ligger i kjernen av samfunnsoppdraget og forventningene til politiet, og innsatsen på disse områdene må fortsatt være adekvat.
Straffeloven inneholder ingen straffebestemmelser som særskilt verner lokale folkevalgte. På lik linje med alminnelige borgere er imidlertid lokalpolitikere vernet av de alminnelige bestemmelsene i straffeloven om blant annet trusler (§§ 263–264), oppfordring til straffbar handling (§ 183), hatefulle ytringer (§ 185), hensynsløs atferd (§ 266), krenkelse av privatlivets fred (§ 267) og alvorlig personforfølgelse (§ 266 a). Dersom betydelige samfunnsinteresser settes i fare, kan trusler mot lokale folkevalgte etter omstendighetene også rammes av straffeloven § 117 om inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner.
Høyesterett har slått fast det i straffutmålingen skal reageres strengt på trusler som er rettet mot politikere, også lokale folkevalgte. I en avgjørelse om trusler mot en stortingsrepresentant (HR-2019-1922-A) ble det uttalt:
«Også utenfor anvendelsesområdet for straffeloven § 115, må det etter mitt syn reageres strengt på trusler som rettes mot politikere som deltar i den politiske debatten. Selv om de ikke er medlemmer av Stortinget, er også vern av dem sentralt for et fungerende demokrati.» Det er altså klart at lokale folkevalgte allerede har et sterkt strafferettslig vern mot trusler og andre straffbare ytringer, at overtredelser skal straffes strengt, og at etterforskning og iretteføring av slike handlinger prioriteres høyt. En utvidelse av virkeområdet til straffeloven § 115, som er plassert i kapittel 17 om vern av Norges selvstendighet og grunnleggende nasjonale interesser, reiser kompliserte spørsmål som i tilfelle må utredes nærmere. Før man eventuelt vurderer en slik endring, bør man etter mitt syn se nærmere på andre tiltak som kan bidra til å forebygge og forhindre denne type handlinger.
Ettersom representanten i begrunnelsen for sitt skriftlige spørsmål nevner flere eksempler på henlagte trusselsaker som involverer lokalpolitikere, vil jeg til slutt påpeke at det heller ikke er gitt at en slik utvidelse vil føre til færre henleggelser. Som nevnt foran er trusler mot lokale folkevalgte allerede belagt med straff.